Norske pengesedler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Norske pengesedler brukes i tillegg til norske mynter, med pålydende verdi i norske kroner, som standard betalingsmiddel i Norge.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fra 1877, etter etableringen av den skandinaviske myntunion, og frem til i dag, har norske pengesedler omfattet 1000-, 500-, 100- og 50-kronesedler. I 1994 ble den første 200-kroneseddelen utgitt. 5- og 10-kronesedler var også i bruk fra 1877, men ble erstattet med mynter i hhv. 1963 og 1983.

Under første og andre verdenskrig og etterkrigsårene i 19171925 og 19401950 var det mangel på vekslepenger, og 1- og 2-kronesedler ble trykket som «skillemyntsedler». Den første utgaven ble ugyldiggjort i 1926, mens den andre utgaven formelt sett var gyldig helt til 1999. For flere detaljer se avsnittet om historiske norske pengesedler nedenfor.

Norske sedler som er gyldige betalingsmidler[rediger | rediger kilde]

50-kroneseddel[rediger | rediger kilde]

50-kroneseddelen (1996) portretterer Peter Christen Asbjørnsen (18121885), eventyrsamler. Siden 1999 er serienummeret trykket med ultrafiolett fluorescens. Seddelen ble i 2003 oppgradert med bred sikkerhetstråd og små gule sirkler. Fra og med 2008 har sedlene litra, som er en bokstav foran serienummeret.

Forrige utgave (1984), som fra 28. januar 2008 er ugyldig, portretterer Aasmund Olavsson Vinje (18181879), poet, forfatter, og nynorskmann. Dette var den første norske pengeseddelen som viste det nynorske navnet på Norge, Noreg. Blant dekorelementene på seddelen er også en vidjespenning.

Sirkulasjonstiden på 50-kroneseddelen er blitt stadig kortere de senere år, noe som bekymrer Norges Bank. Det er ikke usannsynlig at 50-kroneseddelen blir erstattet med en 50-kronemynt, eller helt fjernet, om ikke altfor lang tid. Dette skal vurderes i den varslede prosessen frem mot ny seddelserie (serie VIII)

100-kroneseddel[rediger | rediger kilde]

100-kroneseddelen (1995) portretterer Kirsten Flagstad (18951962), operasanger og første direktør i Den Norske Opera. I 2003 ble denne seddelen oppgradert med en holografisk stripe av metallfolie, trykk med perlemoreffekt og små gule sirkler.

Forrige utgave (1979), som fra 15. september 2008 er ugyldig, portretterte Camilla Collett (18131895), forfatter, feminist, søster til forfatter og poet Henrik Wergeland, og datter av Nicolai Wergeland, sogneprest og en av grunnlovsstifterne. Camilla erstattet faktisk sin bror på 100-kroneseddelen, der han hadde vært hovedmotivet siden 1949. Dette var den første norske pengeseddelen som portretterte en kvinne.

200-kroneseddel[rediger | rediger kilde]

Etter betydelig inflasjon gjennom 1970- og 1980-tallet ([1]), var det behov for en valør mellom 100 kroner og 1000 kroner i tillegg til den på 500 kroner, og den første norske 200-kroneseddelen ble utgitt i 1994. Den portretterer professor Kristian Birkeland (18671917), fysiker, oppfinner, og med-grunnlegger av Norsk Hydro. I 2002 ble denne seddelen oppgradert med en holografisk stripe av metallfolie, trykk med perlemoreffekt og små gule sirkler.

Forsiden av 200-kroneseddelen viser et portrett av Kristian Birkeland mot et stilisert mønster av nordlys og en kjempemessig snøkrystall. Birkelands terrella-eksperiment, som bestod av en liten, magnetisert kule som skulle forestille Jorden opphengt i vakuum i en kasse, er vist til venstre. Da den ble bestrålt med elektroner, oppstod en lysglød rundt kulens magnetiske poler, tilsvarende nordlys på Jorden.

Baksiden av 200-kroneseddelen viser et kart over nordpolområdet med Skandinavia til høyre og det nordlige Canada til venstre. En ring omkring den magnetiske nordpol (nær Resolute i Canada) indikerer plasseringen av nordlysfenomener, deriblant den satellittbestemte statistiske posisjonen av Birkelandstrømmer. Birkelands opprinnelige avbildning av feltrettede strømmer publisert i 1908 er vist nede til høyre.

500-kroneseddel[rediger | rediger kilde]

500-kroneseddelen (1999) portretterer Sigrid Undset (18821949), forfatter og vinner av nobelprisen i litteratur i 1928. Seddelen inneholder en holografisk stripe av metallfolie samt andre sikkerhetselementer.

Forrige utgave (1991), ennå i sirkulasjon, portretterer Edvard Grieg (18431907), verdensberømt nasjonalromantisk komponist og pianist.

