Damvannkalver

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Damvannkalver
Øverst Colymbetes fuscus,
den nærmeste er trolig Rhantus suturalis.
Nomenklatur
Colymbetini
Erichson, 1837
Populærnavn
damvannkalver[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieVannkalver
Økologi
Antall arter: ?
21 i Europa
10 i Norge
Habitat: terrestrisk og limnisk
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Inndelt i
  • se systematisk inndeling
Vannkalv i slekten Rhantus.

Damvannkalver (Colymbetini) er en stamme av biller og tilhører familiegruppen vannkalver.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Damvannkalver har en oval fasong slik som hos alle vannkalver. Hode, bryst og bakkropp danner én kurve, noe som reduserer vannmotstanden når de svømmer. Hodet er bredt og noe skovlformet, med en mer eller mindre skarp fremkant. Brystet (pronotum) er bredere enn langt. Kroppen er nokså flattrykt, mye bredere enn høy. Fasettøynene er relativt små og ikke utstående. Antennene er trådformede.

Damvannkalver er vanligvis mellom 10 og 20 millimeter lang som voksen. Larven er i sine siste larvestadier omtrent dobbelt så stor.

Hunnen har alminnelige framføtter, mens hannen har brede framføtter. De er utvidet med noen sugeskåler den bruker under paring, for å holde seg fast på hunnens rygg. Bakbeina er typiske for vannkalver. Leggene (tibiae) og fotleddene (tarsene) er avflatet og utstyrt med tette frynser av lange hår som virker som årer.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Både de voksne billene og larvene, er rovdyr. Larvestadiene er i ferskvann. De voksne vannkalvene flyr godt og kan derfor påtreffes et stykke fra vannet. Vannkalvene svømmer raskt med symmetriske bevegelser, det vil si at begge beina i et par går framover og bakover samtidig. Damvannkalver har ikke gjeller og er avhengige av å hente oksygen fra luften. Man kan se både voksne og larver hengende fra vannoverflaten, der bare bakkroppsspissen bryter overflatehinna. De voksne billene lagrer luft under dekkvingene.

Damvannkalver tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vannkalvens indre og ytre organer endres. Vannkalver lever i ferskvann både som larver og som voksne. Det eneste stadiet som er på land er puppestadiet. Når larven er fullt utvokst, kryper den på land, graver ut et kammer i løs jorden eller lignende, hvor puppestadiet tilbringes.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Oversikten følger Artsdatabankens regler og de arter som er funnet i Norge eller antas å kunne bli oppdaget her. Angitt antall funn i Norge er fra september 2020. Det er mulig å søke flere opplysninger med navnet hos Artsdatabanken[1] eller se fullstendig utbredelse og data for en art eller gruppe hos Artskart.[2]

Treliste
Eldre systematisk inndeling med europeiske slekter 
Treliste
  • Ordenen biller, Coleoptera
    • Underordenen Adephaga
      • Overfamilien Caraboidea
        • Familien vannkalver, Dytiscidae
          • Underfamilien damvannkalver, Colymbetinae
            • Slekten Colymbetes – fire norske arter
              • Colymbetes dolabratus (Paykull 1798)
              • Colymbetes fuscus (Linnaeus 1758)
              • Colymbetes paykulli Erichson 1837
              • Colymbetes schildknechti Dettner 1983
              • Colymbetes striatus (Linnaeus 1758)
            • Slekten Meladema – ikke i Norge
              • Meladema coriacea Laporte de Castelnau 1835
              • Meladema imbricata (Wollaston 1871)
              • Meladema lanio (Fabricius 1775)
            • Slekten Melanodytes – ikke i Norge
              • Melanodytes pustulatus (Rossi 1792)
            • Slekten Rhantus – seks norske arter
              • Rhantus grapii (Gyllenhal 1808) [= Nartus grapii]
              • Rhantus bistriatus (Bergsträsser 1778)
              • Rhantus consputus (Sturm 1834)
              • Rhantus exsoletus (Forster 1771)
              • Rhantus fennicus Huldén 1982
              • Rhantus frontalis (Marsham 1802)
              • Rhantus hispanicus Sharp 1882
              • Rhantus incognitus Scholz 1927
              • Rhantus latitans Sharp 1882
              • Rhantus notaticollis (Aubé 1837)
              • Rhantus suturalis (MacLeay 1825)
              • Rhantus suturellus (Harris 1828)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. oktober 2020. Besøkt 2. oktober 2020. 
  2. ^ «Artskart totalopplysninger». Artsdatabanken. 25. september 2020. Arkivert fra originalen 21. februar 2022. Besøkt 25. september 2020. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]