Gullbasser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk


Gullbasser
Hårgullbasse Cetonia aurata på blomst. Utsparing i dekkvingene til flyvevingene Foto: Magne Flåten
Hårgullbasse Cetonia aurata på blomst.
Utsparing i dekkvingene til flyvevingene
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cetoniinae
Leach, 1815
Norsk(e) navn: gullbasser
Hører til: skarabider,
biller,
insekter
Antall arter: 4 000, 3 i Norge
Habitat: Hule trær, voksne på blomster
Utbredelse: Hele verden
Arter:
Gullbasser kan ofte ses på blomsterskjermer, her på sommerhyll fra Ungarn.

Gullbasser (Cetoniinae eller Cetoniidae) er store, oftest praktfullt fargerike, metallglinsende biller. I Norge finnes 3 arter, de fleste i denne gruppen er fra varmere land.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore til svært store (5-120 millimeter) biller, gruppen omfatter noen av verdens største biller i den afrikanske slekten Goliathus. Kroppen er litt flattrykt og kantete, hos mange blank og metallisk, sjelden påfallende hårete. Hodet er mer eller mindre skovlformet, kan ha et horn i midten, antennene ganske korte og bladformede. Beina er middels kraftige, føttene (tarsene) ofte nokså lange. Flygevingene er temmelig store, gjerne mørkt fargede. Larvene er C-formede, tykke, bleke og tynnhudete, med tre par korte bein i forenden og en stor hodekapsel.

Levevis[rediger | rediger kilde]

En del gullbasser, deriblant de norske artene, kan fly med lukkede dekkvinger i stedet for å måtte ha dem sperret opp og ut til sidene. Det kommer av at dekkvingenes kant på siden har en utskjæring som gir plass for vingebevegelsene, som bildet oppe til høyre viser. Larvene utvikler seg gjerne i muld eller annet råtnende plantemateriale.

Habitat[rediger | rediger kilde]

De voksne av mange arter besøker ofte blomster i godt vær, men holder seg skjult når det er overskyet.

Larver av gullbasse

Larvene lever ofte av vedmuld inne i hule trær, men noen holder til for eksempel i maurtuer.

Gullbasser i Norge[rediger | rediger kilde]

Bare tre arter av gullbasser er funnet i Norge. De er ca. 1,5–2 cm lange og er nokså forskjellige og enkle å holde fra hverandre. De tre artene er:

  • Hårgullbasse Cetonia aurata (Linnaeus, 1758). Hårgullbassen er sterk metallisk grunn til bronsefarget med gråhvite små skrukke-aktige tegninger på dekkvingene. Den er funnet nord til Nord-Trøndelag[1].
  • Maurgullbasse Protaetia metallica (Fabricius, 1775). Maurgullbassen er sterkt metallisk grønn til gulgrønn, men uten hårgullbassens gråhvite tegninger. Maurgullbassen finnes særlig på Østlandet og rundt Trondheimsfjorden, men er funnet nord til Øst-Finnmark, selv om den mangler i mye av Nord-Norge.[2]
  • Liocola lugubris (Herbst, 1786). Denne arten mangler ovennevnte arters sterke metalliske farge, men har de gråhvite tegningene man finner hos hårgullbasse.

På Baltikum finnes det to arter til som er relativt nært beslektet med de norske artene, og som teoretisk sett kan komme til å dukke opp i Norge. Disse er Oxythyrea funesta og Tropinota hirta.

Underfanilien Trichiinae (eller stammen Trichiini) regnes av noen til gullbassene. Av dem finnes praktgullbassen og humlebillen i Norge.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Cetoniinae, Valginae og Trichiinae blir gjerne ført sammen i familien Cetoniidae. Den systematiske inndelingen innen gruppen Scarabaeoidea varierer sterkt mellom ulike publikasjoner. I artikkelen om Scarabaeidae har vi valgt å regne Cetoniinae som én underfamilie av Scarabaeidae, og Trichiinae og Valginae som egne underfamilier. Et annet alternativ som er fulgt under er å regne Cetoniinae som en underfamilie, og Trichiinae (som Trichiini) og Valginae (som Valgini) som undergrupper av denne.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]