Klåstadskipet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«Klåstadskipet»
Generell info
SkipstypeVikingskip, knarr
Byggetår 820
Flaggstat
StatusVraket funnet ved Klåstadkilen i Tjølling i Vestfold 1893, utgravd 1970 og utstilt i Slottsfjellmuseet i Tønsberg
Tekniske data[a]
Lengde16 m

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt
«Klåstadskipet» er restene etter et norsk handelsskip fra vikingtida. Knarren ble funnet ved Klåstadkilen i Tjølling i Larvik kommune i Vestfold i 1893 og gravd ut i 1970. Bildet viser «Saga Farmann», en rekonstruert kopi av «Klåstadskipet», som ble sjøsatt i 2018.
Klåstadskipet slik det er utstilt i Slottsfjellsmuseet i Tønsberg med arkeolog og prof em Arne Emil Christensen som var ansvarlig for utgravning og oppbygning av utstillingen i 1970. Foto MUSEUM NRK P2
Klåstadskipet i utstilling. Slottsfjellmuseet Tønsdber. Foto MUSEUM NRK P2

Klåstadskipet er navnet på et skipsfunn fra vikingtiden. Det omtales ofte som «Norges fjerde vikingskip». Det ble funnet allerede i 1893, men ble først gravd ut og ivaretatt i 1970. Skipet står utstilt på Slottsfjellmuseet i Tønsberg.

Funn og konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Klåstadkipet ble funnet på et jorde innerst i Viksfjord i Larvik, ikke langt fra Kaupang. Man tenker seg at skipet har forlist ute på Vikskilen og har drevet synkeferdig inn på grunt vann i Klåstadkilen. Når skipet ble funnet et stykke inne på land, skyldes det at landet her har steget ca. to meter siden vikingtiden. Skipet er noe ødelagt av arbeid med å drenere jordene der det ble funnet. Vraket var kjent, men ble liggende upåaktet fram til 1970, da Arne Emil Christensen gravde det fram og fikk det til Vestfold Fylkesmuseum (som i dag heter Slottsfjellmuseet) i Tønsberg der det er utstilt.

Klåstadskipet skiller seg på flere måter fra de mer kjente vikingskipene; Oseberg, Gokstad og Tune. Det er et vrakfunn, mens de tre andre skipene er gravgods.

Klåstadskipet er sannsynligvis et lasteskip, en knarr, og er årringsdatert til 998.[1]

Som andre vikingskip er det klinkbygd. Det hadde keiper til årer. Kjølen er 16,15 meter lang, og dermed litt mindre enn Gokstadskipet. Skipet er bygget av eik; de øvre bordgangene er av furu og de øvre delene av spantene er av bøk.[1]

Da skipet gikk tapt var det en last ombord av brynesteinemner fra Eidsborg i Telemark.[2]

En kopi av Klåstadskipet ble sjøsatt i Tønsberg i september 2018 og fikk navnet «Saga Farmann».

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Klåstadskipet. (2015, 4. mai). I Store norske leksikon. Hentet 28. november 2016 fra https://snl.no/Kl%C3%A5stadskipet.
  2. ^ Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Selveiende bønder». Hentet 28. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/teknologi-og-okonomi/1006-selveiende-bonder.html.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]