Norske pengesedler

Norske pengesedler brukes i tillegg til norske mynter, med pålydende verdi i norske kroner, som standard betalingsmiddel i Norge.

Historie

Fra 1877, etter etableringen av den skandinaviske myntunion, og frem til i dag, har norske pengesedler omfattet 1000-, 500-, 100- og 50-kronesedler. I 1994 ble den første 200-kroneseddelen utgitt. 5- og 10-kronesedler var også i bruk fra 1877, men ble erstattet med mynter i hhv. 1963 og 1983.

Under første og andre verdenskrig og etterkrigsårene i 1917–1925 og 1940–1950 var det mangel på vekslepenger, og 1- og 2-kronesedler ble trykket som «skillemyntsedler». Den første utgaven ble ugyldiggjort i 1926, mens den andre utgaven formelt sett var gyldig helt til 1999. For flere detaljer se avsnittet om historiske norske pengesedler nedenfor.

Norske sedler som er gyldige betalingsmidler

50-kroneseddel

50-kroneseddelen (1996) portretterer Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885), eventyrsamler. Siden 1999 er serienummeret trykket med ultrafiolett fluorescens. Seddelen ble i 2003 oppgradert med bred sikkerhetstråd og små gule sirkler. Fra og med 2008 har sedlene litra, som er en bokstav foran serienummeret.

Forrige utgave (1984), som fra 28. januar 2008 er ugyldig, portretterer Aasmund Olavsson Vinje (1818–1879), poet, forfatter, og nynorskmann. Dette var den første norske pengeseddelen som viste det nynorske navnet på Norge, Noreg. Blant dekorelementene på seddelen er også en vidjespenning.

Sirkulasjonstiden på 50-kroneseddelen er blitt stadig kortere de senere år, noe som bekymrer Norges Bank. Det er ikke usannsynlig at 50-kroneseddelen blir erstattet med en 50-kronemynt, eller helt fjernet, om ikke altfor lang tid. Dette skal vurderes i den varslede prosessen frem mot ny seddelserie (serie VIII)

100-kroneseddel

100-kroneseddelen (1995) portretterer Kirsten Flagstad (1895–1962), operasanger og første direktør i Den Norske Opera. I 2003 ble denne seddelen oppgradert med en holografisk stripe av metallfolie, trykk med perlemoreffekt og små gule sirkler.

Forrige utgave (1979), som fra 15. september 2008 er ugyldig, portretterte Camilla Collett (1813–1895), forfatter, feminist, søster til forfatter og poet Henrik Wergeland, og datter av Nicolai Wergeland, sogneprest og en av grunnlovsstifterne. Camilla erstattet faktisk sin bror på 100-kroneseddelen, der han hadde vært hovedmotivet siden 1949. Dette var den første norske pengeseddelen som portretterte en kvinne.

200-kroneseddel

Etter betydelig inflasjon gjennom 1970- og 1980-tallet ([1]), var det behov for en valør mellom 100 kroner og 1000 kroner i tillegg til den på 500 kroner, og den første norske 200-kroneseddelen ble utgitt i 1994. Den portretterer professor Kristian Birkeland (1867–1917), fysiker, oppfinner, og med-grunnlegger av Norsk Hydro. I 2002 ble denne seddelen oppgradert med en holografisk stripe av metallfolie, trykk med perlemoreffekt og små gule sirkler.

Forsiden av 200-kroneseddelen viser et portrett av Kristian Birkeland mot et stilisert mønster av nordlys og en kjempemessig snøkrystall. Birkelands terrella-eksperiment, som bestod av en liten, magnetisert kule som skulle forestille Jorden opphengt i vakuum i en kasse, er vist til venstre. Da den ble bestrålt med elektroner, oppstod en lysglød rundt kulens magnetiske poler, tilsvarende nordlys på Jorden.

Baksiden av 200-kroneseddelen viser et kart over nordpolområdet med Skandinavia til høyre og det nordlige Canada til venstre. En ring omkring den magnetiske nordpol (nær Resolute i Canada) indikerer plasseringen av nordlysfenomener, deriblant den satellittbestemte statistiske posisjonen av Birkelandstrømmer. Birkelands opprinnelige avbildning av feltrettede strømmer publisert i 1908 er vist nede til høyre.

500-kroneseddel

500-kroneseddelen (1999) portretterer Sigrid Undset (1882–1949), forfatter og vinner av nobelprisen i litteratur i 1928. Seddelen inneholder en holografisk stripe av metallfolie samt andre sikkerhetselementer.

Forrige utgave (1991), ennå i sirkulasjon, portretterer Edvard Grieg (1843–1907), verdensberømt nasjonalromantisk komponist og pianist.

