Oxford

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Denne artikkelen omhandler byen Oxford i England. Se også Oxford (andre betydninger).
Oxford
Oxford

Kart over Oxford
Vist i Oxfordshire

Land Storbritannia Storbritannia
Konst. land England England
Region: Sørøst-England
Adm. grevskap: Oxfordshire
Seremonielt grevskap: Oxfordshire
Status Distrikt
Adm. senter Oxford
Areal 45,59 km²
Befolkning 159 994 (2014)
Bef.tetthet 3 509,4 innb./km²
ONS-kode 38UC

Koordinater: 51°45′07″N 1°15′28″V Oxford er en by i regionen Sørøst-England. Den er også et administrativt distrikt, og administrasjonsby i grevskapet Oxfordshire. Oxford er hjemby for det eldste universitet i den engelskspråklige verden, Universitetet i Oxford.[1] Bygningene i Oxford demonstrere kjente eksempler på hver eneste arkitektonisk periode i England siden sen angelsaksisk tid. Byen er kjent som «byen med de drømmende spir», et navn innført av poeten Matthew Arnold grunnet nettopp universitetsbygningenes arkitektur.

Ulikt «rivalen» Universitetet i Cambridge er Oxford også en industriby og har en bred økonomisk base, og er spesielt forbundet med bilproduksjonen i forstaden Cowley. Byen har også stålverk, trykkeri, forlag, elektrotekniske fabrikker og næringsmiddelindustri. Med en befolkning på 159 994 (beregnet 2014) [2] er byen 52. største i Storbritannia,[2][3] og en av de raskest voksende og mest etnisk mangfoldige.[4][5]

Byen er i stor grad preget av universitet med de mange kollegebygningene, som stort sett har gotiske stiltrekk, og biblioteket Bodleian Library med lesesalen Radcliffe Camera («camera» har her betydning rom).[6] Av de mange kirkene i byen finner en domkirken med kjente glassmalerier, St. Michael's (1000-tallet) og St. Mary the Virgin (1200-tallet), kapellet ved Christ Church College som ble gjort til den minste katedralen i England, og All Saints Church. I byen ligger også Sheldonian Theatre (1663–1669), en botanisk hage, og flere museer. Bydelene i sørøst og nord er dominert av industri og bostedstrøk.

Historie[rediger | rediger kilde]

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

Universitetet i Oxford, University College.

Oxford fikk en bosetning i angelsaksisk tid og stedsnavnet var først stavet Oxenaforda, i betydningen vadested for okser,[7] ford har betydningen vadested, elvekryssing, skjønt her er det snakk om en bro[8] Den begynte som en etablering ved en elv ved å være et viktig knutepunkt for flere viktige veier og elver på 700-tallet. På 900-tallet ble Oxford en viktig militær grenseby mellom kongerikene Mercia og Wessex, og ved flere anledninger ble den angrepet av danske vikinger.

Oxford ble hardt ødelagt under den normanniske invasjonen i 1066. Som følge av erobringen og angelsaksernes nederlag, ble byen gitt en guvernør, Robert D'Oyly, som beordret byggingen av en festning, Oxford Castle, for å bekrefte normannisk autoritet i området. D'Oyly opprettet også klostersamfunn i festningen med et kapell og et boligkvarter for munkene. Dette religiøse samfunnet vokste ikke til å bli stor, men fikk sin plass i historien som et av Englands eldste steder for formell utdannelse. Det var her Geoffrey av Monmouth skrev Historia Regum Britanniae («Historien om kongene i Britannia») på latin, en samling av arthurianske legender.[9]

Oxfords prestisje ble øket ved sitt charter gitt av kong Henrik II som ga innbyggerne de samme privilegier og unntak som innbyggerne i hovedstaden. Ulike religiøse hus ble opprettet i og nær byen. Et barnebarn av kong Johan etablerte klosteret Rewley Abbey for cistercienserordenen; og munker fra ulike klosterordener etablerte alle hus ved Oxford. Det engelske parlamentet samlet seg flere ganger i byen på 1200-tallet. Oxfordsbestemmelsen ble opprettet av en gruppe adelsmenn som samlet seg i Oxford, ledet av Simon de Montfort, 6. jarl av Leicester, som tvang kong Henrik III til å akseptere en ny form for regjering. Disse dokumentene er ofte vurdert som Englands første skriftlige konstitusjon.[10]

Universitetet i Oxford[rediger | rediger kilde]

Flyfoto av sentrum av Oxford.

