Hopp til innhold

Munchmuseet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
MUNCH
[[fil:
MUNCH seen from the waterside. In front of the museum you see The Mother, a sculpture made by Tracy Emin.
|center||frameless]]
StedBjørvika
TypeKommunalt
ArkitektJuan Herreros (Bjørvika)
Gunnar Fougner, Einar Myklebust (Tøyen)
MuseumsdirektørTone Hansen
Etablert1963
Åpnet29. mai 1963
Kart
Munchmuseet
59°54′22″N 10°45′20″Ø
AdresseEdvard Munchs plass 1
Nettstedhttps://www.munch.no/
Munchmuseet på Commons

Munchmuseet, fra 2020 markedsført som MUNCH, er et kunstmuseum i Bjørvika i Oslo. Museet inneholder Edvard Munchs etterlatte arbeider som han testamenterte til Oslo kommune i 1940.

På MUNCH kan du kan du oppleve hele bredden av Edvard Munchs kunst, samtidskunst og internasjonale utstillinger, i tillegg til konserter, performance, samtaler og aktiviteter for barn og unge. Museet ønsker å skape sterke kunstopplevelser for et bredt og mangfoldig publikum, og trekke linjer mellom fortid, samtid og framtid. Museets løfte til sine besøkende er at «ingen går uberørt fra MUNCH»[1].  

Munchmuseets historie startet på Tøyen da det i 1951 ble bestemt at det var der museet skulle ligge. Allerede i sin levetid var Edvard Munchs involvert i diskusjoner om et museum, men det var først i 1963 at museet åpnet, hundre år etter Munchs fødsel[2]. I 2021 ble museet flyttet til et nytt museumsbygg i Bjørvika og i 2025 hadde museet 775 000 besøkende[3].  

En kvinne sitter på en benk med ryggen mot kamera i et utstillingsrom og ser på maleriet Solen.
Solen, ett av Edvard Munchs mest kjente verk, slik det henger i Monumental-utstillingen på MUNCH i Bjørvika.

Om samlingen

[rediger | rediger kilde]

Edvard Munchs testamentariske gave til Oslo kommune omfattet rundt 1 100 malerier, 15 500 grafiske blad fordelt på 700 motiver, 4 700 tegninger, samt seks skulpturer. I tillegg kom nesten 500 trykkplater, 2 240 bøker, notatbøker, dokumenter, fotografier, verktøy, rekvisita og møbler. Munchs omfattende brevsamling ble senere testamentert til museet av hans søster, Inger Munch, sammen med et betydelig antall originalverker, særlig fra 1880-årene.

Denne og andre gaver, i tillegg til byttehandel, har gjort at godt over halvparten av Munchs malerier, samtlige grafiske motiver og alle eksisterende trykkplater i dag er i museets eie. I tillegg rommer museet samlingene til Rolf Stenersen, Amaldus Nielsen og Ludvig O. Ravensberg. Museets samling består i dag av nærmere 28 000 kunstverk, men MUNCH forvalter over 42 000 museumsobjekter, noe som gjør dette til en av verdens største samlinger fra én kunstner[4]. Dette setter MUNCH i en særstilling internasjonalt, og åpner for spesialutstillinger på museet i Bjørvika og en utstrakt internasjonal utstillingsvirksomhet.

Søk i digital verkskatalog for Edvard Munchs kunstnerskap.

Utstilling og samling

[rediger | rediger kilde]

MUNCH utvikler modig, kreativ og banebrytende forskning innen kunsthistorie, konservering, kuratorpraksis og formidling. De tar et særlig ansvar for kunnskapsfeltet Edvard Munch, og jobber med utgangspunkt i faglig nysgjerrighet.

Utstillinger

[rediger | rediger kilde]

På MUNCH kan du til enhver tid oppleve fem ulike samlingsutstillinger som viser bredden i Edvard Munchs kunstnerskap. I tillegg har museet årlig 6-7 temporære utstillinger som viser modernisme og samtidskunst av andre kunstnere enn Edvard Munch.

Konservering

[rediger | rediger kilde]

Edvard Munchs til tider utradisjonelle bruk av materialer og eksperimentelle teknikker gir bildene hans et helt eget utseende. Det byr på en rekke utfordringer for museets konserveringsavdeling, som har ansvaret for å bevare og forske på samlingen.

