Lektor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se også Lektor (liturgi).

Lektor (fra latin lector, foreleser) er i flere land tittelen på en person som underviser, særlig på gymnasienivå og innen høyere utdannelse. I alle de skandinaviske landene er lektortittelen den høyeste yrkestittelen for pedagoger ved gymnasiene, i Norge kalt videregående skole fra 1980-tallet. Bruken av tittelen er vanlig i Skandinavia, men med noe ulik betydning i Sverige og Danmark i forhold til Norge. Innen høyere utdannelse brukes tittelen i de skandinaviske landene i formene universitetslektor eller høyskolelektor (eller tilsvarende på dansk og svensk), men i både Danmark og Sverige er dette stillinger som tilsvarer norsk førsteamanuensis.

Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge er lektor tradisjonelt den høyeste yrkestittelen for lærere i de høyere skolene (latinskole, gymnasium og videregående skole). Tittelen krever minst embetseksamen, hovedfag eller tilsvarende (dvs. minimum 6 års universitetsutdannelse). I dag kreves det ettårig pedagogisk utdannelse i tillegg til hovedfag, embedseksamen, mastergrad eller tilsvarende for å bli lektor med opprykk.

En lektor kan undervise ved en rekke typer institusjoner, slik som grunnskole, videregående skole, høgskole, universitet, voksenopplæring, folkehøgskoler og fagskoler. De fleste lektorer underviser ved videregående skoler samt ved høgskoler og universiteter. Noen lektorer driver privat opplæringsvirksomhet og informasjonsarbeid i bedrifter utenfor skolesektoren.

Lektorer i Norge ble kalt overlærer i perioden 19131919.

Sverige[rediger | rediger kilde]

I Sverige kreves det doktorgrad eller lisentiatgrad som man kan oppnå etter 6,5 års studier for å få tittelen lektor. Antallet lektorer har blitt sterkt redusert med årene, i 1970 var det 1500 lektorer i den svenske gymnaset, i 2003 bare 400, hvorav halvparten over 60 år. Mange skoler har vært uvillige til å ansette nye lektorer, som har høyere lønn enn andre lærere. Lektorene blir ofte beskrevet som representanter for en utdøende dannelsestradisjon.

Danmark[rediger | rediger kilde]

I Danmark er lektor den høyeste tittelen for lærere ved gymnasiene. Den brukes om lærere med lang ansiennitet som har bestått visse kvalifikasjonskrav. Det kreves minst høyere embedseksamen, magistergrad eller tilsvarende.

Høyere utdannelse[rediger | rediger kilde]

Formene universitetslektor eller høyskolelektor brukes ved universiteter og høyskoler.

Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge brukes tittelen innen høyere utdannelse i formen høgskolelektor eller universitetslektor. De formelle kravene til en universitetslektor er i Norge omtrent de samme som de tradisjonelle kravene til en lektor på gymnasnivå, dvs. hovedfag, mastergrad eller tilsvarende. Det er vanlig med vitenskapelig produksjon utover hovedfag/mastergrad for å bli ansatt som universitetslektor eller høgskolelektor i Norge, spesielt for stilling som universitetslektor.

Det er mulig å søke om opprykk til førstelektor basert på pedagogiske og/eller vitenskapelige kvalifikasjoner eller til førsteamanuensis basert på vitenskapelige kvalifikasjoner (doktorgrad eller tilsvarende kompetanse).

Danmark og Sverige[rediger | rediger kilde]

I Danmark og Sverige er universitetslektor og høyskolelektor stillinger som tilsvarer den norske førsteamanuensisstillingen, altså en stilling som normalt krever doktorgrad eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse, og hvor arbeidsoppgavene ofte omfatter forskning og undervisning likelig fordelt. I Sverige er det i tillegg vanlig at endel lektorer har dosentkompetanse.

Lecturer i engelskspråklige land[rediger | rediger kilde]

Ved engelskspråklige læresteder finnes lektortittelen i formen Lecturer og Senior Lecturer. Denne tittelens plassering kan variere. I Storbritannia kan Lecturer tilsvare universitetslektor, mens Senior Lecturer gjerne står til førsteamanuensis. Dette gjelder imidlertid ikke alle steder, og tittelen Lecturer brukes ved noen universiteter, eksempelvis Cambridge og Oxford, om en høyere stilling.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]