Østlandet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Linje 47: Linje 47:
==Østlandets geografi==
==Østlandets geografi==
[[File:Alvdal1.jpg|thumb|[[Alvdal]] nord i [[Østerdalen]].]]
[[File:Alvdal1.jpg|thumb|[[Alvdal]] nord i [[Østerdalen]].]]
Østlandets grense mot Vestlandet og Trøndelag knyttes til topografien. Her er det store høyfjellsområder (blant annet [[Langfjella]], [[Hardangervidda]], [[Jotunheimen]] og [[Dovrefjell]]). Høyfjellsområdene utgjør både [[Vannskille|vannskiller]] og værskiller. Grensene mellom Østlandet og Sørlandet, mellom Sørlandet og Vestlandet og mellom Vestlandet og Trøndelag reflekterer historiske forhold, blant annet administrative inndelinger. Her er grensene til dels flytende og har endret seg over tid. Det er for eksempel ikke noe skarpt og naturlig skille mellom Agder og Telemark. [[Sørlandet]] ble innført som betegnelse i 1902 og tidligere hadde Agder og deler av Telemark blitt regnet til Vestlandet. Landets inndeling reflekteres blant annet i [[Norske dialekter|dialektgrenser]].<ref>Jostein Andreassen: «Begrepet Sørlandet - en historisk oversikt» (1993) og J.A. (red.): «Festskrift til Sørlandets 100-årsdag» - 16. mars 2002</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=vannskille|url=http://snl.no/vannskille|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-09-17|besøksdato=2021-03-05|språk=nb|fornavn=Meteorologisk|etternavn=institutt}}</ref><ref>https://snl.no/%C3%A5rsaker_til_dialektvariasjon_i_Noreg SNL</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=dialekter i Møre og Romsdal|url=http://snl.no/dialekter_i_M%C3%B8re_og_Romsdal|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-01-23|besøksdato=2021-02-07|språk=nb|fornavn=Martin|etternavn=Skjekkeland}}</ref>{{Sfn|Klunde|1968|s=63}}

Østlandets landskap kjennetegnes særlig av:<ref name="NINA2009">{{Kilde bok|tittel=Naturtyper i Norge. Bakgrunnsdokument. Del 13: Inndeling på landskapsnivå|etternavn=Erikstad|fornavn=Lars|utgiver=Norsk institutt for naturforskning/Universitetet i Oslo|år=2009|isbn=978-82-92838-22-8|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Diversity and distribution of landscape types in Norway|publikasjon=Norsk Geografisk Tidsskrift - Norwegian Journal of Geography|url=https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/00291951.2021.1892177|dato=2021|forfattere=Trond Simensen, Lars Erikstad & Rune Halvorsen|bind=75|hefte=2|sider=79-100}}</ref><ref name="delta">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092106119|tittel=Delta|forfatter=Karlsen, Ole G.|forlag=TANO|isbn=8251814782|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1981}}</ref>{{Sfn|Dokken|1999|s=40}}<ref name="delta2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092106119|tittel=Delta|forfatter=Karlsen, Ole G.|forlag=TANO|isbn=8251814782|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1981}}</ref><ref name="NINA20092">{{Kilde bok|tittel=Naturtyper i Norge. Bakgrunnsdokument. Del 13: Inndeling på landskapsnivå|etternavn=Erikstad|fornavn=Lars|utgiver=Norsk institutt for naturforskning/Universitetet i Oslo|år=2009|isbn=978-82-92838-22-8|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

