Europavei 6' historie i Nordland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tabliczka E6.svg

Dette er en oversikt over historien til europavei 6 i Nordland. Oversikten gir et bilde av utviklingen av veien. E6 i Nordland er samlet på 644 km (per 2015). Før 1965 var den en del av riksvei 50 mellom Oslo og Kirkenes. Veien over Saltfjellet åpnet i 1937 og videre fra Fauske til Narvik i 1941, den sammenhengende veien gjennom fylket hadde da åtte fergestrekninger.

Generelt[rediger | rediger kilde]

«Porten» til Nord-Norge ved fylkesgrensa til Nord-Trøndelag.
E6 sør for Dalsgrenda i Rana

Det vi i dag kjenner som E6, het opprinnelig riksvei 1 mellom Svinesund og Oslo og riksvei 50 fra Oslo og nordover. 1. juni 1965 skiftet veien navn til europavei 6 (E6) på strekningen Svinesund-Oslo-Stjørdalshalsen og riksvei 6 lenger nord. E6 ble forlenget til Nordkjosbotn 1. juli 1969 og til Kirkenes i 1983.

Strekningen HelsingborgOlderfjord på E6 var tenkt som en del av E47, men den fikk beholde nummeret som gjaldt inntil 1985 (i Norden ble numrene beholdt til 1992). Dette unntaket ble innvilget Sverige og Norge av UNECE fordi kostnadene med en omskilting på denne særdeles lange veistrekningen ville blitt altfor store.

Veiforbindelsen fra fylkesgrensa mot Nord-Trøndelag via Mosjøen til Elsfjord i dagens Vefsn kommune var kjørbar i 1924. Med en fast fergeforbindelse til Hemnesberget ble det kjørbar vei videre til Mo i Rana og Dunderlandsdalen i 1931. Veien over Saltfjellet ble åpnet i 1937, og samme året åpnet den første vei- og fergeforbindelsen mellom Rognan og Fauske. Veien mellom Fauske og Narvik, med flere fergestrekninger, ble åpnet i 1941. Fra Narvik eksisterte det da fergeforbindelse til Øyjord og vei videre via Bjerkvik til fylkesgrensa mot Troms. Til sammen utgjorde dette en sammenhengende vei fra sør til nord i Nordland. Veien gjennom fylket hadde 8 fergestrekninger da den ble åpnet i 1941.

Siden da har veien blitt utbygd og forbedret, og alle fergestrekningene så nær som en er blitt eliminert. Til sammen har E6 i Nordland en lengde på 644 km.

Historien[rediger | rediger kilde]

Helgeland og Saltfjellet[rediger | rediger kilde]

Veien over Korgfjellet var tidligere en del av E6
Polarsirkelsenteret på Saltfjellet

Nord for Mosjøen var flere veistubber bygd før 1880, og i 1892 sto en vintervei ferdig til Elsfjord. Mellom Mosjøen og Fellingfors var den første veien ferdig rundt 1871. I 1924 ble veien ferdig mellom Fellingfors og fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag, og dermed var det mulig å kjøre mellom Grong og Elsfjord. Ved Båfjellmo ble Vefsna krysset med ei primitiv ferge, men den ble erstattet av bru i 1927.

Sommeren 1930 startet ei bilfergerute mellom Elsfjord og Grønnvika i Hemnes. Denne fergedriften varte bare et par måneder, men året etter startet ei permanent fergerute mellom Elsfjord og Hemnesberget. Veien mellom Mo og Hemnesberget også kalt Ranaveien var påbegynt i 1921 og sto ferdig i 1930. Med fergeforbindelsen mellom Elsfjord og Grønnvika/Hemnesberget i drift, var det nå farbar vei helt til Mo.