Universitetet i Oxford er første gang omtalt i nedtegnelser på 1100-tallet. Etter hvert som universitetet tok form, oppsto det spenninger mellom de hundrevis av studenter og hvor de bodde. Det førte til en beslutning om at alle førstegangsstudenter måtte bo i godkjente boliger. Av de hundrevis av studenthus som ble oppført er det kun St Edmund Hall (ca. 1225) som gjenstår.[11] Hva som nedla disse bokvarterene var framveksten av kollegier. Oxfords eldste var University College (1249), Balliol (1263) og Merton (1264). Disse kollegene ble etablert på en tid da europeere begynte å oversette greske filosofer. Disse skriftene utfordret dogmatisk kristendom og ideologi, men inspirerte vitenskapelige oppdagelser og framgang i kunstartene etter hvert som samfunnet begynte å se på seg selv på en ny måte. Disse kollegene ved Oxford ble støttet av kirken i håp om forsone gresk filosofi og kristen teologi. Forholdet mellom «town and gown» («by og [preste]kjole») var ofte vanskelig – så mange som 93 studenter og byfolk ble drept idet som har blitt hetende opptøyene på sankt Scholastika-dagen i 1355.[12]

En epidemi av engelsk svettesyke i 1517 var særskilt ødeleggende for både Oxford og Cambridge. Halv befolkningen i begge byer døde, inkludert mange av studentene og lærerne.[13]

Katedralen i Oxford, offisielt Christ Church Cathedral, er unik å kombinere et fakultetskapell og en katedral i samme bygning. Opprinnelig var den klosterkirken til nonneklosteret i St Frideswide, men bygningen ble utvidet og bygget inn i strukturen til Cardinal's College kort tid før den ble gjenopprettet som kollegiet Christ Church i 1546, og siden da har det fungert som katedralen for Oxford bispedømme.

Tre menn ble stilt for retten for kjetteri grunnet deres tro og lære i 1555 og deretter brent på stake i hva som i dag er Broad Street. De tre oxfordmartyrene var biskopene Hugh Latimer og Nicholas Ridley, og erkebiskop Thomas Cranmer.[14] Martyrenes minnesmerke står rett ved, rundt hjørnet i nord ved St. Giles.

Museer[rediger | rediger kilde]

Oxford har en rekke museer:

Kjente personer fra Oxford[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sager, Peter (2005): Oxford & Cambridge, s. 36.
  2. ^ a b «UK: 1000 Largest Cities by Population». The Geographist.
  3. ^ «British urban pattern: population data» (PDF). ESPON project 1.4.3 Study on Urban Functions. European Spatial Planning Observation Network. Mars 2007. s. 119.
  4. ^ «Census 2011 result shows increase in population of the South East». ONS.
  5. ^ «Ethnicity in Oxfordshire» (PDF).
  6. ^ «camera (n.)», Online Etymology Dictionary
  7. ^ Gelling, Margaret: The Place-Names of Oxfordshire, Part 1, ISBN 0521049164
  8. ^ A Handy Guide to Oxford, kapittel 2, Penelope.uchicago.edu
  9. ^ Andrews, Chris; Huelin, David (1986): Oxford. Introduction & Guide; Oxford
  10. ^ «The Provisions of Oxford (1258) and Westminster (1259)», England Calling
  11. ^ St Edmund Hall – offisielt nettsted
  12. ^ «St Scholastica’s Day Riot, Oxford, 1355», Oxford History: Mayors & Lord Mayors
  13. ^ «The Sweating Sickness». Story of London. Arkivert fra originalen den 28. juli 2011 hos Wayback Machine
  14. ^ «Ridley, Latimer, and Cranmer: the Oxford Martyrs». Westminster Seminary California.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Oxford – bilder, video eller lyd

Wikivoyage-Logo-v3-icon.svg Oxford hos Wikivoyage