Ursnutebiller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ursnutebiller
Kornsnutebille, Sitophilus granarius
Kornsnutebille, Sitophilus granarius
Vitenskapelig(e)
navn
:
Dryophthoridae (Dryophthorinae, Rhynchophorinae)
Norsk(e) navn: Ursnutebiller
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Biller
Overfamilie: Curculionoidea
Antall arter: Noen hundre, tre funnet i Norge
Habitat: terrestrisk, mest på enfrøbladete planter
Utbredelse: alle verdensdeler, de fleste i tropene
Delgrupper:

Ursnutebiller (Dryophthoridae) er en gruppe av biller i overfamilien snutebiller (Curculionoidea). De blir her behandlet som en familie, men blir også ofte regnet som en underfamilie (Dryophthorinae) i familien snutebiller (Curculionidae). De har knebøyde antenner, og de fleste av artene er relativt store med en avlang, sylindrisk kroppsform. Bare én art lever utendørs i Norge, men i tillegg har vi kornsnutebillen (Sitophilus granarius), som kan gjøre betydelig skade i kornmagasiner. De fleste av artene lever i tropene. Tross det norske navnet "ursnutebiller" regnes de til de "avanserte" snutebillene, fordi antennene er knebøyde. De blir regnet som de mest primitive av de "avanserte" snutebillene fordi hannenes kjønnsorganer har en ganske primitiv struktur.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til store (2 – 50 mm) biller, de fleste av artene forholdsvis store til snutebiller å være. Kroppsformen er vanligvis avlang og mer eller mindre sylindrisk, og de har en lang, krum snute som er rund i tverrsnitt. Grunnfargen er vanligvis mørkebrun eller svart, men de har ofte rødlige eller hvite tegninger. Hodet er forholdsvis lite med store fasettøyne. Hos noen arter møtes fasettøynene på undersiden av hodet. I midten er hodet trukket ut til en lang snute. Antennene sitter festet på sidene av snuten. Disse består av et langt indre ledd, en midtre svøpe (funiculus) på 4-6 ledd, og en ytre, tre-leddet kølle. Antennene er knebøyde mellom det første leddet og svøpen. Brystskjoldet (pronotum) er forholdsvis stort, omtrent så langt som bredt, med rundede sider. Det er gjerne kraftig punktert men mangler tydelige groper eller furer. Dekkvingene er gjerne omtrent så brede som brystskjoldet, avlange og parallellsidige, ofte med tydelige punktrekker. Beina er forholdsvis kraftige og middels lange. Lårene kan ha en tann på undersiden. Føttene er fem-leddete, det fjerde leddet varierer i størrelse fra ganske stort og tydelig til meget lite og nesten usynlig. Det tredje leddet er tolappet. En spektakulær art er "skjeggsnutebillen" Rhinostomus barbirostris. Hos denne store arten bærer mesteparten av snuten på siden tette, lange, utstående hår slik at det ser ut som om billen har et fyldig skjegg.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De fleste av artene lever i tropene på enfrøbladete planter, særlig på palmer (Arecaceae), arter i ananasfamilien (Bromeliacaceae) og orkidéer (Orchidaceae), også på gress (Poaceae) og halvgress (Juncaceae). Unntaket mellom de artene som lever på levende planter er slekten Rhodobaenus som lever på kurvplantefamilien (Asteraceae), en tofrøbladet gruppe. Larvene minerer vanligvis inne i stengler og skudd. Det finnes også noen arter som ser ut til å være knyttet til død ved, og noen (i slekten Sitophilus) lever på lagrede matvarer. Ursnutebillene er mest tallrike i lavlands-regnskoger i tropene.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Noen av ursnutebillene er betydelige skadegjørere. Artene i slekten Sitophilus lever på korn, frø og andre lagrede matvarer. Kornsnutebillen (Sitophilus granarius) gjør særlig mye skade på lagret korn. Denne billen er 3 –5 mm lang og brun. Hver hunn kan legge 150-200 egg. Hun gnager et hull i et korn, legger et egg der og forsegler hullet. Larven utvikler seg inne i kornet og huler det etter hvert helt ut slik at bare skallet blir igjen. Kornsnutebillen er avhengig av relativt høye temperaturer og høy luftfuktighet – fuktighetsinnholdet i kornet må være minst 10 % og luftfuktigheten minst 50 %. Billene kan gå gjennom flere generasjoner på et år. Som de fleste andre skadedyr på lagrede matvarer stammer artene i slekten Sitophilus fra varme områder men er i dag spredt over det meste av verden. De kan ikke overleve utendørs i Norge. Sitophilus oryzae er også funnet innendørs i Norge men har ikke etablert permanente kolonier her. En tredje art, Sitophilus linearis, angriper belger og frø av tamarind i tropiske områder. Andre arter er skadedyr på levende planter. Polytus mellerborgii og Cosmopolites sordidus gjør skade på bananplanter, og har spredt seg til de områdene der disse blir dyrket. Artene i slekten Sphenopterus gjør skade på mais. Noen arter kan også gjøre skade på orkidéer og planter i ananasfamilien som blir dyrket som prydplanter.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Kilder[rediger | rediger kilde]

Anderson, R.S. 2004. Dryophthoridae of Costa Rica and Panama. [1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Billedgalleri over mellomamerikanske arter. På spansk. Velg "Ver todas" for å få se en oversikt. [2]