Isforholdene på Elsfjorden gjorde imidlertid helårs fergedrift vanskelig, og stoppet fergedriften en periode hver vinter. Det ble reist krav om fergefri veiforbindelse, og veien over Korgfjellet kom med på veiplanen i 1939. Med den tyske okkupasjonen av Norge under 2. verdenskrig ble det fart i veibyggingen. Tyskerne krevde at veien over Korgfjellet skulle åpnes alt i 1941, men det var et altfor optimistisk krav. Veien ble bygd av serbiske, kroatiske og bosniske krigsfanger, med store tap av menneskeliv. 618 krigsfanger døde på dette veianlegget, og veien over Korgfjellet ble den ene av de to veistrekningene som har fått navnet Blodveien. Veien sto ferdig provisorisk i november 1944, og fergetrafikken ble innstilt 16. februar 1945. Men veianlegget ble først tatt opp som riksvei i juli 1946. Den smale og bratte veien over Korgfjellet ble erstattet av Korgfjelltunnelen 16. september 2005.

En sammenhengende sommervei mellom Hemnesberget og Korgen sto ferdig sist på 1890-tallet. Ei bru over Røssåga i Korgen ble åpnet i 1938, etter at veien fra Hemnesberget var blitt utbedret. Strekningen mellom Finneidfjord og Korgen ble en del av hovedveien da veien over Korgfjellet åpnet. Ny vei og bru i Korgen ble åpnet i 1978.

Nord for Mo var veien til Tverrånes og veien mellom Langvatnet og Storvoll (Bjøllånes) bygd før 1867. Veien opp Dunderlandsdalen ble omlagt og utbedret fram til 1892. Arbeidet med veien over Saltfjellet begynte i Saltdal i 1930 og i Rana (da Nord-Rana) året etter. Veien ble offisielt åpnet av kong Haakon VII 3. juli 1937. Men veien var vinterstengt helt fram til 1968. I 1987 begynte arbeidet med ny vei mellom Bolna og Stødi på Saltfjellet. Nyveien ble åpnet 14. september 1990.

5. juli 1948 skjedde en tragisk bussulykke i Dunderlandsdalen. 16 mennesker ble drept da en buss kjørte av veien og havnet i Ranelva. De omkomne var sørsamer på vei hjem fra et landsmøte i Norske Reindriftssamers Landsforbund i Tromsø.

Salten[rediger | rediger kilde]

Minnestøtte: Blodveien
Kråkmotinden (924 moh.) i Hamarøy, lett synlig fra E6

Opp Saltdalen fra Rognan til Bleiknes var det bygd vei før 1867. Potthus bru ved Røkland ble bygd i 1913. Brua ble sprengt i 1940, men ble reparert året etter. Ny bru ble bygd i 1979.

Lenger nord ble veien mellom Finneid i Fauske og Rognan påbegynt på 1920-tallet. Veien var ferdig fram til kommunegrensa mot Saltdal i 1930 og til Langset nord for Rognan i 1937. Mellom Langset og Rognan ble det opprettet ei fergerute i juni 1937. Med denne forbindelsen i drift var det kjørbar vei helt til Fauske. Fergeforbindelsen ble offisielt åpnet av kong Haakon VII etter at han hadde åpnet veien over Saltfjellet.

Veien mellom Rognan og Langset ble bygd av serbiske, kroatiske og sovjetiske krigsfanger under 2. verdenskrig. Dette ble den andre Blodveien, også her med store menneskelige tap. En stor krigskirkegård ligger i Botn nord for Rognan. Veien var såvidt farbar da krigen var over i 1945, men fergedriften ble nedlagt alt 16. februar 1945. Veien har senere blitt modernisert. Kvænflågtunnelen ble åpnet i 1969, og senere har også andre tunneler blitt bygd på denne strekningen.

Nord for Fauske var veien over Fauskeeidet bygd før 1880. I 1932 sto veien fra Djupvika til Røsvik ferdig. I april 1941 ble det satt i drift ei fergerute mellom Røsvik og Bonåsjøen. Før 1950 var det også planlagt vei mellom Bonåsjøen og Styrkesnes, og forkorting av fergestrekningen til Røsvik-Styrkesnes. Men dette ble aldri noe av, og veien ble i stedet bygd som fylkesvei flere tiår senere. Mellom 1961 og 1966 ble det bygd vei med mange tunneler på østsiden av Sørfolda til Sommerset. Da denne veien ble åpnet 20. juni 1966, ble fergestrekningen kortet ned til Sommerset-Bonåsjøen. Bonåsjøen fikk ny fergekai i 1973, og Eiavatntunnelen mellom Bonåsjøen og Sildhopen ble utstrosset og gjort bredere i 1978/79. Den fergefrie veien mellom Sommerset og Sildhopen ble åpnet 10. juli 1986.