MUNCH har i dag en velutstyrt konserveringsavdeling der man blant annet jobber med å bevare og forske på Edvard Munchs kunst. Mye tid går med til å vurdere tilstanden til, og eventuelt godkjenne, verk for utstilling eller utlån til andre museer. Interessen for å vise Edvard Munchs kunst er stor, og enkelte malerier er så godt som kontinuerlig på utlån. Å finne balansen mellom bevaring og formidling av kunstverkene er noe museet hele tiden må ta stilling til[5].

Forskning  

[rediger | rediger kilde]

MUNCH driver forskning innen konservering, kunsthistorie, kuratorpraksis og formidling. Med utgangspunkt i museets samlinger utvikles kunnskap om Edvard Munch, modernisme, samtidskunst og museale praksiser. Forskningen bidrar til bevaring, formidling og videre forståelse av samlingen, og publiseres gjennom utstillinger, faglige nettverk og vitenskapelige publikasjoner[6].

Innovasjon

[rediger | rediger kilde]

MUNCH jobber for å gjøre kunsten viktig og relevant for et mangfoldig publikum gjennom innovasjon som utforsker kunstneriske ideer, uttrykksformer og formater. Museet eksperimenterer med nye innganger til samlingen, og inviterer til aktiv deltakelse i utviklingen av fremtidens museumsopplevelser[7].

Forskningsbibliotek

[rediger | rediger kilde]

MUNCH har et forskningsbibliotek, som gjør samlingen og kunnskapen om Edvard Munch tilgjengelig for intern og ekstern forskning. Bibliotekets samling består blant annet av litteratur om Edvard Much, litteratur om bildende kunst, Edvard Munchs egen boksamling og avkskrifter av Munchs brevsamling, dagbøker og notater. Det er mulig å besøke biblioteket etter avtale[8].

Søk i bibliotekets database.

På Tøyen

[rediger | rediger kilde]
Munchmuseet på Tøyen i Oslo. Arkitekt Einar Myklebust og Gunnar Fougner

Bygningen i Tøyengata 53 på Tøyen øst i Oslo er tegnet av arkitektene Gunnar Fougner og Einar Myklebust. Sistnevnte var også arkitekt for en betydelig utvidelse og rehabilitering, innviet i 1994, på 50-årsdagen for Munchs død. Mens det opprinnelige museet ble finansiert av overskuddet ved driften av Oslo Kinematografer, ble det siste byggetrinnet for en stor del finansiert ved en kontrakt med det japanske selskapet Idemitsu Kosan co. Ltd. Kong Olav foretok den offisielle åpning av museet 29. mai 1963.[9]

Museet på Tøyen omfattet bl.a. utstillingslokaler, foto- og konserveringsatelierer, kontorer, bibliotek og magasiner. Sentralt i museet var foredragssalen, som også ble brukt til utstillinger, konserter, teaterforestillinger og filmfremvisninger. Inngangspartiet omfattet en museumsbutikk og en kafé.

Etter at Munchmuseet flyttet til Bjørvika har bygningsmassen på Tøyen blitt brukt som et flerbrukshus for kunst-, kultur- og nabolagsaktiviteter. Gamle Munch var et pilotprosjekt fra 2022-2025 i regi av Oslo kommune[10]. Høsten 2025 vedtok byrådet å selge det gamle museet, men i april 2026 ble det kjent at de avventer salget til det er avklart om staten vil kjøpe det i forbindelse med oppussingen av Nationaltheatret[11].

Fra Tøyen til Bjørvika

[rediger | rediger kilde]
Sikkerheten rundt Munchs «Skrik» er høy på grunn av tidligere tyverier

I 2002 ble det foreslått å flytte Munchmuseet til Vestbanen. Forslaget om flytting fra Tøyen møtte motstand hos flertallet av bystyremedlemmene og ble nedstemt samme år: Tøyen var sentralt nok og flertallet ville beholde museet i bydel Gamle Oslo. Etter tyveriet av «Skrik» og «Madonna» i 2004 ble nær 40 millioner kroner anvendt til å sikre museet på Tøyen. Et forslag fra Venstre i 2005 om å flytte Munchmuseet til Bjørvika ble i første omgang nedstemt. 7. desember samme år vedtok bystyret enstemmig å utrede utbygging på Tøyen. En bestilt alternativanalyse fra HolteProsjekt forelå i mai 2006. Nybygg ved siden av det eksisterende ble ansett som «fordelaktig for Oslo kommune». Det skjedde imidlertid ikke mer før kommunevalget i 2007. 28. mai 2008 ble flytting til Bjørvika fremlagt på en pressekonferanse uten foregående bystyrebehandling. Et stort flertall i bystyret var imidlertid kontaktet underhånden av byrådet, og gikk inn for at Munchmuseet og Stenersenmuseet skulle samlokaliseres i Bjørvika.[12] Bjørvikas utbygger HAV Eiendom a/s var involvert på flere nivåer i prosessen videre.

