Musikkalbum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Studioalbum»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Musikkalbum, 78-plater
Musikkalbum med Bing Crosby, 78-plate fra 1941
Album med 78-plater
Albumomslag, inneromslag og vinyl LP
Inneromslag med reklame
Hefte som følger med albumet
På 78-plater og vinylplater kan man se sporene, bilde viser en LP-plate med 5 spor av litt forskjellig lengde
Dobbeltalbum, CD med hefter

Musikkalbum, eller ofte bare omtalt som album, er en grammofonplate (vinylplate) eller CD-plate med en samling av flere musikkinnspillinger.[1][2]

Tilbake på 78-platenes tid (78 omdreininger i minuttet, eller rpm) tidlig på 1900-tallet, begynte man å produsere album med tomme lommer som man kunne kjøpe for å oppbevare platene sine i. Disse var utformet som en bok hvor man kunne bla seg frem til den platen man ønsket å spille. De liknet på tradisjonelle fotoalbum.[3]

Betegnelsen musikkalbum ble da synonymt med en samling av musikkinnspillinger. Når vinylplatene kom på markedet og man kunne produsere større plater (med diameter på 12" = ca. 30 cm) med finere riller og som roterte langsommere (331⁄3 omdreininger i minuttet, eller rpm) fikk man plass til flere spor (sanger) på en plate, en samling av musikkinnspillinger, som også ble omtalt som musikkalbum.[4][5]

Sener når CD-platene (Compact Disc) kom på markedet ble også den omtalt som musikkalbum.

Formater[rediger | rediger kilde]

Vinyl[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Grammofonplate

Vinylalbumet var det dominerende formatet innen innspilt musikk fra midten av 1960-tallet til begynnelsen av det 21. århundre. Det vanligste var 12" (ca. 30 cm) LP-plater (long playing) men det ble også produsert 10" (ca. 25 cm). LP-platene har to sider, som hver utgjør halvparten av albumet.[6]

I motsetning til singelen (7" 45 rpm) som kun inneholdt et spor (sang) og varte 2–3 minutter før den måtte snus eller byttes ut med en annen, kunne man på en LP høre flere spor. Det vanlige var 12 spor, 6 spor på hver side (side A og B eller side 1 og 2), men det kunne være flere eller færre spor, Tubular Bells har for eksempel kun et sport på hver side. Spilletiden på vær side var vanligvis rundt 22 minutter, men på en innspilling av J. S. Bach Version Intégrale er spilletiden på side A 58:39 (58 minutter og 39 sekunder) og side B 56:06 (56 minutter og 6 sekunder).[6][7]

Innspillinger som har en mindre lengde enn album blir referert til som EP-plater. Den har vanligvis 3–5 spor, totalt spilletid på10–20 minutter, er 7" og spilles på 331⁄3 rpm.

Vinyl LP-plater produseres fortsatt selv om CD-platen tok over største delen av markedet på 1990-tallet.

CD[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: CD

Når CD-platen (compact disc) tok over for LP-platen ble begrepene album og singel også benyttet på dette formatet. Spilletiden på en CD-album er som oftest lik spilletiden på to sider av en LP (ca. 45 minutter), men har ikke den begrensningen med størrelse som LP-platen har så den kan være lenger, opptil 79,8 minutter.[8][9][10]

Andre formater[rediger | rediger kilde]

På kassetter med 8-spors båndformatet benyttet man uttrykket album i enkelte sammenhenger. For kompakte kassetten ble begrepet album lite benyttet. Også for andre formater som MP3 er album lite benyttet.[11]

Spor[rediger | rediger kilde]

Musikken på et album deles vanligvis opp i spor. Et spor er et avgrenset musikkstykke, sats, sang, låt eller seksjon. Innen populærmusikken er det vanlig at et spor varer ca 3 minutter, det har sin opprinnelse i at dette var det man fikk plass til på en singel og at det var en passende lengde å spille i radio. Det var da normalt 12 spor på et album. På vinylplater (LP og EP) er sporene angitt på omslaget med side A (eller side 1) spor 1, 2, 3 osv. og side B (eller side 2) spor 1, 2, 3 osv. På CD-platene og andre medier som ikke har sider blir sporene nummerert fortløpende 1, 2, 3, 4, 5, 6 osv. Det er vanligvis litt stillhet mellom album-sporene. Begrepene spor og sang/låt blir ofte brukt om hverandre.