* [[Dal|Daler]] er landformer nedskåret i berggrunnen, skapt av isbreer i [[Tertiærtiden]]. På Østlandet er dalene lange, slakke og oftest U-formet. Dalene er generelt åpnest i lavere høyder og høydene mellom dalene er ofte under skoggrensa og danner skogkledde åser.<ref>[[Norges geografi#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 20–23.</ref> I sør og øst der fallet er slakt er også dalene lange og slake før de munner ut i sletteaktig landskap ved Solør, ved Hamar, på [[Romerike]], [[Ringerike]] og [[Hadeland]]. På Østlandet er dalsidene til dels så slakke at de har blitt dyrket opp; mange av de store gårdene ligger på den solvendte dalsiden.<ref name="Norge">Holmesland, Arthur m.fl.: ''Norge'', Oslo: Aschehoug, 1973.</ref><ref name="Axelsen">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062805065|tittel=Dal og fjell|forfatter=Axelsen, Bjørn|forlag=Aschehoug|isbn=8203065023|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1976}}</ref> I lengderetningen har mange daler tydelige trinn eller avsatser dannet av bergterskler der elven går i stryk, foss eller dypt gjel. Ovenfor slike trinn dannes ofte langstrakte innsjøer, for eksempel [[Losna (innsjø)|Losna]] i Gudbrandsdalen ovenfor [[Tretten]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070938005|tittel=Geologi og landformer i Norge|forfatter=Trømborg, Dagfinn|forlag=Landbruksforl.|isbn=8252928595|side=|utgivelsesår=2006}}</ref>
* [[Fjellvidde|Fjellvidder]] - store åpne arealer - som [[Hardangervidda]], grensetraktene [[Engerdal]]-[[Lierne]], høydedragene mellom de store dalførene (Hallingdal, Valdres, Gudbrandsdalen og Østerdalen).
* [[Ås|Åser]] og fjelltopper er en svært vanlig landskapstype i Norge og dekker store deler av fastlandet. Småkupert åslandskap er typisk for de store skogområdene på Østlandet og omfatter ofte innsjøer, myrer og elveløp, blant annet lavlandet på Østlandet sør for Mjøsa og lavlandet i Telemark. Småkupert høyfjell finnes over skoggrensen og har større høydeforskjeller enn fjellviddene.
* Det mest kuperte høyfjellet har sterkt oppbrutte formasjoner og ofte store høydeforskjeller med tinder, breer, stup og bratte skråninger og kalles [[Alpint terreng|alpine fjell]] i den mest ekstreme fasongen som i på Østlandet finnes blant annet i [[Rondane]] og Jotunheimen.
* Sand-/leirsletter av betydning finnes omkring Glomma, [[Vorma]] og [[Randselva]].

På Østlandet finner vi det høyeste fjellområdet i landet, som hevet ved [[den kaledonske fjellkjedefolding]]. Landskapet er gjennomskåret av nær nord-sørgående [[U-dal]]er som ble utformet i siste istid. Terrenget faller også fra nord til sør ned til lavlandet i [[Stor-Osloregionen]] og områdene på begge sider av [[Oslofjorden]].
På Østlandet finner vi det høyeste fjellområdet i landet, som hevet ved [[den kaledonske fjellkjedefolding]]. Landskapet er gjennomskåret av nær nord-sørgående [[U-dal]]er som ble utformet i siste istid. Terrenget faller også fra nord til sør ned til lavlandet i [[Stor-Osloregionen]] og områdene på begge sider av [[Oslofjorden]].

Berggrunnen består i hovedtrekk av<ref name="fjellverden">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120738029|tittel=Norges fjellverden|forlag=Det Beste|isbn=8270101079|utgivelsessted=Oslo|side=12|utgivelsesår=1980}}</ref>

* [[Oslofeltet]]: fra Grenland via Oslo og Ringerike til Mjøsa
* [[Grunnfjell]]:
** [[Prekambrium]]: Telemark og Det sentrale Østlandet uten Oslofeltet
* Senprekambrium: Østlandet nord for Mjøsa


Østlandet har mange [[fjordsjø]]er som er utformet av isbreer i siste istid, slik som [[Mjøsa]], [[Randsfjorden]], [[Krøderen]], [[Sperillen]], [[Gjende]] og [[Bygdin]]. Elvene følger lange, velutviklede dalfører med mange sidegrener, og elveløpet er ofte [[Meandrerende elv|meandrerende]]. Sideelvene har sitt utløp fra fjellvidder der de har slake, meandrerende løp før de faller bratt ned i hoveddalen.
Østlandet har mange [[fjordsjø]]er som er utformet av isbreer i siste istid, slik som [[Mjøsa]], [[Randsfjorden]], [[Krøderen]], [[Sperillen]], [[Gjende]] og [[Bygdin]]. Elvene følger lange, velutviklede dalfører med mange sidegrener, og elveløpet er ofte [[Meandrerende elv|meandrerende]]. Sideelvene har sitt utløp fra fjellvidder der de har slake, meandrerende løp før de faller bratt ned i hoveddalen.

Sideversjonen fra 8. jan. 2024 kl. 21:51

Østlandet

Kart over

FylkerAkershus, Buskerud, Innlandet, Oslo, Telemark, Vestfold, Østfold
Kommuner142
StatusLandsdel i Norge
Areal94 584 km²
Befolkning2 804 007 (2023)
Største byerOslo, Drammen, Fredrikstad, Hamar, Sandefjord, Tønsberg, Skien, Sarpsborg
Høyeste punktGaldhøpiggen 2 469 moh.
Lengste elvGlomma 623 km
Kart
Østlandet
60°15′00″N 10°40′00″Ø

Østlandet er den østlige landsdelen i Sør-Norge og en av fem landsdeler i Norge. Landsdelen omfatter 7 av landets 15 fylker. Området omfattes av en rekke dialekter, som kan sammenfattes i begrepet østlandsk.