Oslo bystyre kunngjorde 25. mars 2009 resultatet av konkurransen for nytt Munch-museum, og vinneren ble «Lambda» av det spanske arkitektkontoret Herreros Arquitectos. Enkelte protesterte på avgjørelsen, blant annet fordi høyden på Herreros bygg var i strid med Oslo kommunens egen reguleringsplan for Bjørvika. I januar 2010 forlangte riksantikvar Jørn Holme «time-out», da det planlagte Munchmuseet sperrer for viktige siktlinjer fra blant annet Middelalderparken. I januar 2011 la kommunen fram tre ulike forslag til høring. Protestene mot både flyttingen fra Tøyen og mot Herreros konsept ble stadig sterkere utover 2011, og 14. desember 2011 bestemte bystyret at «Lambda» skulle skrinlegges. Samtidig ba bystyret byrådet om å utrede mulighetene for et nytt Munch-museum på Tøyen eller på Tullinløkka.

Høsten 2012 hadde Bjørvika som lokaliseringsalternativ støtte fra 29 av representantene i bystyret (Høyre, Venstre, KrF og Miljøpartiet De Grønne). Tøyen samlet støtte fra 26 bystyrerepresentanter (Ap, SV og Rødt), mens 4 representanter ønsket å legge museet til Tullinløkka (Frp). Ingen av forslagene hadde dermed flertall.

28. mai 2013 ble det gjort kjent at det borgerlige byrådet (Høyre, Venstre og KrF) hadde blitt enig med SV om å bygge «Lambda» som nytt Munch-museum i Bjørvika. Dermed var dette sikret flertall i Oslo bystyre. SV gikk inn for bygging av «Lambda» mot at det blir foretatt en oppgradering av Tøyen med badeland, kulturskole, billige barnehager, utescene og vitensenter.[13]

Tirsdag 8. september 2015 var det klart for byggestart for nybygget, da kulturbyråd Hallstein Bjercke satte spaden i jorda og markerte at flere års politisk uenighet om Munchmuseets skjebne var over.[14] Grunnsteinen ble offisielt lagt ned 14. oktober 2016, og deretter ble råbygget reist som glidestøp i løpet av én måned i november og desember 2016. Byggeperioden var antatt å strekke seg over fire år, og museet skulle etter planen åpne for publikum i 2020, men åpningen ble utsatt til høsten 2021.[15] Kong Harald og dronning Sonja foretok den offisielle åpning 22. oktober 2021.[16]

Kritikk mot Lambda

[rediger | rediger kilde]

Museumsbygningen i Bjørvika har av kritikere blitt karakterisert som stygg, at den skjemmer sine omgivelser, at den egner seg dårlig som utstillingslokale for Munchs kunst og at arkitektskissene var villedende.

Kritikk av estetikk

[rediger | rediger kilde]

Helle Søholt, leder av juryen som valgte Lambda, har uttalt til Aftenposten at det ferdige bygget «ser helt skrekkelig ut»[17]. Til samme avis sa daværende varaordfører i Oslo, Libe Rieber-Mohn (Ap), at «Lambda er ikke akkurat pent [og] harmoniserer veldig dårlig med omgivelsene»[18]. Gaute Brochmann, arkitekt og redaktør av tidsskriftet Arkitektur N, har uttalt til Dagbladet at «Munchmuseet suger»[19]. Kunsthistoriker Tommy Sørbø omtaler Lambda i VG som «en varslet katastrofe»[20]. Bygningen ble i 2021 tildelt Arkitekturopprørets nidpris «Grøss-medaljen», som ifølge statuttene skal gis til det norske «nybygget som er styggest og mest skjemmer sine omgivelser».[21] NRK omtalte saken under overskriften «Munch-museet Norges styggeste»[22].

