Helly Hansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Helly Hansen
Organisasjonsform ASA
Etablert 1877
Hovedkontor Munkedamsveien 35
0250 OSLO
Nøkkelpersoner Helly Juell Hansen
Resultat NOK 255 millioner (2009)
Nettside Helly Hansen
Helly Hansen logo

Helly Hansen ASA er et internasjonalt tekstilindustriselskap med hovedkontor i Oslo. Selskapet ble grunnlagt i Moss i 1877 av sjømannen Helly Juell Hansen under navnet Helly J. Hansens Oljeklædefabrik, og var i Helly Hansen-familiens eie frem til 1970-tallet, da selskapet ble solgt. Selskapet er i dag i utenlandsk eie.

Selskapet produserer tekstiler og spesialutstyr for sport, fritid og arbeid på havet og i fjellet. Selskapets hovedkontor ble i 2009 flyttet fra Solgård skog i Moss til Vika i Oslo. Merket har blitt populært innen områder som industri, overlevelse og redningsaksjoner, samt high-performance sport. På forbrukersiden er Helly Hansen sterke både innen seiling og snø-idrett, hvor de også produserer fritidsklær og sko for generelt aktivt bruk. Helly Hansen har vært offisiell hovedsponsor for Norges Seilforbund siden 2001.

Historie[rediger | rediger kilde]

Helly Juell Hansen hadde vært på sjøen siden 15-års alderen. I 1877, da han var 35 år, begynte han sammen med sin kone, Maren Margarethe, å produsere oilskin jakker, bukser, syd-vester, og presenninger, laget av grovt tøy bløtlagt i linolje. Gjennom de neste fem årene solgte de nærmere 10 000 eksemplarer.[1]

I 1878 vant selskapet et «diploma for excellence» på Paris Expo, og begynte etter dette å eksportere sine produkter.

Etter Helly Juell Hansens død i 1914, tok hans sønn, Konsul Helly Hansen over selskapet. Han drev det frem til sin død i 1941, hvor hans yngste sønn, Leiv Helly-Hansen, som gikk inn i firmaet i 1938, overtok ledelsen som administrerende direktør.

I 1920-årene utviklet Helly Hansen en ny tekstil som de kalte Linox. Overflaten var skinnende og attraktiv, og kanskje best av alt – den var ikke-klebende. Gjennom de neste 30 årene ble navnet Linox overført til en PVC (polyvinylklorid) applikasjon.

I 1931 ble en annen ny tekstil lansert, kalt Lin-O-Let. Det var et veldig lett og tynt materiale med vannmotstand, kunne bli laget i mange forskjellige farger, og ble brukt innen diverse fritid- og utendørs aktivitet for kvinner og barn.

Helly Hansen Sailing Team
Helly Hansen t-skjorte
Helly Hansen fritidssko

Banebrytende produktutvikling[rediger | rediger kilde]

Gjennombruddet for Helly Hansen kom i 1949 ved utviklingen av Helox. Det var et veldig tynt halvgjennomsiktig materiale laget av PVC-plast, som ble sydd inn i vanntette jakker og luer – og ble et «må-ha» produkt blant forbrukerne. Så mange som 30 000 Helox jakker ble produsert hver måned. Oppfølgeren, Plarex, en mer robust variant av Helox, ble utviklet til bruk i industri-arbeidsklær som skulle være slitesterke og vanntette.

Fibre pile, på norsk fiberpels, et nytt isolasjonsmateriale ble gjennombruddet for utendørs- og arbeidsklær-markedet. Materialet var varmt, lett og tørket fort, og var ideelt til bruk under vanntette klær. Produktet fikk sitt fremspring da svenske tømmerarbeidere tok arbeidsklærne i bruk etter at de fant ut hvor godt isolasjonen virket mot kulde, samt at det ventilerte under hardt, fysisk skogsarbeid. Materialet var til og med beskyttende mot snø og lett regn, og viste seg å holde like godt selv etter flere runder i vasken.

LIFA[rediger | rediger kilde]

LIFA ble utviklet i 1970-årene ved Joh. Mikkelsen Trikotasjefabrikk (Senere LIFA), etter at italienske forskere oppdaget hvordan man kunne spinne garn til å bli polypropylene fibere. Oppdagelsen ble belønnet med Nobelprisen i kjemi i 1963. Det fantastiske fiberet, brukt i LIFA, holdt huden tørr og varm ved å føre fuktighet vekk fra kroppen, noe som gjorde det til et ideelt materiale til å innerst mot kroppen til bruk utendørs og under arbeid. Dette var starten på 3-lags systemet for «Dress with LIFA» tett på kroppen, Fiberpels som isolasjonslag, og ytterst regnklær for beskyttelse.

North Sea Oil Exploration[rediger | rediger kilde]

Etter olje-industriens fremspring på 1970-tallet, begynte Helly Hansen å produsere overlevelsesdrakter for offshorearbeidere. Tradisjonen for å lage klær for tøffe forhold var noe de kunne, og kvaliteten på design og produksjon var lovpriset over hele verden. Med flere designpriser for innovasjon og eksport, fortsatte deres arbeid mot en ny drøm: Helly Hansen begynte å lage sitt eget pustende, vanntette materiale, Helly Tech, som ble lansert i 1980.

Teknologien bak klærne[rediger | rediger kilde]

Helly Tech materialet bruker både hydrofil og microporous teknologien under fremstilling. Hydrofile materialer har vann-tiltrekkende molekylære kjeder som lar vanndamp passere til utsiden. Microporous, eller mikroporerte, materialer har små porer som lar vanndamp passere ut av materiale uten å la vanndråper slippe inn. Den eneste ulempen med teknologien, er hvis trykket på utsiden (og temperaturen) er høyere, og prosessen vil virke andre vei. Det er derfor ekstremt viktig å unngå å få hull i for eksempel en tørrdrakt, da disse «pusteegenskapene» så vil reduseres eller settes ut av drift.

Selskaps overtagelse[rediger | rediger kilde]

I 1997 ble Helly Hansen kjøpt opp av Investcorp. I oktober 2006, solgte Investcorp sine interesser i Helly Hansen til Altor Equity Partners, et privat aksjeselskap som fokuserer på å investere i selskaper lokalisert i den Nordiske regionen.

Streetwear[rediger | rediger kilde]

Helly Hansen ble veldig populært blant urban ungdom i den britiske arbeiderklassen i 1990-årene. Jakker med nytt, røft design appelerte til «scallie» urban ungdom i det nordlige England til bruk i kalde vinternetter. Merket utviklet en kjempeetterspørsel og Helly Hansen-klær blir nå solgt i sportbutikker til allment bruk, og blir brukt i helt andre sammenhenger enn tidligere, da merket hovedsakelig var sett innenfor spesialiserte nisjer.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Helly Hansen Heritage Helly Hansen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]