Hopp til innhold

Medgift

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Medgiften, sjangermaleri av russiske Wassilij Pukirew, 1873

Medgift (etter middelnedertysk medegift, tysk Mitgift; grunnbetydning «medgave»)[1] eller brudegave, er et tilskudd, eiendom eller formue som foreldrene eller slekten til en kvinne overlater henne når hun gifter seg.

Medgiften kan sees som en måte å balansere den mannlige arveretten, slik at et hushold skal få økonomisk hjelp fra både mannens og hustruens familie. I et medgiftssamfunn kan denne tradisjonelle utgiften skape store problemer for fattige foreldre, som i verste fall ikke har råd til å gifte døtrene sine.

I tilfeller hvor det er brudgommens foreldre som forventes å forsørge paret materielt, kalles fenomenet brudepris.

Medgift står i kontrast til det beslektede konsepte brudepris. Mens brudepris er en betaling fra brudgommen, eller hans familie, til bruden, eller hennes familie, er medgift rikdommen som overføres fra bruden, eller hennes familie, til brudgommen, eller hans familie.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Tradisjonell medgift er en gammel skikk som er nevnt i noen av de tidligste skriftene, og dens eksistens kan godt være eldre enn opptegnelser om den. Medgift som fenomen forekommer hovedsakelig i europeiske, afrikanske og sør-asiatiske jordbrukssamfunn med monogami.[2][3]

I antropologien refererer medgift, basert på engelsk dowry[4] – kun til gaver fra brudens foreldre til brudeparet, i form av land, eiendom, penger eller husdyr. Medgiften kan sees på som en måte å balansere den mannlige arven, slik at en husholdning vil få økonomisk hjelp fra både mannens og konens familie. Medgift er dekket allerede i Hammurabis lover, som lærer at hvis en mann skiller seg, må han returnere medgiften og hvis kona dør, må barna arve den.[5]

Et annet perspektiv er at en familie med en voksen datter hadde grunn til å gifte bort bruden så raskt som mulig av hensyn til hennes ære. Ved å gjøre det gjør brudgommen familien en tjeneste som kanskje må belønnes.

Tilgave (norrønt: tilgjof). Som en del av brudegaven ble det i tillegg til det bruden fikk med i medgift også gitt tilgave. Dette var en gave brudgommen ga som et tillegg til medgiften fra bruden. Den ble ansett som brudens særeie og skulle sikre henne økonomisk, spesielt hvis hun ble enke.[6]

Brudgommen ga også bruden en morgengave, som en personlig gave og ekstra sikkerhet gitt morgenen etter bryllupsnatten.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «medgift», NAOB
  2. ^ «hemgift», Nationalencyklopedin
  3. ^ «Dowry | Definition, Examples, & Facts | Britannica». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 24. november 2025. 
  4. ^ «dowry (n.)», Online Etymology Dictionary
  5. ^ «Hammurabi's Code of Laws circa 1780B.C.», Hanover.edu
  6. ^ «Leksikon:Tilgave – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 24. november 2025. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Hirsch, Jennifer S.; Wardlow, Holly (2006): Modern loves: the Anthropology of Romantic Courtship & Companionate Marriage, Macmillan, ISBN 0-472-09959-0. Kapittel 1 «Love and Jewelry» om kontrasten til medgift og brudepris.
  • Kaplan, Marion, red. (1985): The Marriage Bargain. Women and Dowries in European History, Harrington Park Press, ISBN 978-0918393166
  • Kirshner, Julius (2015): Marriage, dowry, and citizenship in late medieval and renaissance Italy, University of Toronto Press, ASIN B00UC996OA

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • (en) Dowry – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata