Enevold de Falsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Enevold Falsen.

Enevold de Falsen (født 17. oktober 1755 i København, død 16. november 1808 i Oslo) var en norsk jurist, forfatter og embedsmann. Han arbeidet som justitiarius i Christiania. Han var far til Christian Magnus Falsen, Carl Valentin Falsen og kontreadmiral Jørgen Conrad Falsen.

Enevold de Falsen studerte jus ved Universitetet i København. I 1777 flyttet han til Christiania som assessor (dommer) i Overhoffretten. Den 22. november 1781 giftet han seg med Anna Henrike Petronelle Mathiesen. 31. oktober 1788 ble han justitiarius samme sted.

Etter å ha vært innblandet i en skilsmisseaffære ble han, nærmest som straff sendt til Nordland som lagmann 23. januar 1789. I 1791 dro han tilbake til København for å bli assessor i Højesterett. Den 12. november 1802 vendte han tilbake til Norge igjen, nå som justitiarius i Akershus Stiftsoverrett.

I 1780-årene forsvarte han bondeføreren Kristian Lofthus i rettssaken etter Lofthusreisingen. Falsen var motstander av dødsstraff, som han mente kun burde brukes mot majestetsforbrytere og opprørere (perduelles) og ikke mot vanlige mordere. Denne mening ga han uttrykk for bl. a. under straffesaken mot giftmordersken Marit Sivertsdatter fra Strinda.

Han ble valgt til medlem av regjeringskommisjonen av 24. august 1807 sammen med prins Christian August og grev Gebhard Moltke.

Falsen ble da redaktør for det offisielle norske tidsskriftet Budstikken, der han agiterte sterkt for patriotismen og appellerte til motstand i krigen med Sverige. Han var en habil forfatter og ble i samtiden vel så kjent for sine litterære produkter som for sin jus.

Enevold de Falsen antas å ha vært manisk-depressiv. Den 16. november 1808 druknet han seg i Oslofjorden.

Falsen er gravlagt på Gamle Aker kirkegård i Oslo sentrum. Hver 17. mai nedlegger menigheten krans foran bautaen som er reist i et hjørne av kirkegården, foran Gamle Aker kirkes hovedinngang.

Viktigste verker[rediger | rediger kilde]

  • Salvini og Adelsson (1776) – tragedie i 5 akter
  • De snurrige Fættere (1778) – komedie i 2 akter
  • Arven i Marsilles (1778) – drama i 1 akt
  • Hvad vil Folk sige? – komedie i 5 akter
  • Kunstdommeren – komedie i 5 akter
  • Idda – 5 akts drama
  • Frierne og Kjæresten – komedie i 3 akter
  • Festen i Valhall (1796) – prolog til kong Christian VII
  • Et Par ord om det Norske Akademi (1793)
  • Dragedukken (1797) – syngespill
  • Til Vaaben! (1801) – kampsang