Bruken av 500-kronesedler og 200-kronesedler har økt i senere år, særlig etter at de ble innført i minibanker. Tilsvarende har 100-kronesedler blitt delvis fortrengt fra minibanker og bruken har gått ned. [2]

1000-kroneseddel[rediger | rediger kilde]

1000-kroneseddelen (2001) portretterer Edvard Munch (18631944), ekspresjonistisk maler og grafisk kunstner. Seddelen inneholder en holografisk stripe av metallfolie samt andre sikkerhetselementer.

Forrige utgave (1989), ennå i sirkulasjon[trenger referanse], portretterer Christian Magnus Falsen (17821830), en av de fremste grunnlovsfedrene.

Den mest verdifulle norske pengeseddelen har alltid vært 1000-kroneseddelen, men dens verdi er blitt desimert opp gjennom årene. På 100 år fra 1904 til 2004 har verdien av 1000 kroner gått ned til 1/55 av det den var, fra mer enn 4000 brød til mindre enn 70 brød. (Prisen på et brød i 2004 var omtrent 15 kroner, og konsumprisindeksen i nevnte periode økte fra 2,0 til 113,3. [3]) I dag kan det synes uforståelig at det skulle være bruk for så store sedler for over 100 år siden. I en periode da man ikke hadde giroer, nettbank eller kredittkort, så var kontanter den eneste måten å overføre verdier på, også når man skulle kjøpe dyre ting.

Historiske norske pengesedler[rediger | rediger kilde]

Alle norske sedler utstedt siden 1877 er opplistet nedenfor i omvendt kronologisk rekkefølge. Sedlene er utgitt i serier som begynte med serie I i 1877 og gikk inn i serie VII fra 1994. Per 2005 er serie VII og serie VI gyldige, selv om serie VI er delvis ute av sirkulasjon.

Verdenskrigene skapte både et stort behov for kontanter og en mangel på metall til å lage mynter av. I 1917 ble det vedtatt en ny lov som åpnet for 1-krone og 2-krone «skillemyntsedler» som svar på en henvendelse fra Norges Bank til Finansdepartementet:

Norges Banks direktion har i en skrivelse av 8de september 1917 meddelt departementet, at mangelen paa skillemynt nu er blit likefrem utaalelig. Den ene bedrift efter den anden klager over, at de ikke kan skaffe sine arbeidere den bestemte løn, og handelsmændene kan ikke veksle kundernes pengesedler. [4]

Deretter ble skillemyntsedler trykket frem til 1925, men ble gjort ugyldige allerede i 1926 da økonomien hadde stabilisert seg etter første verdenskrig.

Skillemyntsedler på 1 krone og 2 kroner ble også trykket under andre verdenskrig (194045) og frem til 1950. Disse ble ikke ugyldiggjort etter krigen. Imidlertid ble hele serie II som var trykket i perioden 1901−45 gjort ugyldig den 9. september 1945, og de som ikke kunne redegjøre tilfredsstillende for sin kontantbeholdning fikk kun begrenset kompensasjon i nye penger. Dette ble gjort for å begrense virkningen av krigsprofitering.

5-krone- og 10-kronesedler var i bruk fra 1877, men ble erstattet av mynter i henholdsvis 1963 og 1983 basert på kost-/nytteanalyser.

Bortsett fra de første skillemyntsedlene i 1926 og serie II-sedlene i 1945 var alle norske sedler fra serie I til og med serie V, inkludert 5- og 10-kronesedler samt skillemyntsedlene fra andre verdenskrig, formelt sett gyldige – dvs. mulig å veksle inn i Norges Bank – helt frem til 1998 (serie I) og 1999 (serie III, IV, V, og de siste skillemyntsedlene). 1000- og 500-kronesedlene fra serie V var gyldige til henholdsvis 2001 og 2002.

Norges Bank startet utarbeidelsen av serie IIX i 2013, hvor de første nye sedlene tidligst kan bli utgitt i 2017. Norges Bank valgte «havet» som tema for den nye seddelserien, med undertittelen «havets betydning for landets nærings- og velferdsutvikling».[1]

Serie VII sedler (1994-)[rediger | rediger kilde]

Valør Trykket Ugyldig Hovedmotiv på forside Hovedmotiv på bakside
1000 kr 2001 - Edvard Munch, kunstmaler Utsnitt fra Munchs veggmaleri Solen
500 kr 1999 - Sigrid Undset, forfatter, nobelprisvinner En krans som symboliserer første bind, Kransen, i Undsets trilogi Kristin Lavransdatter
200 kr 1994 - Kristian Birkeland, vitenskapsmann Nordpolregionen med nordlys
100 kr 1995 - Kirsten Flagstad, operasanger Hovedsalen i folketeaterbygningen, nå Den Norske Opera
50 kr 1996− - Peter Christen Asbjørnsen, eventyrsamler Vannliljer i skogstjern, inspirert av eventyret Sommernatt på Krogskoven