Østlandet har til sammen 2 804 007 innbyggere (første kvartal 2023)[1] og 94 584 kvadratkilometer,[2] hvilket utgjør 51 % av Norges befolkning (første kvartal 2023)[3] og 29,2 % av arealet i Fastlands-Norge. Befolkningstettheten er 29,6 innbyggere per kvadratkilometer.

Østlandets andel av Norges befolkning har vokst fra det laveste nivået på 44,6 % i 1845.[4][5] Østlandet hadde 58,7 % av landets totale befolkningsvekst i perioden fra 2001 til 2009. Veksten var konsentrert om Oslo og Akershus som til sammen hadde 23,0 % av befolkningen i Norge, og hele 41,2 % av landets befolkningsvekst. Til sammenligning hadde de resterende østlandsfylkene til sammen 27,0 % av befolkningen og bare 17,6 % av befolkningsveksten i perioden.

15,5 % av befolkningen var per 1. januar 2011 innvandrere eller født av to utenlandskfødte foreldre, noe som tilsvarte 380 724 mennesker. Disse utgjorde 63,4 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Til sammenligning bodde 48,2 % av den etnisk norske delen av folket i landsdelen.[6]

Østlandet består av 121 kommuner og har til sammen 42 byer, inklusive landets hovedstad og største by, Oslo. De fire østlandsfylkene hadde en verdiskapning på 744 mrd kroner i året (2006),[7] 53,3% av Norges totale verdiskapning.[8] Bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger i landsdelen er 360.883 kroner, litt over landsgjennomsnittet på 336.667 kroner (2006). Oslo fylke skiller seg imidlertid ut med en BNP per innbygger på 635.107 kroner.[9]

Østlandssamarbeidet er et organisert samarbeid mellom de fire fylkene i landsdelen som fokuserer på områdene regional utvikling og samferdsel, kompetanse og internasjonalt samarbeid.

De fire andre landsdelene i Norge er Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.

Historikk

Avgrensingen av Østlandet har ikke vært entydig. For eksempel ble de øvre deler av de store dalene regnet til Vestlandet, og avgrensingen mot Sørlandet (som til omkring 1900 ble regnet som del av Vestlandet) variert.[5]

Det vi i dag kaller for landsdelen Østlandet var tidligere regnet som to landsdeler, med to forskjellige domsmyndighetsområder og to bispedømmer. Inndelingen av landsdelen i kystdistrikter og innlandsdistrikter har tradisjoner helt tilbake til Vikingtiden da man omtalte kystområdene som Viken (derav muligens benevnelsen vikinger[10]) og områdene nord for Oslofjorden som Opplandene. De vestlige innlandsområdene (Valdres og Hallingdal) tilhørte lenge Gulatingets virkeområde (omtrent det nåværende Vestlandet). Fra midten av 900-tallet var Egdafylket (ytre deler av Agder) underlagt Gulatingsloven. Ifølge Landslova fra 1274 skulle utsendinger («nemndemenn») fra Valdres, Hallingdal og Setesdal (Vall, Bygland og Evje) møte på Gulatinget. Rogaland og Agder ble på 1100-tallet eget bispedømme med biskop i Stavanger. Valdres og Hallingdal hørte kirkelig til Vestlandet til 1631 (først Bergen og fra 1125 Stavanger). Områdene i Viken (Grenland, Vestfold, Vingulmark og Ranrike) soknet til Borgartinget.[11][12] Opplandene hørte under Eidsivatinget.[11] Øvre Telemark og Numedal (del av Søndre Oppland) hørte til Eidsivatinget. Det politiske og rettslige skillet mellom Opplandene og Viken hang trolig sammen med vesentlig dansk innflytelse i Viken i tidlig middelalder. De kirkelige og rettslige grensene var for en stor del sammenfallende der Hamar bispedømme (etablert på 1100-tallet) tilsvarte i hovedtrekk Eidsivatingslagen (Opplandene, Øvre Telemark, Numedal, Krødsherad og Ringerike). Det er uklart om Romerike og Solør hørte rettslig til Eidsivatinget og kirkelig til Oslo bispedømme, og grensen for Eidsivating ble trolig flyttet nordover i middelalderen. De nordligste bygdene i Østerdalen (Tynset, Alvdal, Kvikne, Folldal) hørte i middelalderen til Nidaros bispedømme. Oslo bispedømme omfattet i år 1223 Viken.[13]

