Bygging av den opprinnelige strekningen over Ifjordfjellet ble påbegynt på 1920-tallet, og sto ferdig i 1937.[1] Veien over Børselvfjellet ble klar i 1940 som siste del av veiforbindelsen til Øst-Finnmark.[2] Den 1. oktober 1949 ble den en del av riksvei 50, Oslo-Kirkenes. Fra 1. juni 1965 til 1983 var veien del av riksvei 6, Nordkjosbotn-Kirkenes, forlengelse av Europavei 6 (Trelleborg-Nordkjosbotn) og hovedveien mellom Vest-Finnmark og Øst-Finnmark. Veien hadde i Finnmark, særlig langs dagens Fv 98, for dårlig standard for en Europavei. Strekningen ble oppgradert til helårsvei, denne sto ferdig 1981. For å holde veien snøfri ble veilegemet bygd høyere enn terrenget, slik at vinden skulle rydde veien.[2] Vegmiljøet over Børselvfjellet ble oppført i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner 2002, det består av gammel og ny strekning som går ved siden av hverandre.[2]
Troms og Finnmark fylke[rediger | rediger kilde]
Børselv kapell (2,9 km)
Børselvfjellet
Bom for kolonnekjøring
Kariojasvingen–Sletta (36 km)[3]
Børselvfjellet vegmiljø
Fjellovergangens høyeste punkt 176 moh
Sjursjok bom for fjellovergang (kolonnekjøring)
