Dag Herbjørnsrud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dag Herbjørnsrud
Født11. jan. 1971Rediger på Wikidata (53 år)
BeskjeftigelseJournalist, redaktør, historiker, idéhistoriker Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.philol.
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
Høgskolen i Oslo
NasjonalitetNorge

Dag Herbjørnsrud (født 11. januar 1971) er en norsk idéhistoriker, sakprosaforfatter og intitiativager til Senter for global og komparativ idéhistorie (SGOKI). I boken Globalkunnskap (2016) og fagartikkelen "Beyond decolonizing: global intellectual history and reconstruction of a comparative method" (2019) har han tatt til orde for globalfilosofi, avkolonisering av akademia og argumentert for en ikke-nasjonalistisk metode for humaniora.[1] Herbjørnsrud har fra 2018 forelest internasjonalt, blant annet på University of Cambridge, og i desember 2021 innledet han den nye avkoloniseringsserien "Decolonizing Knowledge" på Howard University i USA, der han også deltok i samtale med nobelpriskandidat Ngugi wa Thiong'o.[2] Han var tidligere ansatt i Aftenposten (1995-2005) og var ansvarlig redaktør og administrerende direktør (2005–2006 og 2010–2015) i Ny Tid, samt tidligere hovedeier i Ny Tid & Orientering AS (2013–2015).[3] Etter 2015 har han vært skribent for blant andre Aeon, American Philosophical Association (APA) og Utrop.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Herbjørnsrud har sammen med Stian Bromark utgitt sakprosabøkene Blanke løgner, skitne sannheter (Tiden 2002, Cappelen-pocket 2005), Bragepris-nominerte Frykten for Amerika (Tiden 2003, Cappelen-pocket 2005) og Norge – et lite stykke verdenshistorie (Cappelen, 2005, pocket 2008). Han frontet debatten rundt kapitlet om rasisme i Store norske leksikon etter avsløringer i Blanke løgner, skitne sannheter,[4] noe som medførte at leksikonet skiftet ut artikkelforfatter og skrev en ny rasismedefinisjon. I desember 2018 startet Herbjørnsrud en ny debatt om Store norske leksikons rasismeartikkel, med en lengre gjennomgang i en artikkel for Antirasistisk Senter.[5] Etter en omfattende debatt[6] ble den etter to uker, 20. desember, omskrevet igjen.[7][8]

Herbjørnsrud var fra juli 2005 til mars 2006 ansvarlig redaktør i ukeavisa Ny Tid,[9] og han ledet prosessen fram mot Damm-oppkjøp og omlegging til Norges første nyhetsmagasin 27. januar 2006, før Martine Aurdal tok over [10]. Etter at Magne Lerø overtok redaktørjobben etter Martine Aurdal 1. februar 2008, fortsatte Herbjørnsrud i stillingen som redaktør underlagt Lerø. Etter et eierskifte i 2010 kom Herbjørnsrud tilbake som ansvarlig redaktør. I 2013 protesterte han mot inngrep fra eierne på det redaksjonelle innholdet,[11] samtidig som han begjærte selskapet konkurs.[12] Konflikten endte med forlik,[13] før Herbjørnsrud overtok aksjene og rollen som adm. dir. i Ny Tid & Orientering AS fra november 2013.[14] Ved årsskiftet 2014/2015 utlyste han egen stilling og aksjepost[15], for så å overlate redaktøransvaret til Truls Lie fra februar 2015.[16]

Herbjørnsrud samarbeidet som Ny Tid-redaktør med skaperne av tv-serien Okkupert, der Ny Tids «redaktør Dag» ble spilt av Øystein Røger.[17] I Ny Tid var han ansvarlig for den ukentlige "Uten grenser"-spalten, der flere av verdens ledende, kvinnelige opposisjonelle fikk komme fritt til orde. Blant de eksklusive spaltistene var Anna Politkovskaya (Russland), Nawal El-Saadawi (Egypt), Martha Roque (Cuba), Parvin Ardalan (Iran), Tsering Woeser (Tibet), Elena Milashina (Russland) og Irshad Manji (Canada).