Riksveg 7 på Hardangervidda nær vannskillet mellom Østlandet og Vestlandet

I inndelingen av Norge som er gjort i Historia Norvegiæ fra slutten av 1100-årene er Norge delt i tre hoveddeler: Kystdistrikt (maritima), fjellsonen eller Opplandene (zona montana) samt samenes land:[13] «Det er kløyvt opp langs-etter i tre belte: det fyrste og største er sjølandet; det andre er sørpå og blir kalla opplandet; det tredje er skogland, der finnane bur men ikkje pløyer.» (Historia Norvegiae, oversatt av Halvdan Koht).[14]

Det er usikkert når Østlandet begynte å bli assosiert med landet som ble omtalt som Norðrvegr, ettersom denne landsdelen frem til 1000-tallet oftest var de danske kongenes skatteland («Viken»).[trenger referanse] Men dette gjaldt ganske sikkert ikke Opplandene (det indre Østland) som alt hadde egne selvstyrte småkongeriker uten særlig dansk innflytelse.

Frem til omkring 1800 ble alt nord og vest for Langfjella regnet til «nordenfjeldske», menst områdene øst for Langfjella og sør for Dovre var Sønnenfjells. Denne inndelingen av landet ble brukt til omkring slutten av 1700-tallet. Til 1700-1800-tallet reiste man fra Østlandet «nord over fjellet» og der bodde det «nordmenn», av dette kommer betegnelsen «nordmannavegar» for ferdselsveiene over Hardangervidda. Folk fra Østlandet ble på samme måte kalt «austmenn». Grensen i Agder mellom nordafjells og sønnfjells var mer uklar (Lindesnes og Åna Sira har vært nevnt som grenser). Eilert Sundt skrev at på kysten gikk skillet mellom austmenn og nordmenn ved Egersund. Erik Pontoppidan noterte seg blant annet den store forskjellen i klima mellom øst og vest. William Thrane skrev at det «vestenfjeldske» besto av mesteparten av Christiansand stift (som da besto av Agder, Rogaland og de indre delene av Telemark[15]) og hele Bergen stift.[16][17]

Dialekt

Utdypende artikkel: Østnorsk (dialektgruppe)

Østlandets dialekter inndeles ofte i to hovedgrupper: «midlandsk» i fjellbygdene (Nord-Gudbrandsdalen, Valdres, Hallingdal, Vest-Telemark, Numedal) og «østlandsk» i Hedmark, omkring Mjøsa og lavlandet sør for Mjøsa til svenskegrensa og Grenland. Midt-Gudbrandsdalen og Øst-Telemark havner ikke klart i en hovedgruppe.[18]Dialektene på Østlandet skiller seg fra Vestlandet blant annet med bruk av tjukk l som er vanlig over det meste av Østlandet (tjukk l finnes også i Romsdal, trøndske dialekter og sør i Nordland). Konsonantgrupper som rt blir ofte uttalt som lt med tjukk l slik at svært lyder som svælt. Nord i Hedmark er det også innslag av trønderdialekt. Den nordlige Gudbrandsdalen skiller seg ut med særpreget trykk på stavelser i en del ord avhengig av antall ledd eller stavelser i ordet.[19] Dialekten i Nord-Gudbrandsdalen har hatt høy status og har holdt seg bedre enn dialektene andre steder på Østlandet. I Østerdalen og Vest-Oppland har også de tradisjonelle dialektene holdt seg. Valdres, Hallingdal og Numedal har tradisjonelt nokså like dialekter, og der var det på slutten av 1900-tallet klar tendens til at befolkningen snakket mer likt standard østnorsk. De såkalte «vikværske» dialektene (Østfold, Vestfold og Grenland), folkelig oslodialekt og dialektene på Romerike og Ringerike har hatt lav status, og tenderte på slutten av 1900-tallet mot standard østnorsk. På slutten av 1900-tallet fikk «talt bokmål» eller standard østnorsk større utbredelse på Østlandet på bekostning av lokale dialekter. Samtidig har det skjedde en viss regionalisering ved at noen dialekter har spredd seg over et større område. Blant annet var dialekten i Numedal på veg til å forsvinne omkring år 2000.[18]

Østlandets geografi

Alvdal nord i Østerdalen.

