Spikkestadlinjen
Spikkestadbanen | |||
---|---|---|---|
![]() Lokaltog på Røyken stasjon | |||
Info | |||
Type | Jernbane | ||
System | Énsporet elektrifisert bane | ||
Utgangsstasjon | Asker stasjon | ||
Endestasjon | Spikkestad stasjon | ||
Antall stasjoner | 8 | ||
Drift | |||
Åpnet | 1872 | ||
Eier | Bane NOR | ||
Operatør(er) | Vy | ||
Type trafikk | Lokaltrafikk | ||
Materielltyper | NSB type 69 og NSB type 72 | ||
Teknisk | |||
Lengde | 14 km | ||
Største stigning | ø 11 ‰ maks 40 ‰ (km 34,588 ved Røyken) | ||
Spikkestadbanen er jernbanestrekningen fra Asker til Spikkestad. Spikkestadbanen er en del av den Gamle Drammenbanen, som ble åpnet 3. juni 1872 og gikk fra Oslo V til Drammen via Lierbyen.
I 1973 ble Lieråsen tunnel på Drammenbanen åpnet, og trafikken til Drammen ble lagt om til å gå på den nye og kortere jernbanelinjen. Den nye tunnelen kortet ned reisetiden mellom Oslo og Drammen med 45 minutter. Siste tog mellom Spikkestad og Brakerøya gikk den 2. juni 1973.
Den gamle strekningen ble beholdt mellom Asker og Spikkestad, under navnet Spikkestadbanen. Frem til 1994 gikk det også noe godstrafikk til et industriområde vest for Spikkestad stasjon. Stasjonsområdet på Spikkestad ble endret mellom 2009 og 2012, og sporene ender nå litt før de når den gamle stasjonsbygningen. For øvrig er en god del av den nedlagte jernbanestrekningen omgjort til turvei. Etter år 2000 fikk banen fjernstyring.
På Spikkestadbanen går nå Vy lokaltog L1 Spikkestad – Oslo S – Lillestrøm.
Linjekart[rediger | rediger kilde]
Kilometreringen refererer til Oslo S, i parentes til Oslo V.
Tegnforklaring | ||||||||||
| ||||||||||
![]() |
Drammenbanen og Askerbanen fra Oslo S | |||||||||
![]() |
23,83 km | Asker (1872) | 104,6 moh. | |||||||
![]() ![]() ![]() |
Drammenbanen (Lieråsen tunnel, 1973) | |||||||||
![]() |
Fv1436 Drammensveien | |||||||||
![]() |
![]() | |||||||||
![]() |
25,43 km | Bondivann (1952) | ||||||||
![]() |
26,96 km | Gullhella (1937) | ||||||||
![]() |
Fv1439 Heggedalsveien | |||||||||
![]() |
29,34 km | Heggedal (1874) | 99,2 moh. | |||||||
![]() |
Akershus Buskerud | |||||||||
![]() |
30,88 km | Hallenskog (1933) | 100,9 moh. | |||||||
![]() |
Underlandsveien | |||||||||
![]() |
34,45 km | Røyken (1872) | 117,0 moh. | |||||||
![]() |
Fv2690 Spikkestadveien | |||||||||
![]() |
Fv2690 Hyggenveien | |||||||||
![]() |
36,06 km | Åsåker (1959) | ||||||||
![]() |
Hegga (43 m) | |||||||||
![]() |
|
Spikkestad (1885) | 126 moh. | |||||||
![]() |
Industriveien | |||||||||
![]() |
(38,00 km) | Gullaugkleiva lasteplass, ved Enga (1973-1994) | ||||||||
![]() |
sporet er revet herfra | |||||||||
![]() |
Spikkestad I (213 m) | |||||||||
![]() |
Spikkestad II (36 m) | |||||||||
![]() |
(39,32 km) | Gullaug (1956-1973) | ||||||||
![]() |
(40,46 km) | Lieråsen krysningsspor (1954-1973) | ||||||||
![]() |
Lieråsen tunnel | |||||||||
![]() |
(42,75 km) | Reistad (1934-1973) | ||||||||
![]() |
![]() | |||||||||
![]() |
Lierelva (30 m) | |||||||||
![]() ![]() ![]() |
Lierbanen (1904-1936) | |||||||||
![]() |
(45,62 km) | Lier (1872-1973) | 22 moh. | |||||||
![]() |
(47,94 km) | Kjellstad (1916-1973) | ||||||||
![]() ![]() ![]() |
Drammenbanen fra Asker | |||||||||
![]() |
(50,76 km) | Brakerøya | 3,4 moh. | |||||||
![]() |
Drammenbanen til Drammen |
Bilder langs linjen[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 197. ISBN 82-90286-28-7.
- Aasmund Dahl, red. (1988). NSBs bygningsregistrering: Drammen distrikt: Drammenbanen. NSB Arkitektkontoret. s. 367–396.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Jernbaneverket: Grafiske togrute Oslo S – Drammen[død lenke]
- «Network Statement Bane NOR, vedlegg 3.3.2.3 Linjestigninger og fall». Bane NOR. 20. juni 2017. Besøkt 26. juni 2017.
|