Hopp til innhold

Dag Erik Pedersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dag Erik Pedersen
Født6. juni 1959[1]Rediger på Wikidata
Skien
Død3. juni 2024[2][3]Rediger på Wikidata (64 år)
Helgeroa[3]
BeskjeftigelseSykkelrytter, journalist, TV-programleder, manusforfatter Rediger på Wikidata
FarOdd Pedersen
SøskenAtle Pedersen (familierelasjon: bror)
NasjonalitetNorge
Rytterinformasjon
DisiplinLandeveissykling
RolleRytter
RyttertypeKlassiker-ekspert
Profesjonelle lag
1982-1983
1984-1985
1986-1987
1988-1989
1990
1991
Bianchi - Piaggio
Murella - Rossin
Ceramiche Ariostea
PDM - Concorde
TVM
Del Tongo - MG Boys
Meritter
Giro d’Italia3 etappeseiere
Nasjonal mesterNorges flagg Landevei (1992)
AndreTour of Norway (1984, 1989, 1991)

Dag Erik Pedersen (1959–2024) var en norsk proffsyklist og programleder.

Sykkelkarriere

[rediger | rediger kilde]

Han var profesjonell syklist i perioden 1982–1991. Han oppnådde blant annet tre etappeseire i Italia rundt og ble nummer 4 i VM fellesstart i 1981. I Norge syklet Pedersen for blant annet Grenland Sykleklubb, Larvik Sykleklubb og Birkenes IL. Han ble hentet inn til Bianchi Piaggio-laget av Knut Knudsen som avsluttet karrieren sin der.[4] Pedersen hadde over 40 registrerte proffseire. Han var den første norske syklisten som ble tatt for doping da han i mai 1981 testet positivt på det forbudte stoffet efedrin under England Rundt. Den gang 21 år gammel, ble Pedersen utestengt i én måned for episoden.[5]

Pedersens tiendeplass i Giro d‘Italia 1984 var beste sammenlagt­plassering av en nordmann i en av de tre Grand Tours til Carl Fredrik Hagen ble nummer 8 i Vuelta a España 2019.[6]

TV-karriere

[rediger | rediger kilde]

Etter at han la opp som aktiv, begynte han som journalist. Først hadde han en periode i TVNorge som programleder for sportssendinger. Han gikk til NRK i 1996, der han arbeidet som programleder, reporter, og programskaper frem til sin bortgang. Han ledet blant annet NRKs sommer-OL-sendinger i 2000, 2004 og 2008 og vinter-OL-sendinger i 2002, 2006 og 2010. Pedersen ledet også en rekke VM-sendinger fra skiskyting, nordiske grener og skøyter, og kommenterte også sykling for NRK. Han var utegående reporter ved flere store idrettsarrangementer, der han har gjort seg bemerket for å være svært språkmektig.[7] Foruten norsk, snakket han flytende engelsk, nederlandsk, tysk, italiensk, fransk og spansk.

Pedersen ledet TV-aksjonen i NRK to ganger; i 2005 og 2006. Han laget også en TV-dokumentar om kong Harald på NRK. Han ledet Mesternes mester i tolv sesonger.[8]

Pedersen samarbeidet også med Nils Gaup. Sammen laget de Da Dylan kom til Langesund i 2002 og Deadline Torp i 2005 for NRK. Blant personligheter Pedersen portretterte i NRK er Paul McCartney, Andrea Bocelli, B.B. King, Mikael Persbrandt, Rod Stewart, Kronprins Haakon, Rigoberta Menchú og Bernard Kouchner.

Fire ganger ble Pedersen kåret til årets programleder i kategorien for nyheter og sportsprogramledere i Norge. Han ble i tillegg kåret til Norges beste ekspertkommentator av Aftenpostens lesere. I 2008 ble han utnevnt til ambassadør for fremmedspråk i Norge som en del av den europeiske kulturprisen i 2008. I 2009 ble han æresambassadør for Kreftforeningen, og Larvik kommune gav han Hedersprisen 2009.

