Pønitens

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Pønitens (av latin: poenitentia, «anger», av poenitere, «angre») betegner innen kristendom det å angre og gjøre bot for synd. Innen den romersk-katolsk, østlig-ortodokse, orientalsk-ortodokse og den evangelisk-lutherske kirke betegner pønitens et sakrament.

I den katolske kirken var pønitens tidligere ofte knyttet til avlatshandel.[1] For en gave til kirkelige institusjoner kunne en kjøpe fritak for botsøvelser som kirken hadde pålagt en, for bestemte tidsperioder. I Norge er det eldste kjente brevet som omtaler pønitens fra slutten av 1260-tallet [2] og det yngste fra 1493.[3]

Pønitentiarius er tittelen til den romersk-katolske kirke geistlige leder for botsvesenet.[trenger referanse] Vi finner også titlene pønitensiarskriver[4] og pønitiar[5].

I den evangelisk-lutherske kirke[rediger | rediger kilde]

I den evangelisk-lutherske kirke har botsbegrepet en grunnleggende plass, og betegner en kontinuerlig avholdenhet fra det å synde[6]. Martin Luther skriver i den første tesen av religionens fullkomment vesentlige 95 tesene:

1. Naar vor mester og herre Jesus Kristus siger: „Gjør bod“ osv., saa vil han, at hans troendes hele liv paa jorden skal være en stadig eller uophørlig bod. (Luthers 95 teser)

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]