Spikkestadlinjen
| Spikkestadbanen | |||
|---|---|---|---|
 Lokaltog på Røyken stasjon | |||
| Info | |||
| Type | Jernbane | ||
| System | Énsporet elektrifisert bane | ||
| Utgangsstasjon | Asker stasjon | ||
| Endestasjon | Spikkestad stasjon | ||
| Antall stasjoner | 8 | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 1872 | ||
| Eier | Bane NOR | ||
| Operatør(er) | Vy | ||
| Type trafikk | Lokaltrafikk | ||
| Materielltyper | NSB type 72 | ||
| Teknisk | |||
| Lengde | 14 km | ||
| Største stigning | ø 11 ‰ maks 40 ‰ (km 34,588 ved Røyken) | ||
Spikkestadbanen er jernbanestrekningen fra Asker til Spikkestad. Spikkestadbanen er en del av den Gamle Drammenbanen, som ble åpnet 3. juni 1872 og gikk fra Oslo V til Drammen via Lierbyen. I dag er linjen i praksis en sidebane til Drammensbanen og benyttes utelukkende av lokaltog til og fra Osloområdet.
I 1973 ble Lieråsen tunnel på Drammenbanen åpnet, og trafikken til Drammen ble lagt om til å gå på den nye og kortere jernbanelinjen. Den nye tunnelen kortet ned reisetiden mellom Oslo og Drammen med 45 minutter.[trenger referanse] Siste tog mellom Spikkestad og Brakerøya gikk den 2. juni 1973. Kort tid etter ble sporet mellom Brakerøya og Kjellstad fjernet for å gi plass til motorveitrasséen til E18 mot Drammensbrua. Etter hvert ble skinnene fjernet mellom Kjellstad og Gullaug også.
Den gamle strekningen ble beholdt mellom Asker og Spikkestad, under navnet Spikkestadbanen. Frem til 1994 gikk det også noe godstrafikk til et industriområde vest for Spikkestad stasjon. Stasjonsområdet på Spikkestad ble endret mellom 2009 og 2012, og sporene ender nå litt før de når den gamle stasjonsbygningen. For øvrig er en god del av den nedlagte jernbanestrekningen omgjort til turvei, og enkelte steder bilvei. Etter år 2000 fikk banen fjernstyring.
Spikkestadbanen trafikkeres nå av Vy lokaltog L1 Spikkestad – Oslo S – Lillestrøm.
Linjekart[rediger | rediger kilde]
Kilometreringen refererer til Oslo S, i parentes til Oslo V.
| Tegnforklaring | ||||||||||
| ||||||||||
 |
||||||||||
|
Drammenbanen og Askerbanen fra Oslo S | |||||||||
|
23,83 km | Asker (1872) | 104,6 moh. | |||||||
  
|
Drammenbanen (Lieråsen tunnel, 1973) | |||||||||
|
Fv1436 Drammensveien | |||||||||
|
 Asker bru
| |||||||||
|
25,43 km | Bondivann (1952) | ||||||||
|
|
26,96 km | Gullhella (1937) | ||||||||
|
|
29,34 km | Heggedal (1874) | 99,2 moh. | |||||||
|
|
Fv1439 Heggedalsveien | |||||||||
|
30,88 km | Hallenskog (1933) | 100,9 moh. | |||||||
|
Underlandsveien | |||||||||
|
33,79 km | Kjekstadbekken bru (42 m) | ||||||||
|
|
34,45 km | Røyken (1872) | 117,0 moh. | |||||||
|
|
Fv2690 Spikkestadveien | |||||||||
|
|
Fv2690 Hyggenveien | |||||||||
|
|
36,06 km | Åsåker (1959) | ||||||||
|
|
36,12 km | Hegga (39 m) | ||||||||
|
|
Spikkestad (1885) | 126 moh. | |||||||
|
sporet er revet fra Spikkestad stasjon | |||||||||
|
Industriveien | |||||||||
|
(38,00 km) | Gullaugkleiva lasteplass, ved Enga (1973–1994) | ||||||||
|
Spikkestad I (213 m) | |||||||||
|
Spikkestad II (36 m) | |||||||||
|
(39,32 km) | Gullaug (1956–1973) | ||||||||
|
(40,46 km) | Lieråsen krysningsspor (1954–1973) | ||||||||
|
Lieråsen tunnel | |||||||||
|
|
(42,75 km) | Reistad (1934–1973) | ||||||||
|
| |||||||||
|
(45,46 km) | Lierelva (30 m) | ||||||||
 
|
Lierbanen (1904–1936) | |||||||||
|
(45,62 km) | Lier (1872–1973) | 22 moh. | |||||||
|
|
(47,94 km) | Kjellstad (1916–1973) | ||||||||
|
Drammenbanen fra Asker | |||||||||
|
|
(50,76 km) | Brakerøya | 3,4 moh. | |||||||
|
|
Drammenbanen til Drammen | |||||||||
Bilder langs linjen[rediger | rediger kilde]
-
Asker stasjon -
Gullhella holdeplass -
Heggedal stasjon
Tog 69047 venter -
Åsåker holdeplass -
Spikkestad stasjon -
Spikkestad stasjon
Tog 72115 fra Moss -
Skinnene er fjernet fra den gamle jernbanetraseen vestover fra Spikkestad stasjon.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 197. ISBN 82-90286-28-7.
- Aasmund Dahl, red. (1988). NSBs bygningsregistrering: Drammen distrikt: Drammenbanen. NSB Arkitektkontoret. s. 367–396.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Jernbaneverket: Grafiske togrute Oslo S – Drammen[død lenke]
- «Network Statement Bane NOR, vedlegg 3.3.2.3 Linjestigninger og fall». Bane NOR. 20. juni 2017. Besøkt 26. juni 2017.