Hopp til innhold

Biller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Bille»)
Biller
Marihøne (Coccinellidae)
Nomenklatur
Coleoptera
Linnaeus, 1758
Populærnavn
biller[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
GruppeHolometabole insekter
Økologi
Antall arter:  400 000[2] i verden
ca.3 500 i Norge
Habitat: i ferskvann
og på land
Utbredelse: kosmopolittisk
Inndelt i
A – hode (caput)
B – bryst (thorax)
Cbakkropp (abdomen)
1 – antenne
2 – overkjeve (mandible)
3 – overleppe (labrium)
4 – palpe (maxille)
5 – munnskjold (clypeus)
6 – panne (frons)
7 – isse (vertex)
8 – bryst, «rygg» (scutum)
9scutellum
10dekkvinge (elytra)
11 – bakkroppsledd (tergit)
12stigma, åpning til traké-systemet
13, 14, 15 – bein
For elven i Schleswig-Holstein, se Bille (elv).

Biller (Coleoptera) er en gruppe av insekter med fullstendig forvandling. Biller er den insektordenen med flest kjente arter. Det er beskrevet cirka 400 000 billearter i verden.[2] I Norge er det funnet ca. 3 500 arter.[1]

Billene varierer stort i både størrelse og utseende. Størrelsen kan være mellom 0,3 mm til 18 cm. Europas minste bille, Baranowskiella ehnstromi, ble funnet i Eikesdalen i Møre og Romsdal sommeren 2000. [Andersen, 2003]

Hudskjelettet er vanligvis kraftig kitinisert (hardt), mens dekkvingene er bløte hos noen grupper, som i familien bløtvinger (Cantharidae). Kroppen kan ha mange farger. Brune og svarte varianter er de vanligste, men det finnes fargerike arter som kler seg i både rødt, blått og grønt. Noen fremstår som metalliske og skinnende blanke, en «farge» som oppstår ved lysbrytning. Mønster i farger forekommer. Overflaten av hudskjelettet har ofte et mønster eller skulptur, og tekstur preget av punkter og forhøyninger eller riller og punktrader. De fleste er nakne eller sparsomt hårete, men sterkt hårete arter forekommer også.

Hodet har bitende munndeler med velutviklede, noen ganger svært store overkjever (mandibler). Det er to par palper (munnfølere), kalt labial- og maksillarpalper. Reduserte munndeler forekommer ganske sjelden hos biller fordi de aller fleste artene tar næring til seg som voksne. Fasettøynene er vanligvis velutviklede, men sjelden påfallende store, punktøyne (ocelli) i pannen finnes hos noen grupper. Antennene er veltuviklede, men kan variere sterkt i formen fra lange og trådformede til korte og kølleformede. Ikke sjelden er noen ledd bladformede eller har lange vedheng.

thorax er den fremre ryggplaten (pronotum) dominerende, normalt dekker denne sammen med fremre del av dekkvingene hele thorax. Scutellum er vanligvis synlig som en liten trekant mellom pronotum og roten av dekkvingene. På undersiden dekkes thorax av harde side- og bukplater. Det forreste vingeparet er beskyttende (harde) dekkvinger (elytra), og brukes ikke til å fly med. Bakvingene derimot, er oftest flygefunksjonelle og finnes under de harde dekkvingene. Disse finner man hos de fleste artene, mens enkelte har sammenvokste dekkvinger og derfor mangler evnen til å fly. Hos noen grupper, særlig den artsrike familien kortvinger (Staphylinidae) er dekkvingene forkortet og dekker bare den bakre delen av thorax. Hos de fleste biller er også hele eller nesten hele bakkroppen dekket av dekkvingene. Ganske sjelden (blant annet hos noen verftsbiller, Lymexylidae) kan dekkvingene være svært reduserte. Hos noen grupper er hannene "normalt" utviklede, mens hunnene forblir larvelignende hele livet (neoteni).

Beina varierer fra mer åre- (padleåre-) lignende hos noen vannlevende biller som vannkalver, til lange og smidige løpebein hos de landlevende artene, som eksempelvis løpebillene. Andre har bein som egner seg spesielt godt til graving, som hos åtselgravere og tordivler. Hofte (coxa), hoftering (trochanter), lår (femur) og legg (tibia) er velutviklede, mens føttene (tarsus) av og til kan være reduserte. Bakkroppen har harde bukplater, mens ryggplatene (tergitter) oftest er mer eller mindre tynne og membranøse i de gruppene der bakkroppen er dekket av dekkvingene. De fleste biller har ikke påfallende ytre kjønnsorganer.

Billene lever mange ulike steder (habitat). De finnes både i fjellet, skogen, på åker og eng, eller i og langs ferskvann. Mange arter lever også i vann. De finnes med andre ord overalt, unntatt i saltvann. Noen arter, for eksempel enkelte arter av løpebiller og kortvinger, trives imidlertid like ved havet, hvor de kan oppholde seg helt nede i fjæresteinene. Biller kan bosette seg i eller på sopp, planter og trær, i råtnende organisk materiale, dyremøkk, dødt kjøtt, i sandholdig jord eller mudder. De fleste artene har livssykluser som varer ett år eller kortere, men noen arter som har larver som lever i ved kan i ekstreme tilfeller bruke flere tiår på utviklingen.

Mange arter, som løpebiller, vannkalver og mange flere, er rovdyr. Marihøner lever av bladlus. Andre biller, som åtselgravere, lever av døde dyr. Andre igjen, som gjødselbiller og tordivler, har larvestadiene i råtnende organisk materiale som kompost og dyremøkk. Derimot er det ganske få arter som er parasitter på larvestadiet.