Et spor som har samme navn som albumet kalles tittelsporet.[12]

Blir det lagt til et eller flere spor i tillegg til det som er på den originale utgivelsen, blir det omtalt som bonusspor. Det kan være at utgivelser i enkelte land inneholder et ekstra spor i forhold til i andre land eller at man legger til et ved nyutgivelser. Enkelte ganger kan også CD-utgaven ha flere spor enn LP utgaven.[13][14]

Kriterier for å betegnes som et album[rediger | rediger kilde]

The Recording Academys i USA sine kriterier for Grammy Awards er at et album må omfatte en total spilletid på minimum 15 minutter med minst fem spor eller en total spilletid på minimum 30 minutter uten krav til antall spor. I Storbritannia er kriteriene for UK Albums Chart at en innspilling teller som et album hvis den enten har mer enn fire spor eller varer i mer enn 25 minutter.[15][16]

Album som Close to the Edge (side A 18:42, side B 19:04) og side og Return to Ommadawn (side A 21:10, side B 20:56) inkluderer færre enn fire spor, men overgår likevel 25 minutters grensen.

Dobbeltalbum[rediger | rediger kilde]

På 1970-tallet ble det vanlig å gi ut dobbeltalbum. Det vil si at det var med to LP-plater i samme plateomslaget. Årsaken til at enkelte grupper ønsket å gi ut to album samtidig kunne være at man hadde mye materiale som man ønsket å gi ut eller at man laget album med en helhetlig sammenheng som ikke fikk plass på to LP sider, eller rett og slett fordi det var populært på den tiden.[17]

Sidene på et dobbeltalbum ble angitt med side A (eller side 1), B (eller side 2), C (eller side 3) og D (eller side 4). På de fleste albumene var side B baksiden på platen med side A og side D baksiden på side C. Det forekom også album hvor side D var baksiden på platen med side A og side C baksiden på side B, denne sekvenseringen var beregnet på platevekslere hvor man kunne spille flere LP-plater etter hverandre. Man la da på begge LP-platene med underste plate med side A opp og øverste plate med side B opp, etter at disse var spilt snudde man platene (bunken) og side C og D kunne spilles.

Eksempler på dobbeltalbum er Tusk, Tales from Topographic Oceans og Goodbye Yellow Brick Road.

Det hente også at det ble utgitt trippelalbum, men det var sjeldent. Eksempler på trippelalbum er Woodstock, Wings Over America og Avslutningen.

Var det utgivelser med flere en tre LP-plater var de ofte utgitt i en boks, det ble omtalt som bokssett eller samleboks, eksempler på bokssett er Boxed og The Albums.

Innspillinger[rediger | rediger kilde]

Studioalbum[rediger | rediger kilde]

De fleste album er spilt inn i et studio, som er spesialbygde rom med god akustikk og innspillings utstyr.

Man benytter også begrepet studioalbum om album som er spilt inn hjemme under enklere forhold. Innspillinger som foretas i kirker, konsertsaler eller andre egnede steder, hvor publikum ikke er til stede og hvor det er mer eller mindre ombygget til et studio, blir også å regne som studioalbum.

Man kan med hjelp av opptaksutstyret legge på lag på lag med instrumenter og musikkeffekter. Med moderne opptaksteknologi kan artister spilles inn i separate rom (eller studioer) til separate tider mens de lytter til de andre innspillingene ved hjelp av hodetelefoner.