Østlandets grense mot Vestlandet og Trøndelag knyttes til topografien. Her er det store høyfjellsområder (blant annet Langfjella, Hardangervidda, Jotunheimen og Dovrefjell). Høyfjellsområdene utgjør både vannskiller og værskiller. Grensene mellom Østlandet og Sørlandet, mellom Sørlandet og Vestlandet og mellom Vestlandet og Trøndelag reflekterer historiske forhold, blant annet administrative inndelinger. Her er grensene til dels flytende og har endret seg over tid. Det er for eksempel ikke noe skarpt og naturlig skille mellom Agder og Telemark. Sørlandet ble innført som betegnelse i 1902 og tidligere hadde Agder og deler av Telemark blitt regnet til Vestlandet. Landets inndeling reflekteres blant annet i dialektgrenser.[20][21][22][23][24]

Østlandets landskap kjennetegnes særlig av:[25][26][27][28][29][30]

  • Daler er landformer nedskåret i berggrunnen, skapt av isbreer i Tertiærtiden. På Østlandet er dalene lange, slakke og oftest U-formet. Dalene er generelt åpnest i lavere høyder og høydene mellom dalene er ofte under skoggrensa og danner skogkledde åser.[31] I sør og øst der fallet er slakt er også dalene lange og slake før de munner ut i sletteaktig landskap ved Solør, ved Hamar, på Romerike, Ringerike og Hadeland. På Østlandet er dalsidene til dels så slakke at de har blitt dyrket opp; mange av de store gårdene ligger på den solvendte dalsiden.[32][33] I lengderetningen har mange daler tydelige trinn eller avsatser dannet av bergterskler der elven går i stryk, foss eller dypt gjel. Ovenfor slike trinn dannes ofte langstrakte innsjøer, for eksempel Losna i Gudbrandsdalen ovenfor Tretten.[34]
  • Fjellvidder - store åpne arealer - som Hardangervidda, grensetraktene Engerdal-Lierne, høydedragene mellom de store dalførene (Hallingdal, Valdres, Gudbrandsdalen og Østerdalen).
  • Åser og fjelltopper er en svært vanlig landskapstype i Norge og dekker store deler av fastlandet. Småkupert åslandskap er typisk for de store skogområdene på Østlandet og omfatter ofte innsjøer, myrer og elveløp, blant annet lavlandet på Østlandet sør for Mjøsa og lavlandet i Telemark. Småkupert høyfjell finnes over skoggrensen og har større høydeforskjeller enn fjellviddene.
  • Det mest kuperte høyfjellet har sterkt oppbrutte formasjoner og ofte store høydeforskjeller med tinder, breer, stup og bratte skråninger og kalles alpine fjell i den mest ekstreme fasongen som i på Østlandet finnes blant annet i Rondane og Jotunheimen.
  • Sand-/leirsletter av betydning finnes omkring Glomma, Vorma og Randselva.

På Østlandet finner vi det høyeste fjellområdet i landet, som hevet ved den kaledonske fjellkjedefolding. Landskapet er gjennomskåret av nær nord-sørgående U-daler som ble utformet i siste istid. Terrenget faller også fra nord til sør ned til lavlandet i Stor-Osloregionen og områdene på begge sider av Oslofjorden.

Berggrunnen består i hovedtrekk av[35]

  • Oslofeltet: fra Grenland via Oslo og Ringerike til Mjøsa
  • Grunnfjell:
    • Prekambrium: Telemark og Det sentrale Østlandet uten Oslofeltet
  • Senprekambrium: Østlandet nord for Mjøsa

Østlandet har mange fjordsjøer som er utformet av isbreer i siste istid, slik som Mjøsa, Randsfjorden, Krøderen, Sperillen, Gjende og Bygdin. Elvene følger lange, velutviklede dalfører med mange sidegrener, og elveløpet er ofte meandrerende. Sideelvene har sitt utløp fra fjellvidder der de har slake, meandrerende løp før de faller bratt ned i hoveddalen.

Glommavassdraget drenerer om lag 42 000 km2 av Østlandet. Drammensvassdraget er Norges tredje største og drenerer omkring 17 000 km2. Andre store vassdrag er Skiensvassdraget og Numedalslågen. Trysilvassdraget fortsetter over grensen til Sverige. Enningdalselva i Østfold renner delvis gjennom Sverige.

Distrikter på Østlandet

Hedrum i Vestfold med Numedalslågen.
Gjøvik ved Mjøsa som er Norges største og en av de dypeste.

Se også: Distrikter i Norge.

Byer på Østlandet

Drammen med omland er det nest største tettstedet på Østlandet.

Rangert etter tettstedets folketall (2023[36]): Oslo, Drammen, Fredrikstad, Tønsberg, Skien, Sarpsborg, Moss, Sandefjord, Porsgrunn, Hamar,Halden, Larvik, Kongsberg, Lillehammer, Gjøvik, Horten, Jessheim, Hønefoss, Ski, Elverum, Askim, Drøbak, Kongsvinger, Brumunddal, Notodden, Hokksund, Holmestrand, Stathelle, Mysen, Stavern, Langesund, Kragerø, Moelv, Svelvik, Rjukan, Åsgårdstrand, Brevik, Vinstra, Fagernes og Otta. I tillegg kommer byene Sandvika og Lillestrøm som ikke er klart avgrenset innenfor tettstedet Oslo, og som derfor ikke kan rangeres på listen. Det er totalt 42 byer i landsdelen.

Se også: Liste over norske byer.

Tettsteder på Østlandet

Nedenfor angis de største av de 94 tettstedene på Østlandet per 1. januar 2023[36]:

Tettsted Innbyggere Kommunetilhørighet
Oslo 1 082 575 Oslo 705 643, Bærum 128 519, Asker 71 355, Lillestrøm 61 459, Lørenskog 46 452, Nordre Follo 40 876, Rælingen 14 815, Nittedal 10 909, Lier 2 547. Bystatus: Oslo, Sandvika, Lillestrøm.
Drammen 122 955 Drammen 94 536, Lier 13 762, Øvre Eiker 9 884, Asker 4 225. Bystatus: Drammen og Hokksund.
Fredrikstad/Sarpsborg 120 332 Fredrikstad 70 700, Sarpsborg 49 632. Bystatus: Fredrikstad og Sarpsborg.
Porsgrunn/Skien 95 763 Skien 50 607, Porsgrunn 34 754, Bamble 10 402. Bystatus: Skien, Porsgrunn, Brevik, Langesund og Stathelle.
Tønsberg 55 387 Tønsberg 37 408, Færder 17 979.
Moss 49 428 Moss 42 847, Vestby 6 581.
Sandefjord 46 453 Sandefjord
Hamar 29 605 Hamar 26 919, Ringsaker 2 357, Stange 329.
Gjøvik 28 494 Gjøvik
Larvik 27 136 Larvik
Halden 26 126 Halden
Jessheim 23 918 Ullensaker
Kongsberg 23 529 Kongsberg
Ski 21 434 Nordre Follo 14 469, Ås 6 965.
Lillehammer 21 263 Lillehammer
Horten 20 859 Horten
Hønefoss 16 844 Ringerike
Elverum 15 632 Elverum
Råholt 15 319 Eidsvoll 14 825, Ullensaker 494.
Askim 15 089 Indre Østfold
Drøbak 13 628 Frogn
Nesoddtangen 13 363 Nesodden
Kongsvinger 12 338 Kongsvinger
Brumunddal 11 177 Ringsaker
Ås 10 962 Ås
Fetsund-Østersund 9 335 Lillestrøm
Notodden 9 071 Notodden
Kløfta 8 371 Ullensaker
Vestby 8 334 Vestby
Holmestrand 8 258 Holmestrand
Rotnes 7 728 Nittedal
Mysen 7 026 Indre Østfold
Bekkelaget 6 962 Stange
Åmot/Geithus 6 962 Modum
Sundet/Eidsvoll 6 672 Eidsvoll
Spydeberg 6 562 Indre Østfold
Stavern 6 008 Larvik
Grønlund 5 534 Gjerdrum
Kragerø 5 405 Kragerø
Tranby 5 312 Lier

