Singel (musikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En tradisjonell single er en grammofonplate som vanligvis inneholder ett lydspor eller én komposisjon på hver plateside og som skal avspilles med et omdreiningshastighet på 45 omdreininger i minuttet.

En singel eller singelplate (også stavet single), ofte forkortet SP (single playing) er et standardisert format for grammofon- og CD-plater. En singel inneholder mindre lyd, det vil si kortere lydopptak og færre lydspor enn musikk- og lydplater i andre formater (EP- og LP-plater).

En tradisjonell singelplate er en grammofonplate med bare ett lydspor eller én komposisjon per plateside. Hovedsangen er vanligvis gjengitt på A-siden, mens B-siden inneholder et bonusspor. En grammofonsingel har en diameter på 17,5 cm og skal avspilles med 45 omdreininger per minutt, og kan derfor også kalles 45-plate. Slike singelplater kom på markedet i 1948 sammen med større plater i såkalt LP-format. En CD-singel består som regel av én hovedsang og én-tre «bonussanger». En maxi single ville bestå av flere enn to sanger.

Singler gis som regel ut i forkant eller etterkant av studioalbum for å promotere musikken og selge mer. Ofte spilles det også inn en musikkvideo til singlene som gis ut. På en singel kan det i tillegg til hovedsporet være live-sanger, andre sanger fra «det nye albumet», tidligere ikke utgitt materiale, demoer eller den samme sangen i forskjellige versjoner.

Se også[rediger | rediger kilde]