Sylinderborere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sylinderborere
Dinoplatypus chevrolati
Nomenklatur
Platypodinae (tidligere Platypodidae)
Populærnavn
Sylinderborere
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
OverfamilieCurculionoidea
Økologi
Antall arter: 1000
Habitat: terrestrisk, borer i ved
Utbredelse: de fleste artene i tropene
Inndelt i
  • Crossotarsus
  • Diapus
  • Euplatypus
  • Megaplatypus
  • Pereioplatypus
  • Platypus
  • Treptoplatypus

Sylinderborere (Platypodinae) er en gruppe av biller som hører til gruppen snutebiller (Curculionoidea). De ble tidligere regnet som en egen familie, Platypodidae, men blir i dag ført til familien snutebiller (Curculionidae), til tross for at de ved første øyekast ligner lite på snutebiller. Sylinderborerne er såkalte ambrosiabiller, det vil si at de lever av sopp som de dyrker i ganger i ved. De lever vanligvis i nylig døde trær, men noen kan også angripe levende trær og kan gjøre betydelig skade på tømmer i tropene. Gruppen finnes ikke i Norge, men én art, Platypus cylindrus, forekommer i Sverige.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (1 – 12 mm), avlange, parallellsidige biller. Kroppen er mer eller mindre sylindrisk på form. På farge er oftest brunlige eller svarte, gjerne blanke med fine, lite påfallende hår. Hodet er stort og bredt, like bredt som brystskjoldet. De mangler snute. Fasettøynene er forholdsvis store. Antennene er ganske korte og består av bare seks ledd. De tre-fire ytterste leddene danner en tykk klubbe. Brystskjoldet (pronotum) er lengre enn bredt, ofte med en markert midtfure. Sett ovenfra er det rektangulært. Oversiden er gjerne tydelig punktert og blank. Dekkvingene er avlange, parallellsidige, med markerte punktrader. Beina har ganske korte og tykke lår og legger, men lange føtter (tarser) – disse er gjerne vel så lange som leggene og lårene til sammen. Særlig det innerste fotleddet er langt og tynt. Føttene er fem-leddete, og i motsetning til de fleste andre medlemmer av gruppen snutebiller (Curculionoidea) er ingen av leddene tolappede. Larvene er korte og tykke uten synlige bein.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Både larver og voksne lever i tunneler som de gnager i ved. De fleste artene angriper nylig døde trær eller nyfelt tømmer, men det finnes også noen som går på levende trær. Sylinderborerne er ambrosiabiller, det vil si at de ikke ernærer seg av selve veden, men av sopp som de dyrker på veden. Denne levemåten har de til felles med barkbiller i undergruppen Xyleborina. Tunnelene går gjern dypt inn mot kjernen i treet. Soppene de dyrker er beslektet med gjærsopp, og de skiller ut en gjær- eller øl-lignende lukt som tiltrekker andre ambrosiabiller til treet. Ved er ganske næringsfattig, men soppene som vokser på den er derimot næringsrike, det gjør at ambrosiabillene kan fullføre utviklingen sin ganske raskt (3 – 14 uker), dette i kontrast til andre vedlevende biller som gjerne bruker flere år på utviklingen. De nyklekte billene tar med seg sporer av soppene i spesielle beholdere (mycangia) når de flyr ut for å pare seg og starte nye kolonier. Ambrosiabillenes ganger og soppinfeksjonen de fører med seg ødelegger vedens verdi som tømmer, og mange arter er derfor regnet som skadedyr på tropiske tømmertrær.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treptoplatypus caviceps
Treliste

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]