Speciedaler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En sølv speciedaler fra 1628 med Den norske løvereversen og kong Christian IVs portrett på adversen.

Speciedaler, eller spesidaler, også kalt species (riksdaler in specie, «i lødig mynt av metall med egenverdi»),[1] er en myntenhet som ble brukt i Norge fra 1560 til 1875. Forkortelsen var Spd. En speciedaler var opprinnelig en stor sølvmynt med en vekt i underkant av 30 gram og et sølvinnhold på 87,5 %. Senere ble det også trykt sedler pålydende 1 eller flere speciedaler. Verdien var opprinnelig 6 mark = 96 skilling, men på grunn av lavere sølvinnhold enn det offisielle i mynter av lavere valør ble den gjerne regnet for å være verd 120 skilling. Under kong Carl III Johan ble det ryddet opp i myntrekken, og speciedalerens verdi ble offisielt fastsatt til 120 skilling eller 5 ort. (En ort = 24 skilling).

De første speciedalerne i Norge var preget i Danmark. Norsk produksjon begynte i Christiania i 1628 og fortsatte ved Den Kongelige MyntKongsberg i perioden fra 1686 til 1873.

I 1873 kom den skandinaviske myntreformen som gjorde at både Sverige og Danmark gikk over til å bruke kroner og øre. Norge fulgte etter og sluttet seg til myntunionen i 1875. Ved overgangen ble 1 speciedaler gjort likeverdig med 4 kroner.

Etter dagens pengeverdi (2009 – korrigert for konsumprisindeksen) tilsvarer verdien av en speciedaler fra 1875 ca. kr. 195,-

Historiske valører: 4 speciedaler, 3 speciedaler, 2 speciedaler, speciedaler, 1/2 speciedaler, 1/4 speciedaler, 1/8 speciedaler.

I 1604 preget Christian IV også en firkantet mynt med valør 8 daler i gull.

Se også[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «specie»: ablativ av latin species «det synlige, utseende, form, art», av specere, «å se, betrakte»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]