Hårmarihøner

Hårmarihøner
Epilachna varivestis
Nomenklatur
Epilachninae Mulsant, 1846
Populærnavn
hårmarihøner
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Biller
Overfamilie		Glans- og flatbiller
Familie		Marihøner
Økologi
Antall arter:		ca. 1100 2 (Norge)
Habitat:		terrestrisk (planter og trær)
Utbredelse:		kosmopolittisk
Inndelt i

Hårmarihøner (Epilachninae) er en underfamilie innen ordenen biller (Coleoptera) og tilhører som sådan gruppen med glans- og flatbiller (Cucujoidea).

Beskrivelse

Marihøner er små til middelsstore (1–9 mm i Norge), bredt ovale, høyt hvelvede biller med påfallende korte antenner, vanligvis fint hårkledte. Mange arter er kontrastrikt farget i rødt, gult og svart.

Marihønene viser stor variasjon i farger og mønster (tegninger).

Hodet er kort og bredt med fasettøyne som gjerne er innskåret i fremkanten. Antennene er kølleformede og ganske korte, vanligvis kortere enn hodet er bredt. Brystskjoldet (pronotum) er mye bredere enn langt, ofte lyst med en mørk tegning i midten eller svart med noen lyse flekker. Dekkvingene er avrundede og hvelvede, uten tydelige punktrekker. Beina er korte og kraftige, med fire-leddete føtter der det andre leddet er ganske lite slik at de ved liten forstørrelse ser tre-leddete ut.

Larvene er ofte ganske fargerike, med en spoleformet eller noe avflatet kropp. Hvert kroppsledd bærer flere vorter med børster i spissen, og de tre beinparene er ganske lange.

Levevis

Noen få lever av plantekost eller sopp, men de fleste er, både som larver og voksne (imago), rovdyr som fortærer bladlus, skjoldlus og andre plantesugere. De er nyttige dyr og marihøner er derfor benyttet til biologisk kontroll av skadedyr på planter.

Marihøner gjennomgår en fullstendig forvandling. Det vil si at de gjennomgår en utvikling som inneholder både larvestadier og et puppestadium før voksenstadiet. Vanligvis er livssyklusen ett år.

Marihøner er enkelte år en plage i Danmark. Ved spesielt gode klekkeforhold blir de opptil 10 ganger så mange som vanlig. Matmangel og tørste på sensommeren får dem til å trekke mot kysten, og de kan opptre i hundretusenvis på utsatte steder.

Systematikk

Kulemarihøne (Cynegetis impunctata)

Tjuefire-prikket marihøne (Subcoccinella vigintiquatuorpunctata)

Systematisk inndeling med vekt på norske arter.

Marihøner er brukt som det norske navnet på gruppen Coccinellidae, men også på en delgruppe av førstnevnte, (egentlige) marihøner (Coccinellinae). Dette er i samsvar med forslag til norske navn på alle de 296 familiene og underfamiliene til de norske billene. Norske navn på arter er hentet fra Norske dyrenavn med tilhørende vitenskapelige navn. Systematikken følger Norske Insektfamilier og deres artsantall.

• ordenen biller (Coleoptera)
  • underordenen Polyphaga
    • gruppen (infraorden) Cucujiformia
      • overfamilien glans- og flatbiller (Cucujoidea)
        • familien marihøner (Coccinellidae), Latreille, 1807
          • underfamilien hårmarihøner (Epilachninae Mulsant, 1846)
            • stammen Cynegetini Thomson, 1866 - ca. 80 arter
              • slekten Cynegetis Redtenbacher, 1843 - i Norge:
                • kulemarihøne Cynegetis impunctata (Linnaeus, 1767)
              • slekten Damatula Gordon, 1975
              • slekten Figura Ukrainsky, 2006
              • slekten Lorma Gordon, 1975
              • slekten Mada Mulsant, 1850
              • slekten Malata Gordon, 1975
              • slekten Megatela Weise, 1906
              • slekten Pseudodira Gordon, 1975
              • slekten Tropha Weise, 1900
            • stammen Epilachnini Mulsant, 1846 - ca. 1000 arter
              • slekten Adira Gordon & Massutti de Almeida, 1986
              • slekten Afidenta Dieke, 1947
              • slekten Afidentula Kapur, 1958
              • slekten Afilachna Bielawski, 1966
              • slekten Afissa Dieke, 1947
              • slekten Afissula Kapur, 1958
              • slekten Chazeauiana Tomaszewska & Szawaryn, 2015
              • slekten Chnootriba Chevrolat, 1836
              • slekten Diekeana Tomaszewska & Szawaryn, 2015
              • slekten Epilachna Chevrolat in Dejean, 1837
              • slekten Henosepilachna Li & Cook, 1961
              • slekten Macrolasia Weise, 1903
              • slekten Merma Weise, 1898
              • slekten Subafissa Bielawski, 1963
              • slekten Subcoccinella Huber, 1841 - i Norge:
                • tjuefire-prikket marihøne, Subcoccinella vigintiquatuorpunctata (Linnaeus, 1758)
              • slekten Toxotoma Weise, 1899
            • stammen Epivertini Pang & Mao, 1979 - bare én art
              • slekten Epiverta Dieke, 1947
            • stammen Eremochilini Gordon & Vanderberg, 1987 - 3 arter
              • slekten Eremochilus Weise, 1912

Litteratur

• Hansen, L.O. og Sagvoden, B.A. 2007. Notes on Norwegian Coleoptera 6. Norwegian journal of Entomology 54: 75-80.
• Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.
• Hofsvang T. 1982. Norske dyrenavn med tilhørende vitenskapelige navn. B: Insekter, edderkoppdyr og myriapoder. Fauna (35) 2
• Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
• Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om marihøner, side 306-313.
• Ødegaard, Frode, o.a. 2004. Forslag til norske navn på familier og underfamilier av biller. Insekt-Nytt 29 (1/2) Norsk Entomologisk forening. s.27

Eksterne lenker

• (no) hårmarihøner hos Artsdatabanken
• (sv) hårmarihøner hos Dyntaxa
• (en) hårmarihøner hos Fauna Europaea
• (en) hårmarihøner hos Fossilworks
• (en) hårmarihøner hos ITIS
• (en) hårmarihøner hos NCBI
• (en) Kategori:Coccinellinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Marihøner i Norge (Pdf-fil) fra Bioforsk
• Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
• Lykkehøna i hagen- artikkel fra forskning.no 16.07.14

• Artikkel i Fyn Amts Avis: Sydfyn invaderet av mariehøns