Valsehjorter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Valsehjorter
valsehjort (Sinodendron cylindricum), hann
valsehjort (Sinodendron cylindricum), hann
Vitenskapelig(e)
navn
:
Syndesinae
MacLeay, 1819
Norsk(e) navn: valsehjorter[1]
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Biller
Overfamilie: Skarabider
Familie: Hjortebiller[2]
Antall arter: 29, to i Norge
Habitat: terrestrisk, mest i løvskog
Utbredelse:
Arter:

Valsehjorter (Syndesinae) er en forholdsvis artsfattig underfamilie av biller som hører til gruppen skarabider (Scarabaeoidea). De kan kjennes på knebøyde, avlangt vifteformede antenner og på sylindrisk kroppsform. Larvene lever i morken, død ved og disse billene finnes helst i urskogslignende habitater med mye død ved. Slike habitater er sjeldne i Europa i dag, noe som gjør flere av valsehjortene til truede arter. Flere av artene er derfor fredet i mange land.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore (5 – 30 mm) biller, hannene av og til med sterkt forstørrede kjever (mandibler). Kroppsformen er sylindrisk. Hodet er nokså stort og bredt, fasettøynene temmelig små og runde. Antennene er forholdsvis lange (mye lengre enn hos andre skarabider), særlig det første leddet er langt, antennen er knebøyd mellom dette og de følgende leddene. De tre – fire ytterste leddene danner en løs vifte. Kjevene (mandiblene) er store og kraftige hos begge kjønn. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, hårløst, blankt eller matt, vanligvis uten tydelige furer men ofte med tenner på sidekanten. Dekkvingene er mer eller mindre parallellsidige, hårløse, blanke eller tett punktert og mikroskulpturert. Beina er kraftige, varierende i lengde, leggene (tibiae) har pigger på utsiden og en kraftig spore i spissen. Larvene er fete, lyse med tynt skinn, C-formede med en stor hodekapsel men (paradoksalt nok) ganske små kjever, tre par korte og kraftige bein.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Valsehjortene er skogsinsekter med larver som utvikler seg i morken, død ved, for eksempel gamle stubber. De europeiske artene er knyttet til løvtrær. Larvene spiser trefibre, som er svært næringsfattige, og utviklingen går derfor ganske langsomt – de kan bruke 3-4 år eller enda lengre på larveutviklingen. Til slutt forvandler larven seg til en puppe i et kammer fôret med opptygde trefliser. De voksne insektene er forholdsvis kortlivede og spiser lite, men de kan ta til seg noe nektar og saft fra frukt. De er aktive om natten.

Noen kjente arter[rediger | rediger kilde]

Svarthjort (Ceruchus chrysomelinus) er en middelsstor, svart art som finnes i urskogslignende løvskoger. Den ligner bøkehjorten men har større kjever. Arten ble nylig gjenoppdaget i Norge etter at man trodde den var utryddet, men den er svært sjelden og truet.

Valsehjort (Sinodendron cylindricum) skiller seg fra de andre nordeuropeiske artene på sin sylindriske kroppsform. Hannene hos denne 12 – 16 mm lange, svarte billen har ikke påfallende store kjever men derimot et horn i pannen. Larvene utvikler seg i morken ved av ulike treslag, i Norge oftest bjørk. Arten kan være lokalt forholdsvis vanlig i Sør-Norge.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 29. oktober 2020. Besøkt 29. oktober 2020. 
  2. ^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 29. oktober 2020. Besøkt 29. oktober 2020. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
  • Zahdradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om hjortebiller s. 262-267.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]