Stor melbille

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Stor melbille
Stor melbille
Vitenskapelig(e)
navn
:
Tenebrio molitor
Latreille, 1802
Norsk(e) navn: stro melbille, melorm
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Biller
Familie: Tenebrionidae
Habitat: terrestrisk, oftest i hus
Utbredelse: alle verdensdeler

Stor melbille (Tenebrio molitor) er en skyggebille med verdensvid utbredelse. Den har derfor meget stor evne til å motstå uttørking. Det gjør blant annet at noen av artene kan leve på tørre næringsmidler som mel og nøtter.

Utseende[rediger | rediger kilde]

En middelsstor (12-18 millimeter), avlang, mørkbrunlig skyggebille. Oversiden er fint og tett punktert. Antennene er trådformede og kanpt så lange som hode + pronotum. Hodet er bredt rundet med middelsstore, nyreformede fasettøyne. Pronotum er avrundet firkantet med markerte hjørner, noe smalere foran enn bak. Beina er kastanjebrune, forholdsvis korte, leggene på forbeina tydelig krummede. Dekkvingene er jevnbrede med fine punktstriper. Larvene (melormer) er ca. 25 millimeter lange når de er utvokste, sylindriske med ganske korte bein, blanke og gulbrune når de er utfarget.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Skyggebillene har utpregede tilpasninger til å overleve i tørre miljøer, med meget tykk, vanntett kutikula og velutviklede ekskresjonsorganer (malpighiske rør) som tar vare på det aller meste av fuktigheten. De fleste av artene lever da også i tørre omgivelser, men det finnes også arter som lever blant annet i sopp. Stort sett lever skyggebillene av ulike slags dødt plantemateriale.


Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Larve av den store melbillen Tenebrio molitor (Tenebrionidae, Coleoptera).
Den lyse larven har nylig skiftet hud, og er bløthudet. Larven kan nå vokse (utvide seg), men snart er den nye huden herdet. Videre vekst kan da ikke skje før neste hudskifte. Den gamle tomme huden ligger ved siden av. Den mørke larven har et herdet hudskjellet med normal farge.

Melbiller (slektene Tenebrio og Tribolium) er brysomme skadedyr på lagrede matvarer, særlig mel, kjeks, brødvarer og lignende. Deres tørketilpasninger gjør at de kan leve bare på tørt mel. I dag er ikke denne arten regnet som et så alvorlig skadedyr som Tribolium-artene.

Et anvendelig husdyr[rediger | rediger kilde]

Disse billene er lette å holde i kultur, og derfor er larvene deres, såkalte melormer, vanlig brukt som fôr til kjæle- og laboratoriedyr, også noen ganger til menneskeføde. Larvene har et høyt proteininnhold (14-25 %), dersom de blir ristet har de en nøtteaktig smak. Innholdet av mineralnæringsstoffer er omtrent som i oksekjøtt, og de har også en ernæringsmessig gunstig fettsyresammensetning. En hunn kan legge opptil 500 egg, og utviklingen skjer raskt under gunstige forhold. Larvene kan også holdes i tette kolonier uten at de skader hverandre. Det er vanlig å fore dem med kli eller havremel. Arten er også et mye brukt forsøksdyr (modellorganisme) innen flere greiner av biologien. Det er også vist at larvene kan bryte ned isopor, trolig med hjelp fra mikroorganismer i tarmen, de kan derfor være interessante i avfallsbehandling.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten stammer sannsynligvis fra Middelhavsområdet, men er i dag utbredt over hele Jorda der det bor mennesker.

Systematisk plassering[rediger | rediger kilde]

Treliste

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]