Skyggeløpere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skyggeløpere
Trechus quadristriatus
Nomenklatur
Trechinae
Bonelli, 1810
Populærnavn
skyggeløpere[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieLøpebiller
Økologi
Antall arter: ca. 2250 arter i Europa, 66 i Norge
Habitat: terrestrisk, i stor grad underjordisk
Utbredelse: alle verdensdeler utenom Antarktis
Inndelt i
Trechus coarctatus

Skyggeløpere (Trechinae) er en artsrik gruppe av små løpebiller, gjerne rødbrune på farge. Mange arter i denne gruppen lever i huler, og har utviklet en spesiell morfologi, med reduserte eller helt manglende øyne, bleke farger og lange antenner og bein. Det finnes også tallrike overflatelevende arter.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (2 – 10 mm) løpebiller, kroppsformen forholdsvis slank og oftest litt flat, overflaten oftest blank. Mange er mer eller mindre rødbrune, men det finnes også mange blanksvarte eller metalliske arter. Hodet er ofte forholdsvis lite og smalt med store, fremstrakte overkjever (mandibler). Fasettøynene varierer fra store og utstående (slektene Asaphidion og Bembidion) til helt manglende (slekten Aepus og hulelevende arter). Antennene er vanligvis lange og tynne, gjerne med påfallende, fine børster som virker som sansehår. Hos mange arter er det ytterste leddet på maksillarpalpene (munnfølere) redusert til en nålefin tapp. Brystskjoldet (pronotum) er oftest relativt lite og gjerne mer eller mindre hjerteformet, vanligvis med markerte bakhjørner. Partiet mellom brystskjoldet og dekkvingene er noe innsnevret til en "stilk", men dette er mindre utpreget enn hos underfamilien graveløpere (Scaritinae). Dekkvingene er gjern mer eller mindre ovale uten framtredende "skuldre". Vanligvis har de i alle fall noen tydelige punktrader, men disse kan være reduserte. Beina er som oftest lange og slanke, hos hulelevende arter ofte ekstremt lange og tynne.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Skyggeløperne kan finnes i mange ulike miljøer på bakken, og er ofte svært tallrike. De er rovdyr og angriper ulike små byttedyr. De fleste er raske løpere, men en god del arter har mistet flygeevnen. De artene som lever i huler har ofte reduserte eller helt manglende øyne, lang og slank kroppsform, og meget lange antenner og bein. Siden de lever i mørke har de ingen bruk for synssansen, men bruker derimot antennene til å finne fram og finne bytte. De hulelevende artene finnes gjerne bare i et enkelt hulesystem og er derfor svært sårbare for aktiviteter som forstyrrer hulene, for eksempel turisme. Det finnes tallrike arter i områder der huler er vanlige, for eksempel der berggrunnen er kalkstein (karst-områder) og vulkanske områder (blant annet Azorene).

En annen art med reduserte øyne er den lille Aepus marinus, som lever mellom steiner og i bergsprekker i fjæra. Den er funnet her og der langs norskekysten, men er trolig vanligere enn de få funnene tyder på, da den lever i et miljø der få har lett etter insekter.

Den meget artsrike slekten Bembidion omfatter over 1000 kjente, små, mørke, glinsende arter med store, utstående fasettøyne og et lite, tappformet ytterste ledd på maksillarpalpene. Disse billene er dagaktive i motsetning til de fleste andre skyggeløperne. De er ofte meget vanlige på lysåpne steder, men unngår skog. En gruppe har spesialisert seg på steinete eller grusdekte elvebredder, andre arter er tallrike på dyrket mark. Mange biller i denne slekten blir angrepet av parasittiske sopp i gruppen Laboulbeniales.

Slektene Trechus og Patrobus omfatter små til middelsstore, rødbrune, nattaktive arter som gjerne er mest tallrike i skog, noen Trechus-arter lever også i huler.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Tachys scutellaris
Trechoblemus micros
Trechus quadristriatus
Asaphidion flavipes
Bembidion lampros
Patrobus atrorufus
Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 11. september 2020. Besøkt 11. september 2020. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bertram G. Rye. 1908. Biller I. Løpebiller. Danmarks Fauna Bind 3. G.E.C. GAD, København.
  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]