De 52 neste tettstedene med over 2000 innbyggere per (1. januar 2023[36]) er: Sørumsand (5 878)  · Brandbu/Jaren (5 084)  · Jevnaker (5 181)  · Rakkestad (4 939)  · Moelv (4 510)  · Ytre Enebakk (4 626) · Svelvik (4 256) · Årnes (5 107)  · Flateby (3 887)  · Sætre (6 227)  · Vear (3 683)  · Røyken (4 079)  · Rjukan (3 022)  · Maura (4 602)  · Stokke (4 249)  · Gol (3 291)  · Aursmoen (3 564)  · Bjørkelangen (4 144)  · Vestfossen (3 216)  · Tofte (3 110)  · Åsgårdstrand (2 959)  · Bø (3 696)  · Dokka (2 928)  · Auli (2 929) · Tjøme (2 879)  · Løten (2 920)  · Lervik (3 357)  · Stange (3 407)  · Teigebyen (3 345)  · Tynset (2 934)  · Vinstra (2 637)  · Selvik (3 415)  · Sem (2 733)  · Geilo (2 597)  · Revetal/Bergsåsen (2 419)  · Innbygda (2 467)  · Ulefoss (2 299)  · Skarnes (2 695)  · Ryggebyen (3 510)  · Ål (2 580)  · Fagerstrand (2 932)  · Rena (2 131)  · Nesbyen (2 136)  · Sande (2 342)  · Vang (2 352)  · Spetalen (2 333)  · Harestua (2 475)  · Sand (2 496)  · Karlshus (2 987)  · Andebu (2 558)  · Kapp (2 125)  · Skjønhaug (2 133)

Politikk

Stortingsvalget 2013

Fylkesvise valgresultater og resultat for landsdelen samlet:

Fylke[37] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Østfold 34,9% 4,1% 2,3% 25,2% 19,6% 5,6% 3,6% 4,5% 41,3% 54,0% +12,7
Akershus 28,4% 2,5% 3,5% 33,9% 17,0% 3,2% 6,3% 5,0% 34,4% 60,4% +26,0
Oslo 30,4% 0,9% 6,3% 29,8% 11,7% 2,8% 8,2% 9,9% 37,6% 52,5% +14,9
Hedmark 43,2% 10,2% 3,9% 18,3% 13,6% 2,5% 3,4% 5,1% 57,3% 37,8% +19,5
Oppland 41,0% 12,3% 2,9% 19,1% 12,7% 3,2% 4,0% 4,9% 56,2% 39,0% +17,2
Buskerud 31,8% 6,1% 2,7% 29,0% 18,6% 3,2% 4,6% 3,9% 40,6% 55,4% +14,8
Vestfold 29,6% 3,0% 3,8% 30,0% 19,5% 4,9% 4,5% 4,6% 36,4% 58,9% +22,5
Telemark 36,7% 4,5% 3,3% 21,8% 19,0% 6,8% 3,5% 4,6% 44,5% 51,1% +6,6
Østlandet 32,8% 4,2% 4,0% 27,9% 15,9% 3,7% 5,5% 5,9% 41,0% 53,0% +12,0
Norge[38] 30,8% 5,5% 4,1% 26,8% 16,3% 5,6% 5,2% 5,7% 40,4% 53,9% +13,5

Østlandets 81 stortingsrepresentanter ble for perioden 2013–2017 fordelt slik på partiene:

Fylke[39] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Østfold 3 0 0 3 2 1 0 0 3 6 +3
Akershus 5 0 1 7 3 0 1 0 6 11 +5
Oslo 6 0 1 6 2 1 2 1 7 11 +4
Hedmark 3 1 1 1 1 0 0 0 5 2 +3
Oppland 3 1 0 1 1 0 1 0 4 3 +1
Buskerud 3 1 0 3 2 0 0 0 4 5 +1
Vestfold 2 0 0 2 2 1 0 0 2 5 +2
Telemark 3 0 0 1 1 1 0 0 3 3 Likt
Østlandet 28 3 3 24 14 4 4 1 34 46 +12

Mandatet i Oslo under kategorien Andre tilfalt Miljøpartiet De Grønne.

