Ludvig Kristensen Daa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ludvig Kristensen Daa
Ludvig Kristensen Daa
Født 19. august 1809
Saltdal
Død 12. juni 1877
Kristiania
Nasjonalitet norsk
Fagområde Historie, etnologi
Arbeidssted Universitetet i Kristiania
Stilling(er) Professor
Alma mater Universitetet i Kristiania
Kjent for Granskeren
Signatur
Ludvig Kristensen Daas signatur

Ludvig Kristensen Daa (født 19. august 1809 i Saltdal, død 12. juni 1877 i Kristiania) var en norsk politiker, historiker og journalist.

Daa var gift med Julie Christence Augusta Henriksen (1823–1842), deretter med Pernille Marie Kobroe Daae (1821–1911) datter av søskenbarnet Ludvig Daae (1795–1865).[1]

Selv om han fornorsket skrivemåten av familienavnet kan han forveksles med sine slektninger, særlig navnebrødrene politikeren Ludvig Daae (1829–1893), professoren Ludvig Daae og svigerfaren Ludvig Daae (1795–1865).

Liv[rediger | rediger kilde]

Han ble etter studier ved Bergen Katedralskole og examen artium, student 1826, cand. philol. 1834, sto i 1830-årene sammen med Wergeland i spissen for norskhetsbevegelsen blant studentene og forfektet utpreget liberale anskuelser. 183537 var han konstituert dosent i historie ved universitetet, senere statsrevisor (183951) og stortingsarkivar (184571). Samtidig virket han som adjunkt og overlærer ved Kristiania katedralskole. I 1862 ble han lektor, 1867 professor i historie. Han var også historisk, geografisk og samfunnsøkonomisk forfatter.

Daa fikk imidlertid størst betydning som journalist og politiker. 184043 utga han Granskeren, som arbeidet for dannelsen av en sterk liberal opposisjon og for innførelsen av reformer i europeisk «nasjonalliberal» retning. 1842 og 1845 ble han valgt til stortinget for Akershus amt, og i 1845 var han odelstingspresident. I 1854 representerte han Kristiania. På stortinget sluttet Daa seg til bondeopposisjonen og var en tid en av dens ledende menn. Men i flere viktige saker tok han avstand fra bondepartiet, siden dette ennå vesentlig kjempet for sine klasseinteresser. Han kom derved på kant med sine partifeller og lå i en uopphørlig, opprivende pressefeide.

Sin journalistiske virksomhet fortsatte han livet ut, dels som redaktør for Christianiaposten, dels som utgiver av Den norske tilskuer (185153) og Tidstavler (187276). I sine artikler i Christianiaposten viste han stor forståelse for arbeiderbevegelsen 184849 og var tilhenger av tanken om Slesvigs deling etter nasjonalitetsprinsippet, selv om han var ivrig skandinavist.

Sitat Unge venner om dig slår kreds,

gamle fiender følger!
Føl dig mellem os tryg, tilfreds,
sinnene mod dig bølger!
Atter var her en alvors-dag,
atter slog du med kæmpe-slag;
som sædvanlig gik ingen fri:-
men vær nu bli'!

Tak for at du har selv holdt ud,
kæmpe fra Wergelands-tiden!
Skjønt vi ofte har skiftet skud,
nu står vi sammen i striden!
Ungdoms kærlighed blev du tro,
her vi mødes, det ser du jo!
Vistnok fræmad snart går det nu, -
men hav du!

Sitat
Bjørnstjerne Bjørnson, 18.november 1872[2]

Lenker og kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://nbl.snl.no/Ludvig_Kristensen_Daa
  2. ^ Bjørnson, Bjørnstjerne: Til Ludv. Kr. Daa! (i mandags-foreningen den 18de november 1872) Trykt hos H.J. Jensen, Christiania (første og siste vers)