Videre nordover ble det en del diskusjon om trasévalg. Fra Mørsvikbotn til Innhavet var alternativene å bygge vei over Kråkmofjellet eller ut Mørsvikfjorden til Salhus og derfra over mot Tømmerneset og Innhavet. Kråkmolinja ble valgt, selv om den innebar større høydeforskjell enn Salhuslinja.

Også mellom Innhavet og Ulvsvåg og videre mot Korsnes ble det strid om trasévalget. Det første forslaget gikk ut på å bygge vei fra Innhavet via Kaldvåg og Presteid til Ulvsvåg. Senere ble det lansert to andre alternativer, nemlig vei til Drag og derfra til Botn langs Tysfjordens vestside, eller et midtre alternativ fra Innhavet via Skillvassbakk til Ulvsvåg. Det siste alternativet vant fram, selv om det også ble bygd en sidearm til Drag (fra 1935 til 1939).

Veien mellom Korsnes og Ulvsvåg ble påbegynt under 1. verdenskrig og sto ferdig i 1927. Hele veien mellom Bonåsjøen og Korsnes var farbar i 1941.

Ofoten[rediger | rediger kilde]

Fergeforbindelsen mellom Korsnes og Skarberget ble åpnet 13. mars 1941. Året etter ble fergeanløpet på vestsiden av Tysfjorden flyttet til Bognes. På Skarberget ble det bygd ny fergekai i 1973. Veien mellom Skarberget og Sætran ved Efjorden var kjørbar i 1941. 13. mars samme år åpnet fergeforbindelsen over Efjorden, mellom Sætran og Forså. Denne fergestrekningen ble erstattet av Efjordbruene 14. september 1969.

Fra Ballangen til kommunegrensa mot Ankenes (i dag Narvik) ble det bygd vei mellom 1927 og 1935. Videre til Skjomen ble veien bygd fra 1936 til 1940. I september 1938 startet fergeforbindelsen mellom Skjærvika og Grindjord i Skjomen. Den ble erstattet av Skjombrua, som ble åpnet 10. november 1972.

Fra Skjomnes til Ankenes ble det bygd vei i 1900-årene. En forbindelse med privat personferge mellom Ankenes og Narvik startet i 1927. Fra 10. juli 1930 ble det drevet bilfergedrift på denne strekningen. Fra Narvik og inn Beisfjorden ble det bygd vei mellom 1921 og 1933. Ei provisorisk bru over Beisfjorden ble åpnet i juli 1943. Den ble erstattet av ei permanent bru sist på 1950-tallet.

Mellom Vassvika i Narvik og Øyjord ble det startet fergeforbindelse 2. juli 1927. De første årene gikk ferga bare i sommerhalvåret, men det ble helårsdrift fra 1930. Denne fergestrekningen ble erstattet av Rombaksbrua 26. september 1964. Anlegget med tilførselsveier til brua var påbegynt i 1959.

Alt mellom 1907 og 1912 ble det bygd vei mellom Øyjord og Bjerkvik. Bru over Elvegårdselva i Bjerkvik ble bygd 1901-03. Veien fra Bjerkvik til fylkesgrensa mot TromsGratangsfjellet ble bygd fra 1913 til 1918. Ny vei i dette området ble åpnet i 1985.

Framtidige prosjekter[rediger | rediger kilde]

Den 18. februar 2013 startet byggingen av Hålogalandsbrua mellom Narvik og Øyjord. Planlagt innvielse er i oktober 2018. Brua vil erstatte Rombaksbrua, som har vektbegrensning på trafikken. Den vil også eliminere (for E6' del) problemene med rasfare på veien mellom Øyjord og Rombaksbrua. Hålogalandsbrua vil gjøre E6 18 km kortere, og det er derfor sannsynlig at Narvik lufthavn vil bli nedlagt når brua står ferdig, siden reisetiden fra Narvik til flyplassen på Evenes da vil bli vesentlig kortere.