Konsertalbum eller livealbum[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Konsertalbum

Konsertalbum er album som blir spilt inn med publikum til stede, innendørs eller utendørs. De får ofte en dårligere kvalitet og også applaus, støy og publikum kommer med på opptaket. Det blir nesten alltid gjort mer eller mindre etterarbeid i studio, som overdubbing og fjerning av støy. Live and Dangerous er et album som går for å være kraftig etterarbeidet i studio. Andre eksempler på livealbum er Focus at the Rainbow og Tribute.[18][19]

Samlealbum[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Samlealbum

Det blir gitt ut album som er samlinger, med en artist, av eldre spor som har vært kommersielt suksessfulle (de største hitene), tidligere uutgitte spor, b-sider av singler eller demo-innspillinger. Et samlealbum kan også være en samling av spor med ulike artister innen en musikksjanger, fra et plateselskap, fra et tiår eller andre som artistene har felles. Eksempel på samlealbum er A Foot in the Door – The Best of Pink Floyd, Journey: The Best of Dónal Lunny og Picnic - A Breath of Fresh Air.[20][21]

Konseptalbum[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Konseptalbum

Konseptalbum er et begrep som benyttes hvor innholdet bidrar til å forme et enkelt tema eller en samlet historie, hvor hvert spor tematisk er en del av en større helhet og hensikt, eller at de kollektivt får større betydning enn de gjør hver for seg. Eksempler på konseptalbum er The Snow Goose, Babbacombe Lee, The Six Wives of Henry VIII og The Wall.[22][23][24]

Soloalbum[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Soloalbum

Et soloalbum er et album utgitt av en artist som er eller har vært medlem av en musikalsk gruppe eller band. Albumet blir utgitt i artistens navn, ikke i gruppens. Eksempler på soloalbum er Solo in Soho, Rattle That Lock og So.[25]

Coveralbum[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Coverlåt

En samling coverlåter, sanger som er laget og utgitt av andre tidligere. Eksempler på coveralbum er Come tomorrow - Songs of Townes Van Zandt, Out of Time,

The Seeger Sessions og Leave Me Breathless.[26]

Albumomslag[rediger | rediger kilde]

Tidligere på 78-platenes tid var omslaget kun en papirkonvolutt, ofte med et rund hull slik at man kunne lese etiketten på platen. Det var enkelte ganger trykket logo/varemerket til plateselskapet på omslaget. For klassisk musikk, gjerne med album som inneholdt mer enn en plate, kunne omslagene være mer forseggjort med stive permer påtrykt orkesternavn, komponist og tittel. På slutten av 78-platenes tid begynte det i tillegg til navnet til plateselskapets også å stå navnet til artist og album, ofte også titlene på sporene. Omslagene ble laget av stiv papp og det ble også mer vanlig med en tegning av artisten på omslaget.


Når vinyl-albumene kom på markedet var fortsatt plateomslagene som på 78-platene, midt på 1950-tallet begynte man å bruke bilder av artisten på omslagene. Dette oppsettet holdt seg utover på 1960-tallet og på baksiden av omslaget fant man da ofte informasjon som titlene, komponisten og lengde på sporene. Annen informasjon som kunne være på baksiden var navnene på de som spilte på albumet, hvilke instrumenter de spilte og også på baksiden kunne det være ett eller flere bilder.[27][28]

På 1970-tallet ble omslagene mer forseggjorte. De store logoene til plateselskapene ble mindre og flyttet til baksiden og albumomslagene ble mer påkostet. Særlig innen sjangeren progressiv rock ble omslagenes forside, og bakside, dekket av spesielle «kunstverk». Det kunne være bilder eller tegninger/malerier med surrealistiske motiver. Enkelte kunstnere er kjent for sine flotte album, for eksempel Roger Dean (Yes) og Storm Thorgerson (Pink Floyd).[29][30]

