Color Air
| Color Air | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| IATA: CL – ICAO: CLA | |||
| Callsign | PENNANT | ||
| Grunnlagt | 1998 | ||
| Hovedflyplasser | Oslo lufthavn, Gardermoen | ||
| Antall fly | 3 | ||
| Destinasjoner | 5 | ||
| Hovedkontor | Oslo, Norge | ||
| Nøkkelpersoner | Olve Johan Solem (adm. dir.) | ||
| Morselskap | Color Line | ||
Color Air var et virtuelt flyselskap som drev med salg av billetter på innenriksruter i Sør-Norge, og til noen få destinasjoner i Europa. Det var et søsterselskap av Color Line. Selskapet startet 6. september 1998, men ble slått konkurs 1. oktober 1999. Selskapet disponerte en flåte med tre Boeing 737-300-fly med plass til 142 passasjerer hver. Selskapet hadde ikke egne godkjenninger, men kjøpte tjenesten fra britiske Air Foyle. Selskapet var således ikke et flyselskap, men var godt i gang med arbeidet for å skaffe seg egne tillatelser da de slo seg konkurs.
Historie[rediger | rediger kilde]
Color Air startet med flyvninger fra Oslo til Ålesund, og fulgte opp med flyvninger til Bergen og Trondheim. Selskapet opererte også en daglig flygning til London og en ukentlig flyvning til Alicante
Før 1998 var det norske innenriksmarkedet dominert av SAS og Braathens, mens Widerøe hadde monopol på kortbanenettet. Men med åpningen av den nye hovedflyplassen på Gardermoen den 8. oktober 1998, kom det en enorm kapasistetsfrigjøring på det norske innenriksnettet. Denne nye kapasiteten ønsket skipsreder og eier av Color Line Olav Nils Sunde å utnytte ved å starte et innenriks lavprisselskap etter mønster fra utlandet.
Flyselskapet klarte ikke det knallharde konkurransen med SAS og Braathens. De to gamle duopolistene satte kraftig ned prisene for å presse Color Air ut av markedet. Det er antatt at Color Air tapte en halv milliard kroner i de 13 månedene de opererte. Den sterke lojaliteten fra bedriftskundene til SAS og Braathens, spesielt gjennom bonusprogrammene deres, påpekes av de fleste analytikerne å være en av årsakene til at selskapet gikk under. I tillegg er det påpekt at operasjonen var for liten til å bli lønnsom, de startet med for få fly[1]. I motsetning til mange andre lavprisselskaper i utlandet, som eksplisitt satser på privatmarkedet, prøvde Color Air å ta markedsandeler av bedriftsmarkedet, blant annet med reklamekampanjer rettet mot bedriftsmarkedet, men feilet. Samtidig matchet i stor grad SAS og Braathens prisene til Color Air, slik at det ikke ble de store besparelsene. Color Air drev bare et knapt år, før selskapet slo seg selv konkurs i 1999.
Color Air var første flyselskap til å ta av fra den nyåpnede Oslo lufthavn, Gardermoen i 1998.[2]
Flåte[rediger | rediger kilde]
Color Air administrerte en flåte bestående av følgende fly:
| Flytype | Antall | Setekonfigurasjon | Registreringer |
|---|---|---|---|
| Boeing 737-300 | 3 | 142 seter | G-COLB G-COLC G-COLE |
Destinasjoner[rediger | rediger kilde]
| By | Flyplasskode | Flyplassnavn | Bemerkninger | ||
|---|---|---|---|---|---|
| IATA | ICAO | ||||
 Norge
| |||||
| Bergen | BGO | ENBR | Bergen lufthavn, Flesland | ||
| Oslo | OSL | ENGM | Oslo lufthavn, Gardermoen | Hovedbase | |
| Trondheim | TRD | ENVA | Trondheim lufthavn, Værnes | ||
| Ålesund | AES | ENAL | Ålesund lufthavn, Vigra | ||
 Spania
| |||||
| Alicante | ALC | LEAL | Alicante lufthavn | ||
.svg){kind=small} Storbritannia
| |||||
| London | STN | EGSS | London Stansted lufthavn | ||
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Color Air-piloten kuppet SAS-feiring da Gardermoen åpnet, Aftenposten
- ^ Aftenposten: Color Air-piloten kuppet SAS-feiring da Gardermoen åpnet Besøkt 21. mars 2017
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bruce Peter; Color Line - and the development of Norwegian international Ferry services since 1825 Ferry Publications 2020 ISBN 978-1-911268-39-0
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Color Air – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Color Air, offisiell nettside (arkivert av Waybackmachine)