Herbjørnsrud var fast ansatt som journalist, reportasjeleder og kommentator i Aftenposten i årene 1995–2005. I 2004–2005 virket han også som utenrikspolitisk gjestekommentator for Al-Jazeeras engelske nettsider.[18] Han er tidligere kritiker i Morgenbladet (1993–1995), der han i den redaktør av informasjonsbladet ved Senter for høyere studier og frilansskribent for Information i Danmark (1993–1994), der han intervjuet Hans Magnus Enzensberger, Nadine Gordimer og Jan Kjærstad. Han har også vært medredaktør av studentidsskriftene Antropress og Zoon PolitikonUniversitetet i Oslo. Herbjørnsrud er utdannet idéhistoriker (cand. philol.) ved Universitetet i Oslo på en hovedoppgave (2002) om Robert Nozicks senere filosofi[19] og utdannet journalist fra Høgskolen i Oslo. Han er sønn av forfatteren Hans Herbjørnsrud og historikeren Anna Tranberg, førsteamanuensis ved Høgskolen i Telemark.

Herbjørnsruds fagartikkel "Beyond decolonizing" (2019) er blitt den mest leste artikkelen i tidsskriftet Global Intellectual History noensinne, og den er blitt blant Altmetrics topp 5 prosent i "attention score" (av over 17 millioner fagartikler).[20] I 2021 ble "Beyond decolonizing" og dens utkast til globalkomparativ metode viet omtale i tidsskriftet The Review of Higher Education (Johns Hopkins University Press)[21][22]. Artikkelen ble for studieåret 2020/21 pensum for eksempel på kurset for postkoloniale studier ved Universitetet i Torino (Italia)[23], og den ble satt opp til drøfting i lesegruppen for global idéhistorie ved the European University Institute (Firenze).[24] Etter 2017 har Herbjørnsrud skrevet internasjonalt blant annet for idémagasinet Aeon og for USAs filosofiforening (the American Philosophical Association), som om den etiopiske 1600-tallsfilosofen Zera Yacob og den Ghana-fødte filosofen Anton Wilhelm Amo (f. ca 1703): Artikkelen "The African Enlightenment" ble oversatt og publisert i eksempelvis Brasils største avis, Folha de S. Paulo, i Italias ledende ukemagasin, Internazionale, og i franske Books. På engelsk har han også publisert egne artikler om kvinnelige filosofer fra det Globale Sør,[25] nye perspektiver på Slaget ved Wien og betydningen for terroren 22. juli 2011,[26] samt om ny forskning på filosofien fra henholdsvis det antikke Egypt[27] og Mesoamerika (Nahua og Maya).[28] I fagteksten "The untold history of India's vital atheist philosophy" (APA, 2020) har Herbjørnsrud en gjennomgang av den indiske, ateistiske filosofien Carvaka/Lokayata,[29] mens del II tar for seg denne sekulære tankegangens påvirkning på Europa fra slutten av 1500-tallet.[30]

I 2020 var han gjesteredaktør for tidsskriftet Cosmopolis (Brüssel) og dets temanummer om "Decolonizing the Academy".[31] I lederartikkelen kommer det fram at en av bidragsyterne er nobelpriskandidat Ngugi wa Thiong'o.[32] Herbjørnsrud har blitt invitert til å holde egne foredrag (lectures) om metode/global idéhistorie ved blant andre Cambridge University,[33] Royal Holloway (University of London),[34] Universitetet i Halle (Tyskland),[35] Howard University (USA)[36] og URGS-universitetet i Brasil.[37]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Leaving Libertarianism: Social Ties in Robert Nozick's New Philosophy, UiO, 2002[38]
  • Blanke løgner, skitne sannheter, (sammen med Stian Bromark). Tiden 2002, Cappelen Damm-pocket 2005
  • Frykten for Amerika. En europeisk historie (m/Bromark). Tiden 2003, Cappelen Damm-pocket 2005
  • Norge - et lite stykke verdenshistorie (m/Bromark, link til e-bok). Cappelen Damm 2005, Cappelen Damm-pocket 2008
  • «Western Europe, Cultural Relations with» i Global Perspectives on the United States, Berkshire, USA, 2007
  • Bidrag i Hvem er hvem? (red. Knut Olav Åmås). Aschehoug, 2008
  • Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid. Scandinavian Academic Press, 2016[39]
  • "Beyond decolonizing: global intellectual history and reconstruction of a comparative method," Global Intellectual History (papir 2021, online 2019)[40]
  • Gå inn i din tid. Thomas Hylland Eriksen i samtale med Dag Herbjørnsrud. Res Publica, 2019[41]
  • "The Quest for a Global Age of Reason. Part I: Asia, Africa, the Greeks, and the Enlightenment Roots" og "The Quest for a Global Age of Reason. Part II: Cultural Appropriation and Racism in the Name of Enlightenment" (2021).[42]
  • "Kultur som mur i koronaens tid: 'Kulturelle barrierer kan ikke endres over natten'», i: Flerkulturelle scenarioer (red: Sharam Alghasi, Thomas Hylland Eriksen). Cappelen Damm Akademisk, 2023)[43]
  • "Preface", i: "The Hatata Inquiries: Two Texts of Seventeenth-Century African Philosophy from Ethiopia about Reason, the Creator, and Our Ethical Responsibilities.". De Gruyter, 2023)[44]

