Hopp til innhold

Mycelbiller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mycelbiller
Nomenklatur
Leiodidae
Populærnavn
mycelbiller[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
UnderordenPolyphaga
Økologi
Antall arter: ca. 3700 beskrevne, 95 arter funnet i Norge
Utbredelse: alle verdensdeler bortsett fra Antarktis
Inndelt i

Mycelbiller (Leiodidae) er en artsrik familie av biller som særlig finnes knyttet til sopp og åtsler. Mange arter finnes også i gangene til gnagere og andre små pattedyr. Billene i denne gruppen ble tidligere delt inn i mange familier. Gruppene som tidligere ble kalt Catopidae, Cholevidae, Colonidae, Platypsyllidae og Leptinidae er det alle i dag vanlig å regne til mycelbillene. Mange av artene fører en underjordisk tilværelse og blir derfor sjelden funnet, selv om de kan være ganske vanlige.

Små til middelsstore (0,9 – 10 mm) biller, de fleste med ganske bred kroppsbygning. Gruppen kjennes lettest på antennene, som er ganske lange og 11-leddete. De fem ytterste leddene danner en avlang klubbe, men det åttende leddet er mye mindre enn de andre og er vanligvis forkortet til en liten skive. Artene i underfamilien mycelbiller (Leiodinae) er glatte og blanke, de andre gruppene er fint hårete og matte. Hodet er oftest kraftig innskåret bak fasettøynene, med en smal hals, men dette kan være vanskelig å se da billene gjerne trekker hodet inn under brystskjoldet. På farge er de fleste artene rødlige, brunlige eller svarte, men det finnes også mer fargerike arter. Beina er kraftige og ofte tilpasset graving.

Artene i underfamilien mycelbiller (Leiodinae)lever av og på sopp. Noen arter finnes særlig på kjuker (poresopp). Slekten Agathidium har mange arter som kan finnes på slimsopp, men også andre soppgrupper. Slekten trøffelbiller (Leiodes) lever på underjordiske sopper, blant annet ekte trøfler. Siden disse billene lever mesteparten av livet under jorden blir de sjelden innsamlet, men noen av artene er sannsynligvis vanlige. Jordmycelbiller (slekten Colon) finnes særlig i ganger og bol av gnagere og andre småpattedyr, der de trolig lever av avfall. De er også en gruppe man sjelden ser, men som neppe er sjeldne. Kadaverbiller (Cholevinae) lever på åtsler av ulike slag. De kan fanges i store mengder i feller med råttent kjøtt som åte. Loppebiller (Platypsyllinae) er parasitter på gnagere, som lever i pelsen til vertsdyret og også i deres bol. Trolig lever de i alle fall delvis av andre parasitter, blant annet midd. Leptinus testaceus lever knyttet til ulike arter mus, og kan av og til finnes på katter som trolig har fått dem fra mus de har fanget. Denne billen er liten (ca. 2 mm), brungul, flat, og helt uten øyne. Beverbillen (Platypsyllus castoris) lever inne i den tette bunnulla til beveren. Den er også uten øyne og med sterkt reduserte antenner.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Leiodes oblonga
Sciodrepoides watsoni
Leptinus testaceus
Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 12. november 2020. Besøkt 12. november 2020. 

Leiodidae i Tree of life

Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (liste over Nordens biller). Helsinki.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]