Det var også vanlig på denne tiden at ikke omslaget kun var en konvolutt, men utbrettomslag (åpnes som en bok) slik at man i tillegg til forside og bakside også fikk to sider innvendig hvor det var bilder, tekster eller annen informasjon om sporene og albumet. I tillegg var det i enkelte album, som Tales of Mystery and Imagination, Peter and the Wolf og Back to the Roots, også et hefte (Booklet) med informasjon. Omslagene kunne også ha spesielle effekter som Sticky Fingers som hadde en glidelås på forsiden, Look at Yourself som hadde en form for et speil på forsiden eller Wish You Were Here som var pakket i svart krympeplast som gjorde at man ikke kunne se omslaget før man fikk revet av plasten. Plasten på Wish You Were Here var utstyrt med et klistremerke med albumets logo.[31]

Alle disse kostbare løsningene på originalomslagene, som utbrettomslag, hefter, etc. finner man ikke på senere utgivelser av albumene.

Når CD-album kom hadde den ikke det store formatet på omslaget som en LP har. Dette førte til at det ikke ble lagt like mye arbeid i omslagene, kun et lite hefte. Men noen album var unntak, som regel samlealbum som A Young Person's Guide to King Crimson og Anthology (Emmylou Harris) som begge har bøker med bilder og tekst (Booklet) og Puls kom med et blinkende rød LED-lys.

Inneromslag[rediger | rediger kilde]

Når LP albumene var laget av stiv papp trengte man et inneromslag til å beskytte platen. Til å begynnende med var dette en tynn papirkonvolutt, ofte med et rund hull slik at man kunne lese etiketten på platen. Noen plateselskaper hadde reklame for andre album på inneromslag. Enkelte album hadde tekstene trykket her, som for eksempel Breakfast in America, andre hadde spesialdesignede inneromslag, som for eksempel School's Out hvor platen var pakket inn i en rosa papirtruse. På Physical Graffiti (dobbeltalbum) var det ikke et utbrettomslag, men konvoluttomslag og bilde var av to bygning i New York, noen av vinduene på omslaget var utskåret slik at man kunne se bilder på inneromslagene i vinduene. På denne måten fikk man forskjellige bilder i vinduene ut fra hvilken av de to inneromslagene man la først og hvilke side som vendte mot utskjæringene, et av inneromslagene ga en bokstav i hvert av de utskårede vinduene, som stavet Physical Graffiti.

Plateselskapene begynte å bruke klare plastposer som inneromslag istedenfor de originale papiromslagene som LP-platen hadde i dens storhetstid på 1970-tallet.

Det kunne også være egne ark med bilder eller tekster, plakat, klistremerke, postkort eller annet plassert sammen med inneromslag, såkalte innlegg. For eksempel The Beatles som hadde en plakat med bilde av alle medlemmene og The Dark Side of the Moon hadde med to plakater og to klistremerker.[31]

Omslags-kutt[rediger | rediger kilde]