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Nominert til Brageprisen 2003 for beste sakprosabok: Frykten for Amerika[45]
  • Gull under Årets Mediepriser 2006 for «århundrets redesign i kongeriket»: Omleggingen av Ny Tid i januar 2006.
  • MBLs opplagsrekord 2006 (med Martine Aurdal) for 117 % økning i opplag.[46]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Herbjørnsrud, Dag (10. mai 2019). «Beyond decolonizing: global intellectual history and reconstruction of a comparative method». Global Intellectual History. 0. 0: 1–27. ISSN 2380-1883. doi:10.1080/23801883.2019.1616310. Besøkt 5. juni 2019. 
  2. ^ «Decolonizing Knowledge». QUANTUM BIOLOGY LABORATORY (engelsk). Besøkt 4. august 2022. 
  3. ^ «Dag Herbjørnsrud og Ny Tid». NY TID. 13. mai 2012. Besøkt 12. mai 2021. 
  4. ^ «Skandaløst rasismeleksikon». NRK. 14.10.2002. 
  5. ^ ««Rasisme» er omdefinert i Store norske leksikon». Antirasistisk Senter (engelsk). Besøkt 12. mai 2021. 
  6. ^ Admin. «Mediedekningen: Debatten om rasismeartikkelen i Store norske leksikon – Senter for global og komparativ idéhistorie». Besøkt 12. mai 2021. 
  7. ^ «Byttet ut omstridt rasisme-artikkel - nå frontes den av nazi-drepte Benjamin». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 7. mars 2019. 
  8. ^ «Rasismeartikkel på plass». Antirasistisk Senter (engelsk). 21. mars 2021. Besøkt 12. mai 2021. 
  9. ^ «Fra Aftenposten til Ny Tid». Journalisten. 27.05.2006. 
  10. ^ «- Ikke derfor vi kjempet for sosialismen». Dagbladet. 18.01.2006. 
  11. ^ «- Tyrkisk avisledelse sensurerte kritikk av Tyrkia». Aftenposten. 25.08.2013. 
  12. ^ «Ny Tid hangler videre». Morgenbladet. 30.08.2013. 
  13. ^ «Ny Tid unngikk konkurs». Journalisten. 26.08.2013. 
  14. ^ «Ny Tid skifter eiere». Klassekampen. 20.11.2013. 
  15. ^ Ny Tid & Orientering AS (15.11.2013). «Ansvarlig redaktør/daglig leder». Journalisten. Arkivert fra originalen 2. april 2015. 
  16. ^ «Varsler ny giv for Ny Tid». Klassekampen. 19.01.2015. 
  17. ^ «Skuespillerne i ny TV-serie ble utplassert i en redaksjon for å spille troverdige journalister». Dagbladet.no (norsk). 16. juli 2015. Besøkt 11. februar 2018. 
  18. ^ «Norsk journalist til Al Jazeera». NRK. 29.10.2004. 
  19. ^ «Den ukjente Robert Nozick». Minerva. 20. juni 2006. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 26. mars 2015. 
  20. ^ «Altmetric – Beyond decolonizing: global intellectual history and reconstruction of a comparative method». routledge.altmetric.com. Besøkt 12. mai 2021. 
  21. ^ Taylor, Z.W.; Reddick, Richard J. (2020). «The Eyes of History Are Upon You: Toward a Theory of Intellectual Reconstruction for Higher Education in a Post-Truth Era». The Review of Higher Education. 2. 44: 167–188. ISSN 1090-7009. doi:10.1353/rhe.2020.0043. Besøkt 12. mai 2021. 
  22. ^ Admin. «On the paper «Beyond decolonizing» in The Review of Higher Education: WEB Du Bois, Dewey & Herbjørnsrud – Senter for global og komparativ idéhistorie». Besøkt 12. mai 2021. 
  23. ^ Torino, Università degli Studi di. «Colonial Spaces and Post-Colonial Studies: History and Methodologies». Corso di laurea in Storia (italiensk). Besøkt 12. mai 2021. 