Referanser

  1. ^ «Fakta om befolkningen - hvor mange bor det i Norge?». SSB. Besøkt 21. november 2022. 
  2. ^ «statkart.no: fylkesareal». Arkivert fra originalen 27. mars 2014. Besøkt 21. november 2007. 
  3. ^ https://snl.no/%C3%98stlandet
  4. ^ Statistisk sentralbyrå: Historisk statistikk. Hjemmehørende folkemengde, etter fylke.
  5. ^ a b Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1981. ISBN 8257302449. 
  6. ^ Statistisk sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerfordeldre, etter landbakgrunn. Fylke. 1. januar 2011
  7. ^ «Bruttoprodukt etter fylke og næring/hovedkategori av næring/kategori av virksomhet 2006. Basisverdi. Millioner kroner (Rettet 17. mars 2009 kl. 1430)». Statistisk sentralbyrå. 17. mars 2009. Besøkt 16. september 2009. 
  8. ^ Andel av Norges totale verdiskapning, eksklusive "ekstrafylket".
  9. ^ «Hovedtall. Fylkesfordelt nasjonalregnskap 2006, per innbygger og per sysselsatt.». Statistisk sentralbyrå. 27. mars 2009. Besøkt 16. september 2009. 
  10. ^ Myhre, Bjørn, Før Viken ble Norge. Borregravfeltet som religiøs og politisk arena. Utgitt av Vestfold fylkeskommune 2015. (Norske oldfunn; XXXI), s. 149
  11. ^ a b Helle, Knut (2001). Gulatinget og Gulatingslova. Skald. ISBN 8279590226. 
  12. ^ Vest-Oppland og Valdres. no: Gyldendal. 1982. ISBN 8205131937. 
  13. ^ a b Ødegård, Marie (2021). Rettens landskap. Tingsteder og rettskretser i Viken i jernalder og middelalder. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202632267. 
  14. ^ Helleland, Botolv (1975). Norske stedsnavn/stadnamn. Oslo: Grøndahl. ISBN 8250401042. 
  15. ^ Fossen, Christian. «Regionene». www.ntnu.no. Besøkt 25. februar 2017. 
  16. ^ Helle, Knut: «Ei soge om Vestlandet». Kapittel 1, bind 1 av Vestlandets historie (redigert av Knut Helle). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006.
  17. ^ Steinar Imsen (1999). «Sønnafjellske Norge». I Imsen, Steinar; Winge, Harald. Norsk historisk leksikon : kultur og samfunn ca. 1500-ca. 1800 (2 utg.). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. s. 337. ISBN 82-456-0552-2. 
  18. ^ a b Austlandsmål i endring: dialektar, nynorsk og språkhaldningar på indre Austlandet. Oslo: Samlaget. 1999. ISBN 8252153542. 
  19. ^ Austlandsmål: språkarv og språkbruk på indre Austlandet. Oslo: Samlaget. 1974. ISBN 8252103014. 
  20. ^ Jostein Andreassen: «Begrepet Sørlandet - en historisk oversikt» (1993) og J.A. (red.): «Festskrift til Sørlandets 100-årsdag» - 16. mars 2002
  21. ^ institutt, Meteorologisk (17. september 2020). «vannskille». Store norske leksikon. Besøkt 5. mars 2021. 
  22. ^ https://snl.no/%C3%A5rsaker_til_dialektvariasjon_i_Noreg SNL
  23. ^ Skjekkeland, Martin (23. januar 2021). «dialekter i Møre og Romsdal». Store norske leksikon. Besøkt 7. februar 2021. 
  24. ^ Klunde 1968, s. 63.
  25. ^ Erikstad, Lars (2009). Naturtyper i Norge. Bakgrunnsdokument. Del 13: Inndeling på landskapsnivå. Norsk institutt for naturforskning/Universitetet i Oslo. ISBN 978-82-92838-22-8. 
  26. ^ Trond Simensen, Lars Erikstad & Rune Halvorsen (2021). «Diversity and distribution of landscape types in Norway». Norsk Geografisk Tidsskrift - Norwegian Journal of Geography. 75 (2): 79–100. 
  27. ^ Karlsen, Ole G. (1981). Delta. Oslo: TANO. ISBN 8251814782. 
  28. ^ Dokken 1999, s. 40.
  29. ^ Karlsen, Ole G. (1981). Delta. Oslo: TANO. ISBN 8251814782. 
  30. ^ Erikstad, Lars (2009). Naturtyper i Norge. Bakgrunnsdokument. Del 13: Inndeling på landskapsnivå. Norsk institutt for naturforskning/Universitetet i Oslo. ISBN 978-82-92838-22-8. 
  31. ^ Norge (1980), s. 20–23.
  32. ^ Holmesland, Arthur m.fl.: Norge, Oslo: Aschehoug, 1973.
  33. ^ Axelsen, Bjørn (1976). Dal og fjell. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203065023. 
  34. ^ Trømborg, Dagfinn (2006). Geologi og landformer i Norge. Landbruksforl. ISBN 8252928595. 
  35. ^ Norges fjellverden. Oslo: Det Beste. 1980. s. 12. ISBN 8270101079. 
  36. ^ a b c «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  37. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013. Resultater for Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark Arkivert 7. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  38. ^ valgresultater.no: Stortingsvalget 2013. Landsoversikt.Arkivert 14. november 2013 hos Wayback Machine.
  39. ^ stortinget.no: Representantfordeling etter fylke

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Østlandet&oldid=24183262»