El 11

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
El 11
El 11
Informasjon
MaterielltypeElektrisk linjelokomotiv
AkselrekkefølgeBo'Bo'
Sporvidde1435 mm
ProdusentNEBB, Thune
Byggeår1951–1964
Antall bygget41
Tjenesteår1951–1998
Nummerering2078–2112, 2145–2150
Tekniske spesifikasjoner
Lengde (o.b.)14 450 mm
Egenvekt62 tonn
Strømsystem15 kV AC, 16+23 Hz
Banemotor(er)NEBB ELM603St
Topphastighet105 km/t
Ytelse2280 hk
1676 kW

El 11 var et elektrisk lokomotiv som ble brukt av NSB for både passasjer- og godstog. Det var det andre elektriske lokomotiv med boggier, etter El 9. Lokomotivene ble bygget av Norsk Elektrisk & Brown Boveri (NEBB) og Thunes mekaniske verksted.[1] De første 35 lokomotivene ble bygget mellom 1951 og 1956 og fikk numrene 11.2078 til 11.2112. De var lettbygde og ble tatt i bruk på de banene som ble elektrifisert fra 1951 og utover. En mindre serie på seks El 11b lokomotiver, nummerert 11.2145 til 11.2150, ble bygget mellom 1963 og 1964. Disse hadde noen små endringer, blant annet ble de fire små frontrutene i hver ende byttet ut med to store. El 11 egnet seg ikke på høyfjellsstrekninger, men likevel gikk de i Bergensbanens ekspresstog så sent som tidlig på 1970-tallet. El 11 ble i 1957 videreutviklet til El 13.

Mellom 1982 og 1983 ble tre El 11 lokomotiver oppgradert for bruk på den bratte Flåmsbana. De har siden blitt erstattet av motorvognsett type 69 og senere av El 17-lokomotiver. De siste lokomotivene av type El 11 ble tatt ut av tjeneste i 1998. Fire lokomotiver er bevart, to av Norsk Jernbaneklubb og to av Norsk jernbanemuseumHamar.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norsk Jernbaneskole: Elektrisk trekkraftmateriell (1996)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]