A- og B-side

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

A-side og B-side er det originale navnet på de to sidene på 7-tommer vinyl-platene singler ble gitt ut på fra 1950-årene til 1990-årene. Uttrykket sies å ha kommet fram ved at plateprodusentene la hovedsangen på A-siden, og så la en mindre populær sang på B-siden. Ofte var B-sider sanger som ikke kom med på albumet A-siden kom fra, blant annet fordi de var ansett som dårligere, eller at det ikke var plass nok på albumet.

Etter at singlene har begynt å komme ut på CD har singlene inneholdt mer en to sanger, der sang 1. tjener som A-side. Selv om man nå til dags ikke fysisk snur platen kalles fortsatt resten av sangene på plata for «B-sider». I mer moderne tid har det blitt vanlig at grupper og artister gir ut B-sider som ikke før har blitt utgitt før på en egen CD.

Doble A-sider[rediger | rediger kilde]

En dobbel A-side er en single som har to sanger som kommer inn på hitlistene samtidig. Dette uttrykket ble innført etter at The Beatles-sangene «Day Tripper» og «We Can Work It Out» kom inn på den amerikanske Billboard lista samtidig. The Beatles ville ikke ofre noen av sangene til fordel for den andre, og oppfant derfor denne ordningen.

Siden de fleste single-lister, som for eksempel den amerikanske Billboard-listen, baserer seg på både radiotid så vel som platesalg, kan to «sider» fra samme singel komme inn på hitlistene samtidig.