Bruken av 500-kronesedler og 200-kronesedler har økt i senere år, særlig etter at de ble innført i minibanker. Tilsvarende har 100-kronesedler blitt delvis fortrengt fra minibanker og bruken har gått ned. [2]

1000-kroneseddel

1000-kroneseddelen (2001) portretterer Edvard Munch (1863–1944), ekspresjonistisk maler og grafisk kunstner. Seddelen inneholder en holografisk stripe av metallfolie samt andre sikkerhetselementer.

Forrige utgave (1989), ennå i sirkulasjon, portretterer Christian Magnus Falsen (1782–1830), en av de fremste grunnlovsfedrene.

Den mest verdifulle norske pengeseddelen har alltid vært 1000-kroneseddelen, men dens verdi er blitt desimert opp gjennom årene. På 100 år fra 1904 til 2004 har verdien av 1000 kroner gått ned til 1/55 av det den var, fra mer enn 4000 brød til mindre enn 70 brød. (Prisen på et brød i 2004 var omtrent 15 kroner, og konsumprisindeksen i nevnte periode økte fra 2,0 til 113,3. [3]) I dag kan det synes uforståelig at det skulle være bruk for så store sedler for over 100 år siden. I en periode da man ikke hadde giroer, nettbank eller kredittkort, så var kontanter den eneste måten å overføre verdier på, også når man skulle kjøpe dyre ting.

Historiske norske pengesedler

Alle norske sedler utstedt siden 1877 er opplistet nedenfor i omvendt kronologisk rekkefølge. Sedlene er utgitt i serier som begynte med serie I i 1877 og gikk inn i serie VII fra 1994. Per 2005 er serie VII og serie VI gyldige, selv om serie VI er delvis ute av sirkulasjon.

Verdenskrigene skapte både et stort behov for kontanter og en mangel på metall til å lage mynter av. I 1917 ble det vedtatt en ny lov som åpnet for 1-krone og 2-krone «skillemyntsedler» som svar på en henvendelse fra Norges Bank til Finansdepartementet:

Norges Banks direktion har i en skrivelse av 8de september 1917 meddelt departementet, at mangelen paa skillemynt nu er blit likefrem utaalelig. Den ene bedrift efter den anden klager over, at de ikke kan skaffe sine arbeidere den bestemte løn, og handelsmændene kan ikke veksle kundernes pengesedler. [4]

Deretter ble skillemyntsedler trykket frem til 1925, men ble gjort ugyldige allerede i 1926 da økonomien hadde stabilisert seg etter første verdenskrig.

Skillemyntsedler på 1 krone og 2 kroner ble også trykket under andre verdenskrig (1940−45) og frem til 1950. Disse ble ikke ugyldiggjort etter krigen. Imidlertid ble hele serie II som var trykket i perioden 1901−45 gjort ugyldig den 9. september 1945, og de som ikke kunne redegjøre tilfredsstillende for sin kontantbeholdning fikk kun begrenset kompensasjon i nye penger. Dette ble gjort for å begrense virkningen av krigsprofitering.

5-krone- og 10-kronesedler var i bruk fra 1877, men ble erstattet av mynter i henholdsvis 1963 og 1983 basert på kost-/nytteanalyser.

Bortsett fra de første skillemyntsedlene i 1926 og serie II sedlene i 1945 var alle norske sedler fra serie I til og med serie V, inkludert 5- og 10-kronesedler samt skillemyntsedlene fra andre verdenskrig, formelt sett gyldige – dvs. mulig å veksle inn i Norges Bank – helt frem til 1998 (serie I) og 1999 (serie III, IV, V, og de siste skillemyntsedlene). 1000- og 500-kronesedlene fra serie V var gyldige til henholdsvis 2001 og 2002.

Serie VII sedler (1994-)

Valør	Trykket	Ugyldig	Hovedmotiv på forside	Hovedmotiv på bakside
1000 kr	2001−	-	Edvard Munch, kunstmaler	Utsnitt fra Munchs veggmaleri Solen
500 kr	1999−	-	Sigrid Undset, forfatter, nobelprisvinner	En krans som symboliserer første bind, Kransen, i Undsets trilogi Kristin Lavransdatter
200 kr	1994−	-	Kristian Birkeland, vitenskapsmann	Nordpolregionen med nordlys
100 kr	1995−	-	Kirsten Flagstad, operasanger	Hovedsalen i folketeaterbygningen, nå Den Norske Opera
50 kr	1996−	-	Peter Christen Asbjørnsen, eventyrsamler	Vannliljer i skogstjern, inspirert av eventyret Sommernatt på Krogskoven

Serie VI sedler (1977-2001)

