NHJ litra B

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
NHJ litra B
Nr. 8 i 1890
Informasjon
Litra B, B1, B2 / J
Akselrekkefølge 1'B-2 (B) eller 1'B-3 (B1, B2)
Sporvidde 1435 mm
Fabrikant (Stephenson), Hovedbanens Verksted, Hanomag, Nydquist & Holm, Schweizerische Lokomotiv- und Maschinenfabrik
Byggeår (1857)1890-1898
Antall 9 stk
Baneselskap NHJ
Tjenesteår (1857)1890-1927
Nummerserie 6-10, 85-88
Tekniske spesifikasjoner
Lengde over bufferne 13740 mm
Fast hjulstand 2590 mm
Drivhjuldiameter 1448 mm
Sylinderdiameter 381 el. 394 mm
Sylinderslag 559 mm
Sylinderantall 2
Kjelovertrykk 89,8 el. 10,5 kg/cm²
Ristflate 1,12 m²
Heteflate 76,1 el. 79,0 m²
Overheteflate 0,0 m²
Tillatt hastighet forover 60? km/t
Tillatt hastighet bakover 40 km/t
Adhesjonsvekt 22,9 - 24,1 tonn
Tjenestevekt 49,1 - 52,8 tonn
Materialvekt lok 29,6 - 30,9 tonn
Materialvekt tender 7,7 - 9,5 tonn
Kullbeholdning 3,0 tonn
Vannforråd 6,3 - 8,2 tonn
Se også: Kategori:Damplokomotiver

Norsk Hoved-Jernbanes lokomotiver benevnt i 1900 som litra B, bestod av 9 lokomotiver med akselrekkefølgen 1'B med 2- eller 3-akslet tender.

De første tre lokene, nr. 8-10, var egentlig ombygginger som ble gjort i 1890-93 av tre eldre B-koblede godstogslokomotiver med disse numrene. Antagelig var det bare litt av rammen og drivhjulene som ble brukt fra de opprinnelige maskinene, så i realiteten var dette en nybygd loktype, konstruert på Norsk Hoved-Jernbanes eget maskinverksted i Oslogate 3 i Kristiania, under verksmester Ole Adamsens ledelse. De 2-akslede tenderne til nr. 8 og 10 kom fra andre eldre lokomtiver. Den 3-akslede tederen til nr. 9 kom antagelig fra den forulykkede nr. 11 (som ville blitt litra A) som ble utrangert etter en kjeleksplosjon på Strømmen i 1888. Lokene fikk nye kjeler plassert lenger fram på ramme, en Adamsenboggi foran, og Adamsens sleidstyring erstattet den tidligere Stephensonstyringen lokene hadde opprinnelig. Ombyggingen ble ansett som svært vellykket og man hadde fått en loktype brukbar i alle slags tog. Konstruksjonen medførte at seks nye lok etter samme konstruksjon ble bestilt fra utenlandske lokomotivverksteder. Disse tre første lokene fikk i 1900 betegnelsen litra B og B1, da nr. 9 skilte seg litt fra de to andre med en annen tenderkonstruksjon.

De nybygde lokene fikk betegnelsen litra B2 og ble levert fra Hanomag (6-7 i 1893), Nydquist & Holm (85-86 i 1896) og Schweizerische Lokomotiv- und Maschinenfabrik (87-88 i 1898).

Etter at Hovedbanen fikk betydelig større lok fra rundt 1910, ble disse egentlig lette lokomotiv degradert til sekundære oppgaver som skiftetjeneste, assistansekjøring mellom Lillestrøm og Strømmen, og lokaltog mellom Lillestrøm og Jessheim. De ble utrangert i årene 1919 - 1927 og ble aldri innlemmet i NSBs typesystem til tross for at noen av dem formelt rakk å bli NSB-maskiner i 1926.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Bjerke, Hansen, Johansson & Sando (1987) Damplokomotiver i Norge. Oslo: Norsk Jernbaneklubb. s. 98-99