Hjerteskjold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Dansk-norsk unionsvåpen med midtskjold og hjerteskjold. Fra Stavern kirke (Fredriksvern)

Hjerteskjold er i heraldikken en betegnelse på et lite skjold som er plassert i midtpunktet på et annet og større skjold, for eksempel slik som i det danske og det svenske store riksvåpen (eller kongelige våpen).

Vanligvis brukes bare hjerteskjold i skjold som er oppdelt i flere felter. Farge- og figursammensetningen i hjerteskjoldet er gjerne våpenets eldste og/eller viktigste del, så som kongehusets slektsvåpen i Danmark og Sverige. Men hjerteskjoldets motiv kan også være valgt av andre grunner, slik som for eksempel skipet i hjerteskjoldet i det firedelte skjoldet til sjøhelten Cort Adeler. Det er hjerteskjold i noen få norske slektsvåpen, bant annet i en gren av slekten Kielland.

I de kompliserte fyrstevåpnene fra 1700- og 1800-tallene, kunne det være flere skjold lagt på hverandre, for å få med flere skjoldfelter og en viss rangordning. I de ekstreme tilfellene kunne det i bunnen være et hovedskjold, på dette et midtskjold, på dette igjen et hjerteskjold og så midt på det hele et lite «navleskjold».

I de heraldiske våpenbeskrivelsene, blasoneringene, blir hovedskjoldet beskrevet først og hjerteskjoldet (eventuelt navleskjoldet) sist.

Fra middelalderen kjennes segl og skjold der et lite skjold er hengt om halsen på et dyr, men dette blir til vanlig ikke kalt hjerteskjold.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Utenlandsk