Langt fra alle er rovdyr og mange er planteetere som lever av planter, røtter og trær, for eksempel snutebiller, bladbiller, barkbiller og trebukklarver. Mange utvikler seg i død ved. Noen lever som voksne av nektar og pollen fra blomster, slik som gullbasser. Det er ikke uvanlig at larver og voksne utnytter ulike matressurser, og hos enkelte tar ikke de voksne dyrene til seg næring i det hele tatt.

Utvikling

[rediger | rediger kilde]

Billene har fullstendig forvandling. Det vil si at larven gjennomgår flere hudskift og et puppestadium, før det voksne (imago) stadiet er nådd. Larvene kan kjennes på at de nesten alltid har tre par funksjonelle (men ofte ganske korte) bein, munndelene er bitende, kroppen er vanligvis forholdsvis tynnhudet. Forøvrig varierer kroppsformen sterkt. På puppestadiet er vanligvis kroposformen til det voksne insektet fremtredende. Billepupper er forholdsvis tynnhudete og skjøre, puppestadiet hos biller er gjerne nokså kortvarig.

Økonomisk betydning

[rediger | rediger kilde]

Relativt få arter av biller har direkte økonomisk betydning for mennesket, men mange har betydning som deltakere i økosystemer, dette er vanligvis vanskelig å kvantifisere. En del løpebiller er viktige naturlige fiender av skadeinsekter i jordbruket. Planteetende arter, som i gruppene bladbiller, glansbiller, smellere, oldenborrer og snutebiller, kan gjøre skade i jord- og hagebruk, i de fleste tilfeller ganske moderate skader, men enkelte slik som koloradobillen (Leptinotarsa decemlineata) kan forårsake store skader. I skogbruket kan noen barkbiller og trebukker forårsake skogsdød blant annet ved å spre parasittiske sopp eller rundormer. Larvene til noen grupper, særlig tyvbiller og borebiller og enkelte trebukker, kan ødelegge bygningstømmer og annet treverk. Noen arter av gjødselbiller er viktige fordi de graver gjødsel ned i bakken og slik gjør plantenæringsstoffene mer tilgjengelige for plantene. Enkelte store billelarver, særlig snutebiller og trebukker, blir samlet inn som mat i noen områder. Annen økonomisk bruk av biller er forholdsvis begrenset, men stor melbille Tenebrio molitor, familien skyggebiller (Tenebrionidae) avles opp til dyrefor og også i noen grad til menneskemat. Det kjente (men med tvilsom virkning) afrodisiakumet "spansk flue" ble utvunnet fra en art i familien plasterbiller (Meloidae).

Eldste kjente fossiler er fra Nedre Perm, 299–290 millioner år før nåtid. Arten Adiphlebia lacoana fra slutten av Karbon har vært regnet som den eldste kjente billen, men en grundigere undersøkelse av materialet viste at denne neppe er beslektet med billene. Den eldste kjente arten synes nå å være den nyoppdagede Coleopsis archaica (Tshekardocoleidae) fra begynnelsen av Perm. Med sitt harde skall danner billene forholdsvis lett fossiler, og denne gruppens utvikling har en temmelig rik fossil-dokumentasjon. Fossile arter fra Tertiær lar seg gjerne greit plassere i fortsatt levende slekter.

Et lite utvalg norske biller fotografert av Kjetil Fjellheim.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]

I 2004 kom et forslag til norske navn på alle de 296 familiene og underfamiliene til de norske billene.[3] Mange av gruppene (familiene, over- og underfamilier) har det samme navnet på norsk. Dette er litt underlig, men ikke problematisk der det bare er én undergruppe. Vanskeligere blir det hos eksempelvis marihøner, der det er flere underfamilier hvor en av dem har det samme navnet som selve familien (den høyere gruppen). En del familier som ikke er funnet i Norge mangler enda norske navn.

Et latinsk familienavn ender med ...idae, en underfamilie ender på ...inae og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Nomenklaturen følger hovedsakelig Ødegaard, 2004.

Treliste

Norske arter

[rediger | rediger kilde]

I Norge er det funnet ca. 3 500 arter.

Fossile grupper

[rediger | rediger kilde]

I tillegg til de familiene som har nålevende arter er det beskrevet en god del grupper av biller som bare er kjent som fossiler. Listen under omfatter bare de familiene som mangler kjente, nålevende arter. I tillegg har svært mange av de nålevende familien utdødde representanter. For en mer detaljert behandling, se fossile biller.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 29. august 2020. Besøkt 29. august 2020. 
  2. ^ a b P. M. Hammond 1992. Species inventory. pp. 17–39 in Global Biodiversity, Status of the Earth’s Living Resources, B. Groombridge, ed. Chapman and Hall, London. 585 pp.
  3. ^ Ødegaard, o.a., 2004.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Andersen, J., Hanssen, O. & Ødegaard, F. 2003. Baranowskiella ehnstromi Sörensson, 1997 (Coleoptera, Ptiliidae), the smallest known bettle in Europa, recorded in Norway. Norwegian Journal of Entomology. 50(2) s.139–141
  • Liebherr, J.K. & McHugh, J.V. 2003. Coleoptera (Beetles, Weevils, Fireflies). Side 209–230 i: Resh, V.H. & Cardé, R.D. (red.): Encyclopedia of Insects. Academic Press.
  • Ottesen, P.S. (red.) 1993. Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.
  • Ødegaard, Frode, o.a. 2004. Forslag til norske navn på familier og underfamilier av biller. Insekt-Nytt 29 (1/2) Norsk Entomologisk forening. s.27

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]