Phengodidae

Phengodidae
	Nomenklatur
	Phengodidae; LeConte, 1861
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Biller
Gruppe	bløtvinger og lysbiller
	Økologi
Antall arter:	over 250
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	Nord-Amerika, Mellom-Amerika, Sør-Amerika
	Inndelt i
	Phengodes; Zariphis; Distremocephalus;

Phengodidae er en familie av biller som bare finnes i den Nye Verden (Nord-, Mellom- og Sør-Amerika). Hunnene er larviforme, det vil si de ser ut som larver hele livet. Hunnene og larvene, av og til også hannene, har lysorganer og lyser i mørket, men dette lyset er permanent på og kan ikke reguleres. De kalles "glow-worms" eller "railroad worms" på engelsk, det siste fordi de ledd-delte hunnene med et lysorgan på hvert ledd kan minne om en nattog-vogn med opplyste vinduer. Larvene og hunnene er rovdyr som særlig angriper tusenbein, hannene tar trolig ikke mat til seg som voksne.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til store (2 – 60 mm) biller, de larvelignende hunnene størst. Hannene er slanke biller med kam- eller buskformede antenner og korte, myke dekkvinger. Hodet er stort, noe flatt, med små, men utstående, runde fasettøyne. Antennene et 12-leddete (ganske uvanlig, det normale hos biller er 11), hvert ledd har to lange utvekster slik at antennen blir fjær- eller buskformet. Overkjevene (mandibel|mandiblene) er lange og tynne, sigdformede. Brystskjoldet (pronotum) er lite og omtrent firkantet. Dekkvingene er myke, forkortede, og dekker ikke de velutviklede flygevingene eller bakkroppen. Bakkroppen er sylindrisk og myk, beina forholdsvis korte. Larvene og de voksne hunnene er sylindriske, lange og slanke, med korte bein. De er tydelig ledd-delte med innsnevringer mellom hvert ledd. På siden av hvert ledd sitter det et lysorgan som sender ut gult eller grønt lys, i tillegg har noen et organ som sender ut rødt lys på hodet. Hos noen undergrupper har også hannene lysorganer.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene og de voksne hunnene kryper rundt på bakken, mellom løvstrø og under bark, og fanger ulike slags leddyr. De synes ha en spesiell forkjærlighet for tusenbein. Hannene tar sannsynligvis ikke næring til seg som voksne. Hunnene sender ut feromoner, som de flyvende hannene med sine store antenner lett fanger opp. Det er etter alt å dømme feromonene, og ikke lyset hunnene sender ut, som leder hannene til dem. Man antar at lysets funksjon er som en advarsel overfor rovdyr om at disse dyrene er uspiselige. Phengodidene inneholder forskjellige slags giftstoffer. Dette er et eksempel på aposematisme, der et påfallende utseende (i dette tilfellet lys) advarer om gift.

Systematisk inndeling med utvalgte slekter[rediger | rediger kilde]

Det er sannsynlig at familien Telegeusidae også bør regnes til Phengodidae. Familien Rhagophthalmidae ble nylig skilt ut fra Phengodidae.

Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
  - Overfamilien bløtvinger og lysbiller, Cantharoidea
    - Familien Phengodidae LeConte, 1861
      - Underfamilien Cydistinae Paulus, 1972
        Slekten Cydistus Bourgeois, 1885, 7 arter
        
        Slekten Microcydistus Kundrata, Blank & Prosvirov, 2019
      - Underfamilien Mastinocerinae
        Slekten Akamboja Roza, Quintino, Mermudes & Silveira, 2017, 5 arter
        
        Slekten Brasilocerus Wittmer, 1963, 9 arter
        
        Slekten Cenophengus Le Conte, 1881, 23 arter
        
        Slekten Cleicosta Badillo, Caballero & Ivie, 2020
        
        Slekten Cephalophrixothrix Wittmer, 1976, 3 arter
        
        Slekten Cleidella Roza & Mermudes, 2020
        
        Slekten Decamastinocerus Wittmer, 1988, 2 arter
        
        Slekten Distremocephalus Wittmer, 1975, 11 arter
        
        Slekten Eurymastinocerus Wittmer, 1976, 8 arter
        
        Slekten Euryognathus Wittmer, 1976, 2 arter
        
        Slekten Euryopa Gorham, 1881, 8 arter
        
        Slekten Howdenia Howdenia Wittmer, 1976, 10 arter
        
        Slekten Mastinocerus Solier, 1849, 26 arter
        
        Slekten Mastinomorphus Wittmer, 1976, 15 arter
        
        Slekten Mastinowittmerus Zaragoza-Caballero, 1984, 2 arter
        
        Slekten Neophengus Wittmer, 1976, 3 arter
        
        Slekten Nephromma Wittmer, 1976, 2 arter
        
        Slekten Oxymastinocerus Wittmer, 1963, 9 arter
        
        Slekten Paraphrixothrix Zaragoza-Caballero, 2010, 1 art
        
        Slekten Paraptorthodius Schaeffer, 1904, 3 arter
        
        Slekten Phrixothrix Olivier, 1909, 17 arter
        
        Slekten Pseudomastinocerus Wittmer, 1963, 9 arter
        
        Slekten Ptorthodiellus Wittmer, 1976, 2 arter
        
        Slekten Ptorthodius Gorham, 1881, 3 arter
        
        Slekten Spangleriella Wittmer, 1988, 1 art
        
        Slekten Steneuryopa Wittmer, 1986, 1 art
        
        Slekten Stenophrixothrix Wittmer, 1963, 19 arter
        
        Slekten Taximastinocerus Wittmer, 1963, 18 arter
      - Underfamilien Penicillophorinae
        Slekten Acladocera Wittmer, 1981, 1 art
        
        Slekten Adendrocera Wittmer, 1976, 1 art
        
        Slekten Penicillophorus Paulus, 1974, 1 art
        
        Slekten Tarsakanthos Zaragoza-Caballero, 2008, 1 art
        
        Slekten Walterius Zaragoza-Caballero, 2008, 2 arter
      - Underfamilien Phengodinae
        Slekten Microphengodes Wittmer, 1976, 2 arter
        
        Slekten Phengodes Illiger, 1807, 30 arter
        
        Slekten Pseudophengodes Pic, 1930, 26 arter
        
        Slekten Zarhipis LeConte, 1881, 3 arter