  24. ^ Admin. «Global Intellectual History at the European University Institute, Florence – Senter for global og komparativ idéhistorie». Besøkt 12. mai 2021. 
  25. ^ «Before the canon: the non-European women who founded philosophy – Dag Herbjørnsrud | Aeon Essays». Aeon (engelsk). Besøkt 12. mai 2021. 
  26. ^ «The Battle of Vienna was not a fight between cross and crescent – Dag Herbjørnsrud | Aeon Essays». Aeon (engelsk). Besøkt 12. mai 2021. 
  27. ^ Herbjørnsrud, Dag (17. desember 2018). «The Radical Philosophy of Egypt: Forget God and Family, Write!». Blog of the APA (engelsk). Besøkt 12. mai 2021. 
  28. ^ Herbjørnsrud, Dag (9. januar 2020). «The Mesoamerican Philosophy Renaissance». Blog of the APA (engelsk). Besøkt 12. mai 2021. 
  29. ^ Herbjørnsrud, Dag (16. juni 2020). «The untold history of India’s vital atheist philosophy». Blog of the APA (engelsk). Besøkt 12. mai 2021. 
  30. ^ Herbjørnsrud, Dag (24. juni 2020). «India’s atheist influence on Europe, China, and science». Blog of the APA (engelsk). Besøkt 12. mai 2021. 
  31. ^ «2020-3-4-en». Cosmopolis (engelsk). Besøkt 12. mai 2021. 
  32. ^ «Editorial». Cosmopolis (engelsk). 8. januar 2021. Besøkt 12. mai 2021. 
  33. ^ «- gloknos». From Epistemicide to Global Knowledge: Reconstructing a Decolonised Academy - gloknos (engelsk). Besøkt 12. mai 2021. 
  34. ^ «Intersectional Academy: Deconstructing the Colonial Narratives». Royal Holloway, University of London. 10. februar 2020. 
  35. ^ Admin. «Philosopher Anton Wilhelm Amo from Ghana: Conference in Halle, Germany – Senter for global og komparativ idéhistorie». Besøkt 12. mai 2021. 
  36. ^ «Decolonizing Knowledge». QUANTUM BIOLOGY LABORATORY (engelsk). Besøkt 27. september 2023. 
  37. ^ «UFRGS/ILEA - Pensamento Africano Libertário: revolucionário e heterodoxo (Dag Herbornsrud)». Besøkt 27. september 2023. 
  38. ^ Herbjørnsrud, Dag (2002). «Leaving Libertarianism: : Social Ties in Robert Nozick's New Philosophy». Besøkt 12. mai 2021. 
  39. ^ «Globalkunnskap - ISBN 9788230401927 - Scandinavian Academic Press». scandinavianacademicpress.no. Besøkt 12. mai 2021. 
  40. ^ Herbjørnsrud, Dag (10. mai 2019). «Beyond decolonizing: global intellectual history and reconstruction of a comparative method». Global Intellectual History. 0. 0: 1–27. ISSN 2380-1883. doi:10.1080/23801883.2019.1616310. Besøkt 5. juni 2019. 
  41. ^ «Gå inn i din tid – Res Publica». Besøkt 23. oktober 2019. 
  42. ^ Herbjørnsrud, Dag (2021). «The Quest for a Global Age of Reason. Part I: Asia, Africa, the Greeks, and the Enlightenment Roots». Dialogue and Universalism. 3. 31: 113–131. doi:10.5840/du202131348. Besøkt 4. august 2022. 
  43. ^ «Flerkulturelle scenarioer: Mur, bro eller båt? (Utdrag) by Cappelen Damm - Issuu». issuu.com (engelsk). 12. januar 2023. Besøkt 27. september 2023. 
  44. ^ Yaqob, Zara. «The Hatata Inquiries: Two Texts of Seventeenth-Century African Philosophy from Ethiopia about Reason, the Creator, and Our Ethical Responsibilities». The Hatata Inquiries (engelsk). De Gruyter. ISBN 978-3-11-078187-8. Besøkt 27. september 2023. 
  45. ^ Brageprisen 2003
  46. ^ opplagsrekord 2006

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]