Vikingtidsmuseet
| Vikingtidsmuseet | |||
|---|---|---|---|
 Osebergskipet | |||
| Plassering | Bygdøy | ||
| Arkitekt | Arnstein Arneberg | ||
| Etablert | 1926 | ||
| Åpnet | 1926 | ||
| Årlig besøkstall | 538 037 | ||
 Vikingskipshuset 59°54′17″N 10°41′04″Ø | |||
| Adresse | Huk Aveny 35 | ||
| Nettsted | https://www.khm.uio.no/vikingskipshuset/ | ||
Vikingtidsmuseet, tidligere Vikingskipsmuseet, er et museum på Bygdøy i Oslo. Det er en del av Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.
Museumsbygningen er stengt for ombygging og skal etter planen gjenåpne i 2026/2027.
Innhold[rediger | rediger kilde]
Museet rommer gravfunnene fra Tune, Gokstadhaugen i Sandefjord, Oseberghaugen i Tønsberg og Borrehaugene i Vestfold. I tillegg til «Tuneskipet», «Gokstadskipet» og «Osebergskipet» finnes flere av gjenstandene fra Osebergfunnet, blant annet vognen, senger, sleder, bøtter, dyrehodeutskjæringer, billedtepper og teltstenger.
Arnstein Arnebergs museumsbygning[rediger | rediger kilde]
På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet ble de store skipsgravene fra vikingtiden utgravet, og de rike funnene av skip og gravutstyr ble tatt hånd om av Universitetets Oldsaksamling. «Gokstadskipet» og «Osebergskipet» ble plassert i midlertidige skur bak Universitetsbygningene under svært dårlige bevaringsforhold. Spørsmålet om hvor de skulle utstilles permanent var et hett debatt-tema i årene etter funnet av «Osebergskipet» i 1903 og utgravningene i årene som fulgte.
Et forslag om å plassere dem i utsprengte haller under Nisseberget rett ved det nyoppførte Historisk museum fikk stor oppslutning. Det ble lansert av arkitekt Fritz Holland i 1905 og publisert i dagspressen[1] og i 1907 i Teknisk Ugeblad. Hollands prosjekt har påfallende likhet med det vikingskipshuset som senere ble realisert. Motstanderne, anført av Oldsaksamlingens leder, professor Gabriel Gustafson, gikk seirende ut av striden, og planene om Hollands «Vikingehal» ble endelig skrinlagt i 1912.
Professor Gustafssons plan var å la en permanent bygning for vikingskipene danne kjernen i at stort arkeologisk museum hvor alle skattene fra vikingtid og middelalder skulle samles i ett stort anlegg, praktisk lokalisert på nabotomten til Norsk Folkemuseum. I 1916 besluttet Stortinget at Gustafsons vikingskipshus skulle oppføres på Bygdøy som første byggetrinn i anlegget. En arkitektkonkurranse ble utlyst, og Arnstein Arneberg vant. Med bevilgninger fra staten kunne oppførelsen av hallen for «Osebergskipet» begynne, og skipet ble flyttet fra skuret i Universitetshagen i 1926. Fløyene til «Gokstad-» og «Tuneskipet» var ferdig i 1932. Den siste fløyen til utstilling av de rike gravfunnene fra Oseberg ble utsatt noe, og på grunn av krigen 1940–1945 ble den ikke ferdig før i 1957.
Kulturminne[rediger | rediger kilde]
Vikingskipshuset er et kulturminne og har nummer 108686 i Riksantikvarens kulturminnebase.
Mulig flytting av museet[rediger | rediger kilde]
Etter at Kulturhistorisk museum i flere år hadde utredet en plan om å flytte vikingskipene og gravfunnene til et nytt museum innerst i Bjørvika, besluttet styret ved Universitetet i Oslo 20. desember 2006 å støtte forslaget. Det hadde da vært strid om flytteplanen både internt i fagmiljøet og i mediene. Enkelte mente at gravfunnene ikke ville tåle belastningene i forbindelse med pakking og transport. Særlig advarte man mot å flytte Osebergfunnene, som til dels er meget skjøre. Riksantikvaren foreslo blant annet å frede museumsbygningen med skipene som løst inventar for å hindre en flytting.[2] Universitetet i Oslo kjøpte risikovurderinger om flyttesaken av bl.a. Norske Veritas, og Kulturhistorisk Museums opprinnelige konklusjon ut ifra disse var at flytting burde kunne gjennomføres uten større skader på skipene. Denne konklusjonen ble dog omstridt, blant annet på grunn av manglende vekt på det løse inventaret i skipene, og i november 2010 ble det fra statlig hold bestemt at man skulle sette ned en internasjonal ekspertgruppe for å gi en helhetlig vurdering av flytterisikoen. En eventuell flytting av funnene ville først kunne finne sted når spørsmålet om lokalisering var endelig avgjort og et nybygg sto ferdig oppført. Universitetet hadde opprinnelig tatt sikte på flytting i 2015.
I 2012 meldte NRK at flyttingen var kansellert. Ekspertgruppen som skulle vurdere risikoen ved å flytte skipene og de tilhørende gjenstandene fra Bygdøy til Bjørvika, konkluderte med at både skip og gjenstander måtte bli værende på Bygdøy. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen konkluderte at: "Diskusjonen om å flytte vikingskipene fra Bygdøy til Bjørvika er nå definitivt over."[3]
Nybygg på Bygdøy[rediger | rediger kilde]
Regjeringens vedtak om å ikke flytte skipene fra Bygdøy ble i 2013 fulgt opp med vedtak om delt lokalisering av Kulturhistorisk museum. Og i 2015 ga Kunnskapsdepartementet klarsignal for Statsbygg til å utlyse et skisseprosjekt for utbygging av eksisterende anlegg på Bygdøy. Resultatet av arkitektkonkurransen forelå 13. april 2016, vinneren var AART architects med utkastet «Naust». Etter at det først ikke ble satt av penger til byggingen i statsbudsjettet for 2019, ble det i september samme år gitt klarsignal for å gå i gang med byggingen.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Vikinge-Skibene i Gravhal under Nisseberget – En interessant Plan». Morgenbladet 2. juli 1905
- ^ http://www.riksantikvaren.no/filestore/vikingskip.PDF Arkivert 6. mars 2021 hos Wayback Machine.. Udatert fredningsvarsel (høsten 2006) fra Riksantikvaren til Kulturhistorisk museum
- ^ «- Uaktuelt å flytte vikingskipene». NRK.no. 03.05.2012.
- ^ «Klarsignal for nytt vikingtidsmuseum». Dagbladet. 02.09.2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Vikingskiphuset – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Vikingskipshuset, Oslo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Aftenposten om flyttingen
- Uniforum om flyttingen Arkivert 1. januar 2007 hos Wayback Machine.
- (no) «Vikingtidsmuseet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
