Singel (musikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En tradisjonell single er en grammofonplate som vanligvis inneholder ett lydspor eller én komposisjon på hver plateside og som skal avspilles med et omdreiningshastighet på 45 omdreininger i minuttet.

En singel eller singelplate (også stavet single), ofte forkortet SP (Single Playing) er et standardisert format for grammofon- og CD-plater. En singel inneholder mindre lyd, det vil si kortere lydopptak og færre lydspor enn musikk- og lydplater i andre formater (EP- og LP-plater).

En tradisjonell singelplate er en grammofonplate med bare ett lydspor eller én komposisjon per plateside. Hovedsangen er vanligvis gjengitt på A-siden, mens B-siden inneholder et bonusspor. En grammofonsingel har en diameter på 17,5 cm og skal avspilles med 45 omdreininger per minutt, og kan derfor også kalles 45-plate. Slike singelplater kom på markedet i 1948 sammen med større plater i såkalt LP-format. En CD-singel består som regel av én hovedsang og én-tre «bonussanger». En maxi single ville bestå av flere enn to sanger.

Singler gis som regel ut i forkant eller etterkant av studioalbum for å promotere musikken og selge mer. Ofte spilles det også inn en musikkvideo til singlene som gis ut. På en singel kan det i tillegg til hovedsporet være live-sanger, andre sanger fra «det nye albumet», tidligere ikke utgitt materiale, demoer eller den samme sangen i forskjellige versjoner.

Se også[rediger | rediger kilde]