Forbikjøringsfelt
Forbikjøringsfelt er et ekstra, midlertidig kjørefelt i samme trafikkretning på visse veier, for eksempel på 2+1-veier. Forbikjøringsfelt gjør det mulig å kjøre forbi andre kjøretøyer uten å måtte legge seg i motgående kjørefelt. Når forbikjøringsfeltet opphører, har trafikken i forbikjøringsfeltet og det ordinære kjørefeltet gjensidig vikeplikt og skal flette.
Forbikjøringsfelt blir ofte feilaktig omtalt som krabbefelt, men krabbefeltene ble utfaset i Norge fra 1980-årene av.[1][2] Krabbefeltene var egne vikespor for tungtrafikk, og lå til høyre for det ordinære kjørefeltet. Kjøretøyer i krabbefeltene hadde også vikeplikt når de skulle tilbake igjen i det ordinære kjørefeltet. Begrepet har imidlertid blitt hengende igjen i dagligtalen.
Typer forbikjøringsfelt[rediger | rediger kilde]
I Norge anlegges forbikjøringsfelt som regel kun på stamveinettet og sterkt trafikkerte fylkesveier. Et forbikjøringsfelt er et midlertidig, og ikke et permanent felt. Forbikjøringsfelt i Norge skal ha en lengde på minst 800 meter, i tillegg til en 100 meter lang overgangsstrekning fra to til ett felt.[3] På motorveier med fire felt eller mer, er de ekstra kjørefeltene i hver retning ordinære, permanente kjørefelt, og ikke forbikjøringsfelt.
Det er fire hovedtyper forbikjøringsfelt:[4]
- I stigning og bakker. Dette gjør at saktegående trafikk som trailere og andre større kjøretøy kan benytte det høyre feltet, mens trafikk med høyere hastighet kan passere i venstre felt, altså forbikjøringsfeltet. Frem til 1981 ble ekstra kjørefelt i bakker anlagt som et eget vikefelt til høyre for det ordinære kjørefeltet. Disse vikefeltene ble kalt «krabbefelt», fordi de tunge kjøretøyene kunne «krabbe» seg opp de bratte stigningene uten å sinke for annen trafikk.[5] Trafikken i krabbefeltet hadde imidlertid vikeplikt for øvrig trafikk når den skulle tilbake igjen i det ordinære kjørefeltet.[6] Utover i 1980- og 1990-årene ble krabbefeltene ombygget og omgjort til forbikjøringsfelt, slik at det i stedet ble den hurtiggående trafikken som måtte bytte felt om en skulle kjøre forbi. Når forbikjøringsfeltet opphører, har trafikken i begge felt gjensidig vikeplikt.
- Som forbikjøringsfelt på flat vei. Slike felt brukes gjerne på strekninger med stor trafikk, der vanlig forbikjøring kan være vanskelig på grunn av møtende trafikk. Et eksempel på slik vei er E18 mellom Ørje og Melleby i østre Viken.
- Som kontinuerlig forbikjøringsfelt på 13,5 meter brede veier, såkalte 2+1-veier. Slike veier har tre felt, der det midterste feltet er et forbikjøringsfelt som veksler mellom kjøreretningene. På slike veier er ofte også kjøreretningene adskilt med en midtdeler for å øke trafikksikkerheten. Slike veier er vanlige i Sverige, mens lignende veier finnes i Norge – da som regel med lange 1+1-strekninger mellom forbikjøringsfeltene. Ett eksempel på slik vei er E18 mellom Sannidal i Kragerø og Akland ved Risør.
- I lange bratte utforbakker. Slike nedstigingsfelt gjør det mulig for saktegående trafikk å kjøre rolig nedover på lavt gir, i stedet for å bruke bremsene.[7]
Fordeler med forbikjøringsfelt[rediger | rediger kilde]
Forbikjøringsfelt gjør det mulig å kjøre forbi et kjøretøy uten å måtte legge seg i motgående kjørefelt. Dette bedrer både trafikkflyten og trafikksikkerheten. Studier fra New Zealand viser at slike felt har stor nyttegevinst, på grunn av sparte tidskostnader.[7]
Studiene peker også på at feltene har positiv innvirkning på sikkerheten, men at det kan være en viss ulykkesøkning de første to kilometerne etter forbikjøringsfeltet. Dette kan skyldes at forbikjøringsfeltet har løst opp trafikkorker og dermed skapt et høyere fartsnivå.[7]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Østlands-Posten 1984.05.05. Norge;Vestfold og Telemark;;Larvik;;;;. 1984-05-05.
- ^ Glåmdalen. Norge;Innlandet;;Kongsvinger;;;;. 1987-02-25.
- ^ Veg- og gateutforming (PDF). Statens vegvesen. 2019. s. 77–78. Arkivert fra originalen (PDF) 27. desember 2019. Besøkt 29. juli 2021.
- ^ «Forbikjøringsfelt». www.vegvesen.no. Besøkt 25. juli 2020.
- ^ «krabbefelt». naob.no. Det Norske Akademis ordbok. Besøkt 25. juli 2020.
- ^ Rønning, Axel (1976). ABC for førerprøven. Oslo: Aschehoug. s. 57,74. ISBN 8203087353.
- ^ a b c Forbikjøring – grunnlag for revisjon av Håndbok 017 Veg- og gateutforming (PDF). Sintef. 2004.