Parasittisme


Parasittisme (parasitt) er en organisme (snylter) som lever på eller i en annen organisme (vert) og som får sin næring uten å nødvendigvis hindre vertens normale liv, i stor grad, selv om døden ofte er sluttresultatet. Det eksisterer også seksuell parasittisme, der arter utnyter andre arter for formering.[1]
Mange arter finnes blant planter, som misteltein, og blant dyr som midd, lus, lopper, snyltevepser, lusfluer m.m.
Hovederter og mellomverter
[rediger | rediger kilde]Ofrene for parasitter kalles verter. En parasitt vil alltid ha minst én vert, men de fleste parasitter er gjennom flere arter før de fines sin endelige vert. Verter deles i to kategorier:
- Hovedvert er den verten der parasitten blir voksen og formerer seg kjønnet. Her vil parasitten ofte slå seg ned i tarmen, slik at eggene kommer ut med vertens avføring. Medinaorm vil bo i underhuden hos mennesker, og lage hull i huden der den slipper ut eggene.[2] Den parasittiske soppen Cordyceps vil vokse ut gjennom hodet til den døde hovedverten, og spre sporene sine derfra.[3]
- Mellomvert er en vert der parasitten gjennomfører sine larvestadier, før den blir voksen. Mange parasitter, særlig rundormer har flere mellomverter.[4] Funksjon til mellomvertene er å komme seg fram til hovedverten. Hvalkveis har hval som hovedvert, og eggene kommer ut med avføringen. sansynligheten for at en hval sluker eggene og blir infisert er liten, men eggene blir spist av små krepsdyr, som igjen blir spist av lysprikkfisk, som blir spist av sild, og igjen blir spist av større fisk som laks og torsk som til slutt havner i små hvalarter som vågehval som endevert. For hvert ledd øker sansynligheten for at parasitten ender i en hval.[5]
Parasitter på dyr og planter
[rediger | rediger kilde]Mange parasitter lever på eller i andre dyr. Noen er derfor nyttige som biologisk kontroll i jord- og landbruket, for å bekjempe angrep av skadedyr.
Parasitter som dreper verten, kalles parasittoider. Eksempel er en snylteveps som lever innevendig i verten, og som forårsaker dens død, når snyltevepslarven er ferdig vokst og forlater verten. En loppe eller en lus er ikke en parasittoide, da den ikke forårsakerer vertens død.
- Forparasitter, livnærer seg av innsamlet føde i vertsdyrets bol
- Ektoparasitter, snylter på utsiden av en vert, som lopper, lus og planter som misteltein og mange andre
- Endoparasitter, lever inne i en vert. Eksempel snyltevepser, som lever inne i et annet dyr i larvestadiene
- Hyperparasitt, en parasitt som snylter på en annen parasitt (parasitt i parasitt). Slike finnes blant veps og fluer
Parasittersykdommer hos mennesker
[rediger | rediger kilde]Sykdommer som overføres mellom dyr og mennesker kalles zoonoser. Vi har to typer endoparasitter som gir sykdom hos mennesker, enkelte encellete dyr (protozoer) og innvollsormer (helminther).
I Norge finnes disse sykdomsframkallende endoparasittene:
- Trichomonalis vaginalis – en protozo som er seksuelt overførbar og heldigvis enkel å behandle.[6]
- Toxoplasma gondii[7] – en protozo som kan smitte fra katter eller ved infisert kjøtt. Dene parasitten har i utgangspunktet rotter og mus som vert. Smågnagere med toxoplasmose vil seksuelt tiltrukket av lukta av katteurin, slik at de letere blir offere for katter, som er parasittens endevert.[8][9] Mennesker som blir smittet får vanligvis ikke tydelige symptomer, men infeksjonen kan skade et eventuelt foster.[10]
- Barnemark (Enterobius vermicularis) – en innvollsorm som lever i tynntarmen. Om natten kryper de ut av endetarmen og legger egg i området omkring. Kan gi kløe.
- Spolorm (Ascaris lumbricoides)- en innvollsorm som lever i tarmen og kan bli opptil 15–35 cm lang. Gir vanligvis ingen symptomer.
- Oksebendelorm (Taenia saginata)- en innvollsorm som overføres, om man spiser infisert kjøtt som ikke er tilstrekkelig oppvarmet. Den kan bli opptil 10 meter.
I tillegg finnes det en rekke forskjellige parasitter man kan bli smittet av ved opphold i utlandet. Blant de mest kjente er:
- Plasmodium sp. – en slekt protozoer som forårsaker ulike typer av malaria.
- Trypoanosoma sp. – en flagellat som fremkaller sovesyke.
Flåtter kan være bærer av farlige bakterier eller virus. De er ektoparasitter og kan overføre et virus til mennesker. Den vanligste smitten er bakteriegruppen Borrelia (spesifikt, bakterien Borrelia burgdorferi) som kan invadere nervesystemet og gi lammelser, leddsykdom, kronisk hudsykdom og smertetilstander.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Lehtonen & al. (2013). «Evolutionary and ecological implications of sexual parasitism». Trends in Ecology nd Evolution. 28 (5): 297–306 – via Scinence direct.
- ^ «The peculiar epidemiology of dracunculiasis in Chad». American Journal of Tropical Medicine and Hygiene. 90 (1): 61–70. januar 2014. PMC 3886430
. PMID 24277785. doi:10.4269/ajtmh.13-0554.
- ^ Shrestha, Bhushan; Han, Sang-Kuk; Sung, Jae-Mo; Sung, Gi-Ho (2012). «Fruiting Body Formation of Cordyceps militaris from Multi-Ascospore Isolates and Their Single Ascospore Progeny Strains». Mycobiology. 40 (2): 100–106. PMC 3408298
. PMID 22870051. doi:10.5941/MYCO.2012.40.2.100.
- ^ Johnstone, C. (24. januar 2000). «The Nematodes: Life cycle variations». University of Pennsylvania School of Veterinary Medicine. Arkivert fra originalen 21. september 2015. Besøkt 26. juni 2015.
- ^ Vogt, Y. (2006). «Hvalparasitt ødelegger sushimat». Apollon. 1.
- ^ «Skjedekatar med trikomonas». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 18. desember 2010. Besøkt 3. juni 2008.
- ^ «Toxoplasmose». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 13. mars 2012. Besøkt 3. juni 2008.
- ^ «Predator Cat Odors Activate Sexual Arousal Pathways in Brains of Toxoplasma gondii Infected Rats» (på engelsk). Georges Chapouthier, Université Pierre et Marie Curie, France. 1. desember 2005. Besøkt 10. desember 2012.
- ^ Hrdá S, Votýpka J, Kodym P, Flegr J. (2000). «Transient nature of Toxoplasma gondii-induced behavioral changes in mice.». Journal of Parasitology.. 86. PMID 10958436. doi:10.1645/0022-3395(2000)086[0657:TNOTGI]2.0.CO;2. Sjekk
|doi=-verdien (hjelp). - ^ «Toxoplasmose i svangerskapet». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 13. mars 2012. Besøkt 3. juni 2008.