Det har også vært diskutert en fergefri veiforbindelse over eller rundt Tysfjorden. Mulige alternativer kan være en undersjøisk tunnel under den ytre delen av fjorden, bruforbindelse fra Drag via Hulløya til Kjøpsvik, og vei med mange tunneler rundt den indre delen av Tysfjorden. Dette er en forbindelse som vil koste mye penger, og det er ikke lagt fram konkrete planer for denne veiforbindelsen.

Oversikt over fergestrekningene[rediger | rediger kilde]

Fergekaia på Skarberget

Da veien ble åpnet gjennom fylket i 1941, var det 8 fergestrekninger:

  • Elsfjord-Hemnesberget (Elsfjorden/Skarpsundet)
Forbindelsen ble opprettet midlertidig til Grønnvika i 1930 og fast til Hemnesberget fra 1931. Den ble nedlagt i 1945 etter at veien over Korgfjellet var blitt åpnet provisorisk i november 1944. Korgfjellveien ble i sin tur erstattet av Korgfjelltunnelen i 2005.
  • Rognan-Langset (Saltdalsfjorden)
Forbindelsen ble opprettet i 1937. Den ble erstattet av vei langs fjorden i 1945. Flere tunneler er bygd i senere tiår.
  • Røsvik/Sommerset-Bonåsjøen (Sørfolda/Leirfjorden)
Forbindelsen ble opprettet mellom Røsvik og Bonåsjøen i 1941. Den ble endret til Sommerset-Bonåsjøen i 1966 da veien mellom Fauske og Sommerset var ferdig. Fergeforbindelsen ble nedlagt da ny vei sto ferdig i 1986.
  • Korsnes/Bognes-Skarberget (Tysfjorden)
Forbindelsen ble opprettet fra Korsnes i 1941. Anløpsstedet i vest ble Bognes da nytt fergeleie på Bognes var ferdig i 1942. Denne fergeforbindelsen er fremdeles i drift.
  • Sætran-Forså (Efjorden)
Forbindelsen ble opprettet i 1941. Den ble erstattet av Efjordbruene og vei langs fjorden i 1969.
  • Skjærvika-Grindjord (Skjomen)
Denne forbindelsen ble opprettet i 1938. Den ble erstattet av Skjomen bru i 1972.
  • Ankenes-Narvik (Beisfjorden)
Forbindelsen ble opprettet som personferge i 1927 og bilferge fra 1930. Den ble erstattet av ei provisorisk bru i 1943 og ei permanent bru sist på 1950-tallet.
  • Narvik-Øyjord (Rombaken)
Forbindelsen ble opprettet med sommerdrift i 1927, helårsdrift kom i gang rundt 1930. Den ble erstattet av Rombaksbrua og ny vei i 1964. Ny, lang bru rett over fjorden bygges (Hålogalandsbrua).

I tillegg gikk det ferge over Vefsna ved Båfjellmo da veien sør på Helgeland ble åpnet i 1924. Denne fergestrekningen ble erstattet av bru i 1927.

Verneforslag[rediger | rediger kilde]

Flere strekninger og objekter på E6 i Nordland er foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Dette gjelder:

  • Den gamle veien på Saltfjellet
  • Ei oppsynsmannsbrakke ved Sørelva på Saltfjellet
  • Blodveien i Saltdal
  • Røsvik fergekai i Sørfold
  • Efjordanlegget i Ballangen

Se også Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner (avsnitt om Sørelva, Saltfjellet, Blodveien, Røsvik ferjekai og Efjordanlegget).

Kilder[rediger | rediger kilde]

Hovedkilde[rediger | rediger kilde]

  • Erling Svanberg: Langs vei og lei i Nordland – Samferdsel gjennom 3000 år. Nordland fylkeskommune, Bodø 1990. ISBN 82-7416-021-5

Andre kilder[rediger | rediger kilde]


Se også[rediger | rediger kilde]