Musikkarriere

[rediger | rediger kilde]

På begynnelsen av 1980-tallet hadde Pedersen en karriere som popsanger og utga to singler og et album. Han skrev flere låter med Jahn Teigen, blant annet «Gi meg fri»,[9] «I et annet lys»[10] og «Wheels in Motion».[11]

Meritter som syklist

[rediger | rediger kilde]
Fra Giro dell'Emilia i 1986, der Pedersen vant spurtoppgjøret i feltet og kom inn på en andreplass.
  • 1981
    • GP Wilhelm Tell
    • nr. 4 VM fellesstart i Praha
  • 1982
    • Giro del Lazio
  • 1983
    • nr. 1 G.P.Scandinavia
    • nr. 1 1.etappe Giro di Sardegna
    • nr. 2 Giro del Veneto
    • nr. 3 Giro dell'Emilia
    • nr. 3 sammenlagt Tour of Americas
    • nr. 4 Giro del Lazio
    • nr. 4 sammenlagt Tour de Romandie
  • 1984
    • 9. og 16. etappe i Giro d'Italia
    • 3. etappe i Tour of Norway
    • nr. 1 sammenlagt Tour of Norway
  • 1986
    • nr. 1 15. etappe i Giro d'Italia
    • nr. 1 Olav Thon G.P
    • nr. 2 Giro dell'Emilia
    • nr. 3 Giro della Puglia
    • nr. 3 Liège Bastogne Liège
  • 1989
    • nr. 1 i Tour of Norway, sammenlagt
    • nr. 2 Milano-Torino
  • 1992
    • Norsk mester og kongepokal, 180 km landeveisritt, Lærdal

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Album

Singler

  • «Det var du som så skyene komme»/«Bare gå» (1981)
  • «Gatelangs»/«Han er verdensmester i trailersko, han har tanta si på vei til by'n» (1982)

Deltar på

[rediger | rediger kilde]

Pedersen var bosatt i Helgeroa i Larvik. Han er storebror til syklisten Atle Pedersen og sønn av sykkelpresident og skøytepresident Odd Pedersen.[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Internet Movie Database, besøkt 21. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Magnus Skatvedt Iversen, «Dag Erik Pedersen er død», verkets språk bokmål, utgitt 4. juni 2024, besøkt 4. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Emma Bø, Jørn Pettersen, Marius Medby, Jens Friberg, Jørn E. Kaalstad, Anders K. Christiansen, «Dag Erik Pedersen (64) er død», verkets språk bokmål, utgitt 4. juni 2024, besøkt 4. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. mars 2007. Besøkt 26. april 2007. 
  5. ^ «TV 2-Davy anklager NRK-Dag Erik for dopinghykleri». VG (på norsk). Besøkt 21. april 2017. 
  6. ^ NTB, (NTB) (15. september 2019). «Hagen skrev norsk sykkelhistorie med Vuelta-bragd». Sunnmørsposten (på norsk nynorsk). Arkivert fra originalen 22. januar 2022. Besøkt 8. mars 2021. 
  7. ^ Magelssen, Vetle Granath (4. juni 2024). «Dag Erik Pedersen (64) er død: – En veldig raus person». Sarpsborg Arbeiderblad. Besøkt 4. juni 2024. «Tidligere proffsyklist og TV-personlighet Dag Erik Pedersen var en språkmektig mann. Han kunne flere språk, og kom lett i kontakt med alle.» 
  8. ^ Eliassen, Heather Ørbeck (8. mars 2021). «Dag Erik Pedersen gir seg som programleiar for «Mesternes mester»» (på norsk nynorsk). NRK. Besøkt 8. mars 2021. 
  9. ^ «Gi meg fri (1992)». Rockipedia. Arkivert fra originalen 25. mai 2022. Besøkt 4. juni 2024. 
  10. ^ «Esilio Paradiso (1992)». Rockipedia. Arkivert fra originalen 4. desember 2020. Besøkt 4. juni 2024. 
  11. ^ «Wheels in Motion (1993)». Rockipedia. Arkivert fra originalen 27. september 2020. Besøkt 4. juni 2024. 
  12. ^ Nils-Erik Kvamme (6. juni 2009). «- Jeg var et håpløst idrettstalent». Østlandsposten (på norsk).  |seksjon= ignorert (hjelp)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]