Valør	Trykket	Ugyldig	Hovedmotiv på forside	Hovedmotiv på bakside
1000 kr	1989−1998	2012	Christian Magnus Falsen, grunnlovsfader	1600-talls ovnsplate
500 kr	1991−1997	2011	Edvard Grieg, komponist, pianist	Gammelt blomsterornament
100 kr	1977−1994	2008	Camilla Collett, forfatter, feminist	1400-talls sølvspenne
50 kr	1984−95	2008	Aasmund Olavsson Vinje, forfatter, poet	Detalj fra Hylestadportalene

Serie V sedler (1962-87)

Valør	Trykket	Ugyldig	Hovedmotiv på forside	Hovedmotiv på bakside
1000 kr	1975−1987	2001	Henrik Ibsen, skuespillforfatter	Peder Balkes maleri Fyrtårn ved Vardø
500 kr	1978−85	2002	Niels Henrik Abel, matematiker	Universitetsbygningene ved Karl Johans gate
100 kr	1962−77	1999	Henrik Wergeland, forfatter, poet	Oscar Arnold Wergelands maleri Eidsvold 1814
50 kr	1966−83	1999	Bjørnstjerne Bjørnson, forfatter, nobelprisvinner	Borgund stavkirke
10 kr	1972−84	1999	Fridtjof Nansen, humanist, nobelprisvinner	Nils Flakstads skulptur Fiskeren

Serie IV sedler (1948-76)

Valør	Trykket	Ugyldig	Hovedmotiv på forside	Hovedmotiv på bakside
1000 kr	1949−74	1999	Henrik Ibsen, skuespillforfatter	Edvard Munchs maleri Historien
500 kr	1948−76	1999	Niels Henrik Abel, matematiker	Industrimotiv for anledningen ved Reidar Aulie
100 kr	1949−62	1999	Henrik Wergeland, forfatter, poet	Erik Werenskiolds maleri Lensekara
50 kr	1950−65	1999	Bjørnstjerne Bjørnson, forfatter, nobelprisvinner	Hugo Lous Mohrs maleri Kornskurd
10 kr	1954−73	1999	Christian Michelsen, skipsreder, statsminister 1905−1907	Skip i fart, fra tegning av Henrik Sørensen, og guden Merkur
5 kr	1955−63	1999	Fridtjof Nansen, humanist, nobelprisvinner	Fiskevær i Lofoten, fra maleri av Axel Revold

Serie III sedler (1945-55)

Valør	Trykket	Ugyldig	Hovedmotiv på forside	Hovedmotiv på bakside
1000 kr	1945−49	1999	Wilhelm Frimann Koren Christie, stortingspresident 1815 og 1818	Nidarosdomen
500 kr	(ikke utgitt)
100 kr	1945−50	1999	Norges riksvåpen	«Norges Bank» og valør
50 kr	1945−50	1999	Norges riksvåpen	«Norges Bank» og valør
10 kr	1945−53	1999	Norges riksvåpen	Valør
5 kr	1945−54	1999	Norges riksvåpen	«Norges Bank» og valør

Serie II sedler (1901-45)

Valør	Trykket	Ugyldig	Hovedmotiv på forside	Hovedmotiv på bakside
1000 kr	1901−45	1945	Wilhelm Frimann Koren Christie og Peter Wessel Tordenskiold, admiral	Nidarosdomen i Trondheim
500 kr	1901−45	1945	Christie	Akershus slott i Oslo
100 kr	1901−45	1945	Christie og Tordenskiold	Håkonshallen i Bergen
50 kr	1901−45	1945	Christie	Eidsvollsbygningen
10 kr	1901−45	1945	Christie og Tordenskiold	Olavsrose
5 kr	1901−45	1945	Christie	Olavsrose

Serie I sedler (1877-1901)

Valør	Trykket	Ugyldig	Hovedmotiv på forside	Hovedmotiv på bakside
1000 kr	1877−1901	1998	Oscar II, konge av Sverige og Norge	Valør
500 kr	1877−1901	1998	Oscar II	Valør
100 kr	1877−1901	1998	Oscar II	Valør
50 kr	1877−1901	1998	Oscar II	Valør
10 kr	1877−1901	1998	Oscar II	Valør
5 kr	1877−1901	1998	Oscar II	Valør

Skillemyntsedler (1917-50)

Valør	Trykket	Ugyldig	Hovedmotiv på forside	Hovedmotiv på bakside
2 kr	1940−50	1999	«Norges Bank» og valør	Valør
1 kr	1940−50	1999	«Norges Bank» og valør	Valør
2 kr	1918−25	1926	«Norges Bank» og valør	Norges riksvåpen på olavsrose
1 kr	1917−25	1926	«Norges Bank» og valør	Norges riksvåpen på olavsrose

Kilde: Norges Bank

Se også

• Norsk krone
• Norske mynter

Eksterne lenker

• Detaljert informasjon om norske pengesedler (Norges Bank)