Serie VI sedler (1977-2001)[rediger | rediger kilde]

Valør Trykket Ugyldig Hovedmotiv på forside Hovedmotiv på bakside
1000 kr 19891998 2012 Christian Magnus Falsen, grunnlovsfader 1600-talls ovnsplate
500 kr 19911997 2011 Edvard Grieg, komponist, pianist Gammelt blomsterornament
100 kr 19771994 2008 Camilla Collett, forfatter, feminist 1400-talls sølvspenne
50 kr 1984−95 2008 Aasmund Olavsson Vinje, forfatter, poet Detalj fra Hylestadportalene

Serie V sedler (1962-87)[rediger | rediger kilde]

Valør Trykket Ugyldig Hovedmotiv på forside Hovedmotiv på bakside
1000 kr 19751987 2001 Henrik Ibsen, skuespillforfatter Peder Balkes maleri Fyrtårn ved Vardø
500 kr 197885 2002 Niels Henrik Abel, matematiker Universitetsbygningene ved Karl Johans gate
100 kr 196277 1999 Henrik Wergeland, forfatter, poet Oscar Arnold Wergelands maleri Eidsvold 1814
50 kr 196683 1999 Bjørnstjerne Bjørnson, forfatter, nobelprisvinner Borgund stavkirke
10 kr 197284 1999 Fridtjof Nansen, humanist, nobelprisvinner Nils Flakstads skulptur Fiskeren

Serie IV sedler (1948-76)[rediger | rediger kilde]

Valør Trykket Ugyldig Hovedmotiv på forside Hovedmotiv på bakside
1000 kr 194974 1999 Henrik Ibsen, skuespillforfatter Edvard Munchs maleri Historien
500 kr 194876 1999 Niels Henrik Abel, matematiker Industrimotiv for anledningen ved Reidar Aulie
100 kr 194962 1999 Henrik Wergeland, forfatter, poet Erik Werenskiolds maleri Lensekara
50 kr 195065 1999 Bjørnstjerne Bjørnson, forfatter, nobelprisvinner Hugo Lous Mohrs maleri Kornskurd
10 kr 195473 1999 Christian Michelsen, skipsreder, statsminister 1905−1907 Skip i fart, fra tegning av Henrik Sørensen, og guden Merkur
5 kr 195563 1999 Fridtjof Nansen, humanist, nobelprisvinner Fiskevær i Lofoten, fra maleri av Axel Revold

Serie III sedler (1945-55)[rediger | rediger kilde]

Valør Trykket Ugyldig Hovedmotiv på forside Hovedmotiv på bakside
1000 kr 194549 1999 Wilhelm Frimann Koren Christie, stortingspresident 1815 og 1818 Nidarosdomen
500 kr (ikke utgitt)
100 kr 1945−50 1999 Norges riksvåpen «Norges Bank» og valør
50 kr 1945−50 1999 Norges riksvåpen «Norges Bank» og valør
10 kr 1945−53 1999 Norges riksvåpen Valør
5 kr 1945−54 1999 Norges riksvåpen «Norges Bank» og valør

Serie II sedler (1901-45)[rediger | rediger kilde]

Valør Trykket Ugyldig Hovedmotiv på forside Hovedmotiv på bakside
1000 kr 190145 1945 Wilhelm Frimann Koren Christie og Peter Wessel Tordenskiold, admiral Nidarosdomen i Trondheim
500 kr 1901−45 1945 Christie Akershus slott i Oslo
100 kr 1901−45 1945 Christie og Tordenskiold Håkonshallen i Bergen
50 kr 1901−45 1945 Christie Eidsvollsbygningen
10 kr 1901−45 1945 Christie og Tordenskiold Olavsrose
5 kr 1901−45 1945 Christie Olavsrose

Serie I sedler (1877-1901)[rediger | rediger kilde]

Valør Trykket Ugyldig Hovedmotiv på forside Hovedmotiv på bakside
1000 kr 18771901 1998 Oscar II, konge av Sverige og Norge Valør
500 kr 1877−1901 1998 Oscar II Valør
100 kr 1877−1901 1998 Oscar II Valør
50 kr 1877−1901 1998 Oscar II Valør
10 kr 1877−1901 1998 Oscar II Valør
5 kr 1877−1901 1998 Oscar II Valør

Skillemyntsedler (1917-50)[rediger | rediger kilde]

Valør Trykket Ugyldig Hovedmotiv på forside Hovedmotiv på bakside
2 kr 194050 1999 «Norges Bank» og valør Valør
1 kr 1940−50 1999 «Norges Bank» og valør Valør
2 kr 191825 1926 «Norges Bank» og valør Norges riksvåpenolavsrose
1 kr 1917−25 1926 «Norges Bank» og valør Norges riksvåpen på olavsrose

Kilde: Norges Bank

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]