Når distributørene fikk usolgte album tilbake kuttet de det ene hjørne av albumomslaget (og inneromslag), slo et hull eller lagde et hakk i omslaget, såkalt omslags-kutt (cut-out). Albumene ble deretter sendt ut igjen til salgsstedene for salg med nedsatt pris. Dette var mest vanlig i USA.[31][32]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «ALBUM | meaning in the Cambridge English Dictionary». dictionary.cambridge.org (engelsk). Besøkt 30. desember 2018. 
  2. ^ «'album' i Bokmålsordboka». ordbok.uib.no. Besøkt 30. desember 2018. 
  3. ^ «The history of the CD - The 'Jewel Case' - Research». Philips (engelsk). Besøkt 30. desember 2018. 
  4. ^ «Best albums from the last decade, according to critics». Stacker (engelsk). Besøkt 31. august 2022. 
  5. ^ Thill, Scott. «June 21, 1948: Columbia's Microgroove LP Makes Albums Sound Good». Wired (engelsk). ISSN 1059-1028. Besøkt 31. august 2022. 
  6. ^ a b «The Record Collectors Guild :: A website for the Record Collector. (Sections)». web.archive.org. 30. april 2017. Arkivert fra originalen 30. april 2017. Besøkt 31. august 2022. 
  7. ^ «Discogs: J. S. Bach* – Version Intégrale». 
  8. ^ «Digital Music News - Scary Stat: Album Sales Down 54.6 Percent Since 2000...». web.archive.org. 5. februar 2012. Archived from the original on 5. februar 2012. Besøkt 31. august 2022. 
  9. ^ Thompson, Dave (1. september 2002). The Music Lover's Guide to Record Collecting (engelsk). Backbeat Books. ISBN 978-1-61713-202-5. 
  10. ^ «Remembering the rise (and final fall) of the late, great Compact Disc». Digital Trends (engelsk). 7. februar 2018. Besøkt 31. august 2022. 
  11. ^ «What Are 8-Track Tapes?». Easy Tech Junkie (engelsk). Besøkt 31. august 2022. 
  12. ^ «Definition of TITLE TRACK». www.merriam-webster.com (engelsk). Besøkt 31. august 2022. 
  13. ^ «14 truly amazing Japanese bonus tracks». www.gigwise.com. Besøkt 31. august 2022. 
  14. ^ «What's the point of bonus tracks?». the Guardian (engelsk). 4. mars 2008. Besøkt 31. august 2022. 
  15. ^ «RECORDING ACADEMY™ TO TRANSITION TO ONLINE VOTING FOR THE 60 | Recording Academy | GRAMMY.com». web.archive.org. 5. april 2019. Archived from the original on 5. april 2019. Besøkt 31. august 2022. 
  16. ^ «Wayback Machine» (PDF). web.archive.org. 27. juni 2007. Archived from the original on 27. juni 2007. Besøkt 31. august 2022. 
  17. ^ «Definition of 'double album'». 
  18. ^ «Live or Multitrack?». www.redlightrecords.com (engelsk). Besøkt 31. august 2022. 
  19. ^ «The Truth Behind Live Albums». Tone Deaf (engelsk). 20. august 2021. Besøkt 31. august 2022. 
  20. ^ «Compilation Albums Defined, With Interesting and Amusing Examples». The Balance Careers (engelsk). Besøkt 31. august 2022. 
  21. ^ «Definition of 'compilation album'». 
  22. ^ Bernhart, Walter; Wolf, Werner; Mosley, David L. (2001). Word and Music Studies: Essays on the Song Cycle and on Defining the Field : Proceedings of the Second International Conference on Word and Music Studies at Ann Arbor, MI, 1999 (engelsk). Rodopi. ISBN 978-90-420-1565-4. 
  23. ^ Barker, Emily (8. juli 2015). «23 Of The Maddest And Most Memorable Concept Albums». NME (engelsk). Besøkt 31. august 2022. 
  24. ^ «The Concept Album As a Performative Genre, PopMatters». PopMatters (engelsk). 10. november 2014. Besøkt 31. august 2022. 
  25. ^ «What does solo album mean?». www.definitions.net. Besøkt 31. august 2022. 
  26. ^ «Cover». Oxford Music Online (engelsk). doi:10.1093/gmo/9781561592630.001.0001/omo-9781561592630-e-0000049254;jsessionid=3404fdb7c47bc423e86151ebf8764517. Besøkt 31. august 2022. 
  27. ^ «Recording Technology History». web.archive.org. 29. mars 2007. Archived from the original on 29. mars 2007. Besøkt 31. august 2022. 
  28. ^ «DIG Jazz». www.digjazz.se. Besøkt 31. august 2022. 
  29. ^ roob.la/38627 (17. desember 2014). «Why 1970’s progressive rock albums have the best covers». Roobla (engelsk). Besøkt 31. august 2022. 
  30. ^ Reed, Ryan ReedRyan. «Top 50 Progressive Rock Albums». Ultimate Classic Rock (engelsk). Besøkt 31. august 2022. 
  31. ^ a b c «Platesamling forkortelse». Rocksirkus.com. Besøkt 31. august 2022. 
  32. ^ «Foetusized Attempts to Explain Cut-Out & Promo CDs». web.archive.org. 19. juli 2011. Archived from the original on 19. juli 2011. Besøkt 31. august 2022. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Musikkalbum&oldid=23371329#Studio»