Bygging av den opprinnelige strekningen over Ifjordfjellet ble påbegynt på 1920-tallet, og sto ferdig i 1937.[2] Veien over Børselvfjellet ble klar i 1940 som siste del av veiforbindelsen til Øst-Finnmark.[3] Den 1. oktober 1949 ble den en del av riksvei 50, Oslo-Kirkenes. Fra 1. juni 1965 til 1983 var veien del av riksvei 6, Nordkjosbotn-Kirkenes, forlengelse av Europavei 6 (Trelleborg-Nordkjosbotn) og hovedveien mellom Vest-Finnmark og Øst-Finnmark. Veien hadde i Finnmark, særlig langs dagens Fv 98, for dårlig standard for en Europavei. Strekningen ble oppgradert til helårsvei, denne sto ferdig 1981. For å holde veien snøfri ble veilegemet bygd høyere enn terrenget, slik at vinden skulle rydde veien.[3] Vegmiljøet over Børselvfjellet ble oppført i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner 2002, det består av gammel og ny strekning som går ved siden av hverandre.[3]
I løpet av 2010-2016 ble strekningen over Ifjordfjellet ble bygget om til god hovedveistandard.
Et jordskred i april 2021 tok med seg 250 meter av veien i Steinvik ved Smalfjorden i Tana kommune; strekningen ble åpnet igjen i juni.[4][5][6][7]
Det planlegges å bygge om resterende deler av veien til god standard så vogntog kan bruke den. E6 (som også er noe smal Karasjok-Tanabru) eller vei 92 gjennom Finland brukes for å koble sammen Finnmark. Den 11 km lange strekningen Tarmfjordvika – Smalfjordbotn bygges om i 2022-2023.[8] Resterende del av strekningen Leaibbosjohka–Ruostefielbmá (28 km) må også utbedres.
Den 135 km lange strekningen Lakselv – Ifjord planlegges for ombygging.[9] Veien Kunes – Ifjord (35 km) kategoriseres som i kritisk tilstand.
Troms og Finnmark fylke[rediger | rediger kilde]
Brennelv bru (Brennelva, 
Bjørnnes
Chappijokka
Børselvfjellet
Bom for kolonnekjøring
Kariojasvingen–Sletta (36 km)
Børselvfjellet vegmiljø
Fjellovergangens høyeste punkt (176 moh.)
Hurtigbåt fra 
