Lorents Lange

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For den svenske diplomaten og oppdageren, se Lorenz Lange.

Lorents Lange (født 23. desember 1783Vang, død 8. mars 1860 i Kristiania) var en norsk jurist, professor og stortingsmann.

Lange ble født på Vang i Hedmark, hvor faren Carl var prest. I 1801 ble han tatt inn som student ved Bergen katedralskole, og i 1805 ble han i Candidatus juris. I perioden 1809 til 1810 arbeidet han ved det danske kancelli i København. Fra 1810 ble han deretter assessor ved prisretten i Kristiansand og i 1812 ble han assessor ved stiftsoverretten. I 1816 ble han utnevnt til ekstraordinær juridisk professor (lovkyndighet) ved Universitetet i Oslo, et verv han hadde frem til 1825. I perioden 1825 til 1858 var Lange assessor i Norges Høyesterett. Lange var også 2. representant på Stortinget for Kristiansand på det overordentlige storting 1814 og på Stortinget i 1815-1816.

I 1814 var han medlem av Lagtinget og av forhandlingskomiteen. I årene 1815-1816 var han president i Lagtinget, og visepresident i Stortinget. Han var da medlem av hele 17 komiteer, blant annet som formann i komiteen om odelsloven og av gasje- og pensjonskomiteen, sekretær i protokollkomiteen av 4. august. Lange var også president i riksretten i perioden 1815-1816.

Lange var i 1833 på Stortinget, valgt for Akershus. Han var da president i Lagtinget, samt formann i justiskomiteen og i kriminallovkomiteen. Han ble den 21. august 1847 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Lange døde i Kristiania den 8. mars 1860.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lindstøl, Tallak: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania, 1914.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]