Andreas Landmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Andreas Landmark (født 14. april 1769 i Christiania, død 2. desember 1839 i Ørsta) var en norsk embedsmann og politiker.

Landmark var fødd i Kristiania, faren var en kunstvever innvandret fra Värmland i Sverige. Fra han var 13 år gammal, vokste han opp hos en morbror i Aurskog. I voksen alder var han fullmektig hos sorenskriver i Sunnfjord og i Nordfjord. Fra 1804 til 1829 var han futSunnmøre. Han var fogdSunnmøre og ellers innvalgt på Stortinget fra Romsdals amt 1821–1823. Landmark var et sentralt medlem av Syndmøre practiske Landhuusholdningsselskab.[1]

Han var bror av Nils Landmark og far til Jens Landmark.

Hele embetstiden som fut bodde Landmark på gården Brandal i Hareid. I Brandal sentrum ble det høsten 1977 avduket bauta til minne om Landmark.[2]

Eksterne lenker og kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Amdam, Rolv (red): Syndmøre practiske Landhuusholdningsselskab. Utgitt av Møre og Romsdal Landbruksselskap, 1973.
  2. ^ Tidsskrift for Sunnmøre Historielag. Utgjeve av Sunnmøre Historielag, Sunnmøre Museum og Aalesunds Museum,1998