Pollen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nærbilde av ulike pollenkorn.

Pollen (blomsterstøv) er en del av de hannlige reproduksjonsenhetene til en plante. Pollenkornene inneholder mikrogametofytten til plantene som vil levere de hannlige gametene når pollenkornet spirer på arret. Siden planter er fastsittende organismer, må plantene ha hjelp av et dyr, av vind eller av vann for å flytte pollenet mellom blomster for slik å oppnå befruktning.

Pollenkornet består av en (hos blomsterplanter) eller flere (hos andre frøplanter) vegetative celler og en reproduktiv celle innelukket i en cellulosefylt cellevegg og en ytre beskyttende vegg (eksine). Den reproduktive cella har to kjerner: en kjerne som produserer pollenslangen og kjerne som deler seg og danner to sædceller. Når et pollenkorn lander på arret hos en blomst av samme art, vil det vokse ut en pollenslange som vokser nedover griffelen og finner veien til frøemnet. Ved kontakt med frøemnet vil de to sædcellene gjennomføre den doble befruktninga som er unik for blomsterplanter: en sædcelle går sammen med eggcella og danner en zygote som gir opphav til det kommende frøets kime og den andre sædcella går sammen med de diploide eller dikaryote endosperm-kjernene og danner det triploide endospermen.

Selv om pollenet har samme funksjon som sæden hos dyrene, noe Nehemiah Grew var den første til å finne ut av i 1676, er forskjellene store: Hvert pollenkorn inneholder en (haploid) gametofytt som produserer sædceller på et senere stadium, mens sperma hos dyr i hovedsak består av sædceller.

Pollenallergi[rediger | rediger kilde]

Noen mennesker (og dyr) utvikler allergi mot pollen fra visse plantearter. De pollentypene som har størst betydning ved pollenallergi kommer fra tresortene or, hassel og bjørk. Pollenallergi skyldes at man reagerer allergisk på visse proteiner som finnes i noen pollentyper. På fagspråket kalles pollenallergi for sesongallergisk rhinitt, på folkemunne høysnue. Kroppen reagerer på proteinet i pollen og det frigjøres histamin og andre betennelsesfremkallende substanser som resulterer i form av nysing, rennende nese og kløe i øynene.

Annet[rediger | rediger kilde]

Studiet av fossilt pollen kalles palynologi.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilde[rediger | rediger kilde]

Blant annet Norges astma- og allergiforbund.

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

botanikkstubbDenne botanikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.