Skarabider (Scarabaeoidea)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Skarabider (Scarabaeoidea)
eikehjort (Lucanus cervus), en skarabide
eikehjort (Lucanus cervus), en skarabide
Vitenskapelig(e)
navn
:
Scarabaeoidea, Lamellicornia
Norsk(e) navn: skarabider
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Biller
Antall arter: ca. 30 000, 66 i Norge
Habitat: terrestrisk, mest i råtnende plantemateriale
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:

Skarabider (Scarabaeoidea) er en artsrik gruppe av biller som omfatter de største billeartene man kjenner, men også mange små arter. Navnet skarabider brukes også om den artsrikeste av familiene, Scarabaeidae. Skarabidene omfatter en del meget store arter. Goliatbillen (Goliathus goliathus) fra Vest-Afrika og elefantbillen (Megasoma elephas) fra Mellom- og Sør-Amerika kan begge veie omtrent 100 gram, og herkulesbillen (Dynastes hercules) fra Mellom- og Sør-Amerika blir opptil 19 cm lang om man regner med hornet på hannens brystskjold. Den tyngste norske billen er neshornbillen (Oryctes nasicornis), også en skarabide. Også noen medlemmer i familiene hjortebiller (med Europas største bille, eikehjorten (Lucanus cervus)) og Passalidae blir meget store.

Bladhorninger[rediger | rediger kilde]

Skarabidenes mest slående fellestrekk er formen på antennene, som ender i en kølle der leddene som oftest har bladformede utvekster. Gruppen blir også kalt Lamellicornia, «bladhorninger». Hos de fleste artene kan denne bladformede køllen åpnes og lukkes som en vifte, særlig utpreget hos hannene.

Karakteristiske bein[rediger | rediger kilde]

Formen på beina er forholdsvis lik hos de fleste skarabidene. Leggene (tibiae) er korte og kraftige, på det fremste beinparet har de flere store tenner på utsiden som billene bruker til å grave med. Mellom- og bakleggene har vanligvis to skarpe lengdelister på utsiden. De fleste har store sporer ytterst på leggen. Føttene er fem-leddete, vanligvis ganske lange og slanke med store klør ytterst.

Scarabaeiforme larver[rediger | rediger kilde]

Skarabidenes larver er vanligvis ganske karakteristiske, og denne larvetypen har fått navn etter gruppen. En skarabidelarve er vanligvis hvit, tynnhudet, ganske tykk og holder kroppen i C-form. De tre parene med bein er korte og kraftige, og kjevene (mandiblene) er korte men kraftige.

Levevis[rediger | rediger kilde]

En så artsrik gruppe som skarabidene har nødvendigvis et mangfold av levemåter, men det er likevel mulig å sette opp noen fellestrekk. Larvene til de aller fleste skarabider lever på råtnende plantemateriale av et eller annet slag nede i jorden. De aller fleste har underjordiske larver. Mange lever på møkk som graves ned, og de er derfor viktige ved at de fordeler gjødsel nedover mot planterøttene. Larveutviklingen tar ofte lang tid, opptil 10 år eller mer for noen arter. Unntakene når det gjelder larvenes næringsvalg er familien knokkelbiller, som har larver som lever på animalsk materiale (bein, fjær og hudrester), og oldenborrer og noen beslektede grupper, som har larver som lever av levende planterøtter. De voksne billene flyr vanligvis godt, gjerne om natten. Frambeina er svært kraftige og brukes til graving.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Slektskapsforholdet mellom gruppene innbyrdes i denne gruppen synes noe uklart. Det er sannsynlig at Lucanidae og Passalidae er nærmere beslektet med hverandre enn med de andre familiene. Under er familiene listet i alfabetisk rekkefølge. Underfamiliene av Scarabaeidae blir ofte gitt status som egne familier.

Treliste

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]