Even Lange

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Even Lange
Født5. juni 1946Rediger på Wikidata (77 år)
Oslo[1]
BeskjeftigelseHistoriker, professor, forfatter Rediger på Wikidata
FarHalvard Lange
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo (2002–) (verv eller stilling: professor)
Riksarkivet (19791988) (verv eller stilling: executive)
Handelshøyskolen BI (1988–) (verv eller stilling: professor)
Institutt for samfunnsforskning (2000–) (verv eller stilling: naturviter)
FagfeltØkonomisk historie, industrihistorie

Even Lange (født 5. juni 1946 i Oslo) er en norsk historiker og fra 2000 professor ved Universitetet i Oslo, og tidligere ved Handelshøyskolen BI (1988–2000). Lange er spesialist i moderne historie og nyere økonomisk historie og bedriftshistorie, og var primus motor i oppbyggingen av en egen bedriftshistorisk forskningsavdeling ved BI – Senter for næringslivshistorie. Han er også seniorforsker ved Institutt for samfunnsforskning.[2] Fra 1979 til 1988 var Lange tilknyttet bedriftshistorisk senter ved Riksarkivet.

Lange var blant annet tilknyttet prosjektet hvor han sammen med historikeren Francis Sejersted og økonomen Tore Jørgen Hanisch konkluderte at veien ut av depresjonen i mellomkrigstiden var tilbudsdrevet (vekst gjennom krise)[3] og ikke skyldtes aktiv keynesiansk politikk, slik de fleste historikere hadde framstilt det tidligere.[4] Lange innledet her et langvarig forskningssamarbeid med Tore Jørgen Hanisch, som resulterte i en rekke bøker om norsk økonomisk historie.

Lange har vært gjesteforsker ved Université de Toulouse, LSE, University of Wisconsin og Université d'Aix-en-Provence.

Han er sønn av tidligere utenriksminister Halvard Lange.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Universitetet i Oslo: Even Lange Arkivert 28. februar 2010 hos Wayback Machine..
  3. ^ «Sejersted, Lange, Hanisch - Vekst gjennom krise». Arkivert fra originalen 2. september 2007. Besøkt 5. april 2010. 
  4. ^ se f.eks Berge Furre: Norsk historie 1905-1940.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]