Bløtvinger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bløtvinger
Nomenklatur
Cantharidae
Imhoff, 1856
Populærnavn
bløtvinger[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
OverfamilieCantharoidea
Økologi
Antall arter: 42 i Norge[2]
over 4 500 i verden
Habitat: planter og trær
Utbredelse: kosmopolittisk
Inndelt i

Bløtvinger (Cantharidae) er en gruppe av biller. Disse insektene har fått sitt navn ettersom de ikke har harde, men bløte (lite kitiniserete) dekkvinger.

Det er over 4 500 arter i verden, men bare 42 arter i Norge.[1]

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til mellomstore (1,2 – 30 mm), slanke biller. Disse billene har bløte, eller lite kitiniserte dekkvinger. De har velutviklede flygevinger under de bløte dekkvingene, og tar seg gjerne en flygetur. Dekkvingene har korte, tett oppstående hår, hos flere av artene.

Hodet er ganske stort, fremstrakt, med små, runde, utstående fasettøyne. Antennene er 11-leddete, ganske lange og trådformede. Brystskjoldet (pronotum) er mer eller mindre firkantet sett ovenfra. Dekkvingene dekker hele bakkroppen hos storbløtvinger (Cantharidae) men er en del forkortet hos småbløtvinger (Malthininae), der de gjerne ender i en lys flekk. Beina er lange og kraftige, leggene som oftest noe krumme. Storbløtvinger (Cantharinae) er vanligvis livlig farget i svart, rødt og gult, mens småbløtvinger (Malthininae) er gul- eller brunaktige.

Larvene er tykke og pløsete, med korte bein og en forholdsvis liten hodekapsel. De kan særlig kjennes på at huden er fint og tett hårete, fløyelsaktig.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Bløtvingene er dagaktive insekter. Mange har kraftige farger i gult, rødt og svart, og mange av artene er vanlige i Norge. De oppsøker blomster på jakt etter nektar og pollen, men spiser også mindre dyr. De voksne (imago) tar lett til vingene eller kryper rundt i vegetasjonen, både i gresset og i trærne. De finnes i mange ulike naturtyper (habitat), som enger, langs skogsbryn, bekker, i hager og parker. De finnes i lavlandet, men kan også finnes oppover i fjellet, men ikke over skog-grensen.

Larvene lever i jorden. Enkelte arter har larver som kalles snømark, fordi de kan sees på snø, i mildvær.

Systematisk inndeling med nordiske arter[rediger | rediger kilde]

Rhagonycha fulva
Malthinus sp.
Silis percomis

Bløtvinger er inndelt i fem underfamilier (delgrupper). Denne oversikten har med slektene og nordiske arter.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 29. august 2020. Besøkt 29. august 2020. 
  2. ^ Ottesen, P.S. 1993.
  3. ^ www.faunaeur.org - Porostenus pediloides - besøksdato: 9. september 2009

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hansen, Victor.; Larsson, Sv. G. 1973 (2. utgave). Biller X. Blødvinger, klannere m. m.: (Malacodermata, Fossipedes, Marcrodactylia og Brachymera) Danmarks Fauna 44. 344 sider. ISBN 8712166936
  • Ottesen, P.S. (red.) 1993. Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.
  • Sømme, Laurits 2001. Insekter. (Original: McGavin, George C. 2000. Insects, spiders and other terrestical arthropods.) N. W. Damm & Søn AS. ISBN 82-512-0601-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]