Kritikk mot utstillingslokalet

[rediger | rediger kilde]

Kunstsosiolog dr. philos Dag Solhjell skrev i Aftenposten i 2014 at «inntrykket [er] at Lambda planlegges av personer som ikke har peiling på Munch (…) Lambdas uvanlige høyde og eksponerte beliggenhet er et symbolsk uttrykk for en provinsiell dyrking av det store, enestående kunstnergeniet, en evig kanonisering av ett kunstnernavn. Lambda vil fremstå som et overdimensjonert monument over Munch som skal selge Oslo ved hjelp av Munch og statlig støtte. Som arkitektur er Lambda et vulgært uttrykk for at kunsten skal tjene andre formål enn kunstens egne.»[23]

Kritikk mot previsualisering

[rediger | rediger kilde]

Arkitektenes visualisering av bygget har i ettertid blitt omtalt som «glansbilder» av jurylederen.[24] Martin Biehl, jurymedlem og daværende direktør ved Kon-Tiki Museet, uttalte i samme artikkel at prosessen «kan svekke tilliten til arkitekter». For å kvalitetssikre fremtidige prosesser, tok Computerworld til orde for å skape digitale tvillinger for signalbygg,[25] så «følelsen av å være i ankomsthallen på en flyplass i stedet for i et museum [kan diskuteres] før valget ble tatt i stedet for etter at bygget ble reist».

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ «Om MUNCH - MUNCH». www.munch.no (på norsk). Besøkt 13. april 2026.
  2. ↑ «Munchmuseets historie». www.munch.no (på norsk). Besøkt 13. april 2026.
  3. ↑ «Årsberetninger». www.munch.no (på norsk). Besøkt 13. april 2026.
  4. ↑ «Dette er MUNCH». www.munch.no (på norsk). Besøkt 13. april 2026.
  5. ↑ «Konservering: den skjøre arven». www.munch.no (på norsk). Besøkt 13. april 2026.
  6. ↑ «Forskning». www.munch.no (på norsk). Besøkt 13. april 2026.
  7. ↑ «Innovasjon». www.munch.no (på norsk). Besøkt 13. april 2026.
  8. ↑ «Bibliotek». www.munch.no (på norsk). Besøkt 13. april 2026.
  9. ↑ Aftenposten, 28. mai 1963, side 1 og side 10
  10. ↑ «Rapport om pilotprosjektet Gamle Munch: Erfaringer fra tre år med inkluderende kulturtilbud - Kulturetaten». Oslo kommune. Besøkt 17. april 2026.
  11. ↑ Juven, Olav (6. april 2026). «Setter salget av det gamle Munchmuseet på vent». NRK. Besøkt 17. april 2026.
  12. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. oktober 2013. Besøkt 29. november 2012.
  13. ↑ Klart for nytt Munch-museum i Bjørvika – tu.no, 28. mai 2013
  14. ↑ http://www.aftenposten.no/osloby/Tirsdag-starter-byggingen-av-det-nye-Munchmuseet-27683b.html
  15. ↑ Åpningen av Munchmuseet utsatt til høsten 2021. Dagsavisen. Besøkt 5. februar 2021.
  16. ↑ Forventninger og jubel da Munch endelig åpnet dørene. Aftenposten. Besøkt 22. oktober 2021.
  17. ↑ «Juryleder: – Ville trolig ikke valgt Lambda om vi visste dette». www.aftenposten.no. 8. mars 2019. Besøkt 17. september 2023.
  18. ↑ ««Lambda er ikke akkurat pent»». www.aftenposten.no. 3. november 2012. Besøkt 17. september 2023.
  19. ↑ Grønneberg, Mathilde Lea, Anders (28. februar 2019). «Arkitekt: - Jeg vil si at Munchmuseet suger». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 17. september 2023.
  20. ↑ «Kaller Lambda forsøpling - mener Tajik må ta ansvaret». www.vg.no. 11. mars 2019. Besøkt 17. september 2023.
  21. ↑ «Grøss-medaljen & Arkitekturopprørets hederspris». Arkitekturopprøret Norge (på norsk). Besøkt 24. november 2021.
  22. ↑ NRK (24. november 2021). «Munch-museet Norges styggeste». NRK. Besøkt 17. september 2023.
  23. ↑ «Lambda må stoppes!». www.aftenposten.no. 15. april 2014. Besøkt 17. september 2023.
  24. ↑ «Juryleder: – Ville trolig ikke valgt Lambda om vi visste dette». www.aftenposten.no. 8. mars 2019. Besøkt 17. september 2023.
  25. ↑ Løvøy, Anders (22. oktober 2021). «Hva vi bør lære av skyggen over Lambda». www.cw.no. Besøkt 17. september 2023.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Munchmuseet&oldid=25740940»