El 8

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
El 8
El 8
El 8.2060 er bevart av Norsk jernbanemuseum.
Informasjon
MaterielltypeElektrisk ekspresslokomotiv
Akselrekkefølge1'Do1'
Sporvidde1435 mm
ProdusentNEBB, Thune
Byggeår1940–1949
Antall bygget16
Tjenesteår1940–1987
Nummerering2054–2061, 2065–2072
Tekniske spesifikasjoner
Lengde (o.b.)13 800 mm
Egenvekt82,8 tonn
Strømsystem15 kV AC, 16+23 Hz
Banemotor(er)NEBB ELM843
Topphastighet110 km/t
Ytelse2828 hk
2080 kW
Starttrekkraft135 kN

El 8 er betegnelsen for en type norskbygde elektriske lokomotiver. El 8 ble bygget i 16 eksemplarer for Norges Statsbaner i perioden 19401949. Hovedleverandører var Skøyenbedriftene Thunes mekaniske verksted og NEBB. Forbildet var det større og hurtigere, tyske ekspresstogloket E 18 (senere kalt 118), levert til Deutsche Reichsbahn fra 1935. Også El 8 var hurtig etter norske forhold, men hadde ikke boggi, noe som medførte stiv og urolig gange i krappe kurver og på dårlige spor. Strekningen Asker–Drammen ble modernisert i 1973, med blant annet Lieråstunnelen, og i 1980-årene ble skinnegangen mange steder helsveiset og utbedret, men da var de aldrende El 8-lokene på vei ut.[1]

Det tyske E18 (senere kalt 118) var forbildet for El 8.

I begynnelsen gikk El 8 på den nyelektrifiserte Østfoldbanens vestre linje, men ble etterhvert overført til Vestbanenettet med utgangspunkt fra Oslo Vestbanestasjon. I mange år gikk lokomotivene fast på Sørlandsbanen, hvor de ennå i 1980 gikk i noen av ekspresstogene. Det ble også brukt på Vestfoldbanen[1] og Bratsbergbanen[2]. Den siste oppgaven i vanlige tog var i kalkkjøring på Brevikbanen. I 1981 ble det første lokomotivet i serien utrangert (nummer 2054 fra 1940), etter å ha gått 4,9 millioner kilometer. De øvrige lokomotivene ble suksessivt utrangert fram til 1988. Lokomotiv nummer 8.2060 er bevart, og står utstilt på Norsk jernbanemuseumHamar.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]