Niels Vogt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Niels Petersen Vogt

Niels Petersen Vogt (født 15. april 1817 i Kristiania, død 8. november 1894) var en norsk amtmann og statsråd.

Vogt ble innvalgt til Stortinget fra Bergen i 1857. Deretter ble han innvalgt fra Kristiansand i 1862 og gjenvalgt i 1865, 1868 og 1871. Fra 1865 til 1866 var han stortingspresident.

13. mai 1871 ble han utnevnt til sjef for Indredepartementet i Frederik Stangs ministerium. Senere var han vekselsvis medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm og indreminister frem til 1884. Høsten 1879 ledet han også Justis- og politidepartementet i seks uker. I likhet med de fleste av medlemmene i Christian August Selmers ministerium (1880–1884), ble han fradømt sitt embete ved Statsrådssaken i mars 1884.

Nils Vogt var amtmann i Søndre Bergenhus amt fra 1850 og stiftamtmann i Kristiansand samt amtmann i Lister og Mandals amt fra 1860 til 1871. Etter sin fratreden som statsråd ble han utnevnt til amtmann i Buskerud amt, et embete han hadde frem til han ble innvilget avskjed i 1890.

Han tok juridisk embetseksamen i 1839 og ble samme å ansatt i Justisdepartementet. Han ble byråsjef i 1843 og ekspedisjonssekretær i 1847. Fra 1841 til 1842 var han konstituert byfogd i Stavanger.

Vogt ble i 1860 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, og i 1866 forfremmet til kommandør. Han var innehaver av storkors av den svenske Nordstjerneordenen og var ridder av første klasse av den østerrikske Jernkroneordenen.

Han var sønn av ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet Peter Vogt og hustru Charlotte Juhl og ble i 1843 gift med Karen Magdalena Arntzen (1819–1870).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947
  • Biografi Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
  • Fylkesmannboka, regjeringen.no