Arvesynd

Michelangelo Buonarroti: Fresko av skapelsesberetningen fra Det gamle testamentet i Det Sixtinske kapell i Roma. Hovedscenen viser ursynden og fordrivelsen fra Paradis. Gud straffet Adam og Evas syndefall blant annet med arvesynd, en syndig tendens, en mangel på gudsfrykt og en nedarvet skyld som ethvert menneske siden blir født med.

Ifølge den kristne tradisjon er arvesynd (latin peccatum originale, «opprinnelig synd») den allmenne tilstand av syndighet i mennesket (mangel på hellighet) som mennesker fødes i (Salme 51:5).

Navnet sikter til den første synd, Adam og Evas syndefall (eller fall i synd), som skulle være blitt nedarvet til alle etterkommere av Adam og Eva. Arvesynden har ifølge kristen teologi innflytelse på alt levende, det vil si menneskers ondskap og dyrs og planters levevilkår, fordi verden er «falt». Arvesynd atskiller seg fra alminnelig synd som årsak til virkning: «… det dårlige tre [bærer] dårlige frukter.» (Matt 7:17). Arvesynden er ikke en konsekvens av personlige handlinger, men er personlig i den forstand at den får konsekvenser for enhver.

Paulus

Ifølge apostelen Paulus (Rom. 5) har syndefallet medført at døden er kommet inn i verden, og at dette først ble overvunnet med Jesus Kristus. At menneskene er beheftet med Adams synd og derfor hjemfalne til døden er en tanke som finnes hos mange kristne forfattere.

Augustin

Augustin utformet den egentlige lære om arvesynden, ifølge hvilken alle mennesker bærer på Adams skyld og derfor er underkastet evig straff, hvis ikke Gud har utvalgt dem til å få del i frelsen gjennom Kristus – dette behandles i læren om predestinasjonen.

Middelalderen

Den middelalderske vestkirke aksepterte aldri Augustins egen tolkning, men mildnet læren og mente at ingen var forutbestemt til fordømmelse, men at det handlet om både Guds nåde og menneskets handlinger.

Martin Luther

Martin Luther som fant støtte i Augustins lære, mente at mennesket er uhjelpelig falt i synd, men blir frelst gjennom rettferdiggjørelse ved tro alene. Calvin skjerpet tanken ytterligere gjennom sin lære om den dobbelte predestinasjon, dvs. at forutbestemmelsen gjelder både frelse og fortapelse.

I de østlige kirkene har arvesyndslæren aldri vunnet samme gehør som i de vestlige.

Se også

• Infralapsarisme (også sublapsarisme eller postlapsarisme, omtrentlig "etter syndefallet"), er en kalvinistisk lære som tilslutter seg den oppfattelse at Gud først etter syndefallet bestemte hvilke mennesker som skulle frelses og hvilke som skulle gå fortapt.
• Supralapsarisme; (også antelapsarisme, omtrentlig: "før syndefallet") er en kalvinistisk lære som tilslutter seg den oppfattelse at Gud så tidlig som før syndefallet bestemte hvilke mennesker som skulle frelses og hvilke som skulle gå fortapt.
• Predestinasjon; predestinasjonslæren omhandler Guds forutbestemmelse av menneskenes frelse.
• Syndefallet

Litteratur

• Gregersen, Niels Henrik (1993, 1992). (Red.) Fragmenter af et spejl : bidrag til dogmatikken. Frederiksberg : Anis. DK5=23. ISBN 87-7457-142-7.

Av innholdet: Niels Henrik Gregersen: "Fra arvesyndslære til ursyndslære" (side 100ff)

Eksterne lenker

• New Advent