Pilegrimsleia over Dovrefjell
Pilegrimsleia utgjør en del av middelalderveien fra Oslo til Trondheim.
Det er ingen som vet når denne leden først ble tatt i bruk, men den har antakelig blitt brukt så lenge det har vært folk i landet. Snorres kongesagaer forteller at Harald Hårfagre (850-933) kom over her med en stor hær på slutten av 800-tallet. Snorre forteller: «Nå samlet de to frendene en stor hær og drog avsted, først til Opplanda og så nordover gjennom Gudbrandsdalen, og videre nord over Dovrefjell. Da han kom ned i bygda (Oppdal) der, lot han alle menn drepe og bygda brenne». Pilegrimsferdene til Nidaros startet i 1030 da Olav den hellige ble drept og pågikk til ca. 1536. Dronning Margrete av Danmark ble gift med Håkon VI Magnusson den 9. april 1363, 10 år gammel, og for over fjellet til Nidaros i 1381. Jul Feltman 1734 skriver: «foor Dronningen med sit Følge wild paa Dofrefield i et taaget Wejr og kom endelig ned gjennem en Dal imellom Rise og Lo, som derfor endnu kaldes Dronning-Dalen». Fjellposten 23.02 1907: «Den ældste vei over Dovrefjeld gik fra Gautaaen (søndenfor Hjerkinn), øst om Knutshø, fremover Risberget og ned til Rise».
På turens siste del ved garden Trengen passeres et gammelt gravfelt fra ca. år 400 eller eldre. I Trengenområdet er det en lokalitet med svartkurle, som er en truet planteart. Herfra kan vi se over dalen til garden Lo, som Håkon Håkonsson kjøpte og bygde kongsgård, veitslehall og kapell i ca. 1260.
Pilegrimsferden til Olav den helliges skrin i Kristkirken i Nidaros kom igang like etter hans død i 1030, og fortsatte til reformasjonen i 1530. Mye av trafikken gikk over Dovrefjell, den høyest beliggende og mest krevende delen av leden i tidligere tider. Kong Øystein lot bygge sælehus for farende over fjellet. Ved Vesle Hjerkinn, som ligger langs leden over Dovrefjell, har Kulturhistorisk museum gravd ut flere hustufter fra vikingtid og middelalder. På Hjerkinn ligger Eysteinskyrkja.
Pilegrimsleden er dag merket fra Oslo langs gamle pilegrimsstier frem til Nidaros.
Dovrefjell nasjonalpark, Knutshøene, Drivdalen og Vinstradalen er internasjonalt kjent for sitt rike plante- og dyreliv. Den kalkholdige fjellgrunnen gir næring til et vell av arter. Sjeldne planter som dovrefjellvalmue, reinrose, mogop, oppdalssildre og norsk malurt trives godt her. Flere sjeldne planter har overlevd siste istid og må regnes som nasjonalskatter.
På Dovrefjell finner vi Europas best bevarte villreinstamme, men kongen på Dovrefjell er moskusfeet. Det er gjort funn av bein som viser at det levde moskusfe her i forhistorisk tid, og i 1932 ble 10 dyr gjeninnført fra Grønland. Det er også mulig å få et glimt av en fjellrev eller jerv som holder til her. Av fugler som er mulig å få se på Dovrefjell kan nevnes fjellrype, fjellvåk og kongeørn.