Ludvig Kristensen Daa
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ludvig Kristensen Daa (født 19. august 1809 i Saltdal, død 12. juni 1877 i Kristiania) var en norsk politiker, historiker og journalist.
Han ble student 1826, cand. philol. 1834, sto i 1830-årene sammen med Wergeland i spissen for norskhetsbevegelsen blant studentene og forfektet utpreget liberale anskuelser. 1835–37 var han konstituert dosent i historie ved universitetet, senere statsrevisor (1839–51) og stortingsarkivar (1845–71). Samtidig virket han som adjunkt og overlærer ved Kristiania katedralskole. I 1862 ble han lektor, 1867 professor i historie. Han var også historisk, geografisk og samfunnsøkonomisk forfatter.
Daa fikk imidlertid størst betydning som journalist og politiker. 1840–43 utga han Granskeren, som arbeidet for dannelsen av en sterk liberal opposisjon og for innførelsen av reformer i europeisk «nasjonalliberal» retning. 1842 og 1845 ble han valgt til stortinget for Akershus amt, og i 1845 var han odelstingspresident. I 1854 representerte han Kristiania. På stortinget sluttet Daa seg til bondeopposisjonen og var en tid en av dens ledende menn. Men i flere viktige saker tok han avstand fra bondepartiet, siden dette ennå vesentlig kjempet for sine klasseinteresser. Han kom derved på kant med sine partifeller og lå i en uopphørlig, opprivende pressefeide.
Sin journalistiske virksomhet fortsatte han livet ut, dels som redaktør for Christianiaposten, dels som utgiver av Den norske tilskuer (1851–53) og Tidstavler (1872–76). I sine artikler i Christianiaposten viste han stor forståelse for arbeiderbevegelsen 1848–49 og var tilhenger av tanken om Slesvigs deling etter nasjonalitetsprinsippet, selv om han var ivrig skandinav.
[rediger] Eksterne lenker
Illustreret norsk konversationsleksikon: Denne artikkelen har innhold fra den opphavsrettsfrie første utgaven av Illustreret norsk konversationsleksikon, 1907–1913.
