El 8
| El 8 | |||
|---|---|---|---|
 El 8.2060 er bevart av Norsk jernbanemuseum. | |||
| Informasjon | |||
| Materielltype | Elektrisk ekspresslokomotiv | ||
| Akselrekkefølge | 1'Do1' | ||
| Sporvidde | 1435 mm | ||
| Produsent | NEBB, Thune | ||
| Byggeår | 1940–1949 | ||
| Antall bygget | 16 | ||
| Tjenesteår | 1940–1987 | ||
| Nummerering | 2054–2061, 2065–2072 | ||
| Tekniske spesifikasjoner | |||
| Lengde (o.b.) | 13 800 mm | ||
| Egenvekt | 82,8 tonn | ||
| Strømsystem | 15 kV AC, 162⁄3 Hz | ||
| Banemotor(er) | 4× NEBB ELM843 | ||
| Topphastighet | 110 km/t | ||
| Ytelse | 2828 hk | ||
| 2080 kW | |||
| Starttrekkraft | 135 kN | ||
El 8 er betegnelsen for en type norskbygde elektriske lokomotiver. El 8 ble bygget i 16 eksemplarer for Norges Statsbaner i perioden 1940–1949. Hovedleverandører var Skøyenbedriftene Thunes mekaniske verksted og NEBB. Forbildet var den noe større, tyske lokomotivtypen E 18, levert til Deutsche Reichsbahn fra 1935. Lokomotivet var hurtig, men hadde ikke boggi, noe som medførte stiv og urolig gange i kurver.
I begynnelsen gikk El 8 på den nyelektrifiserte Østfoldbanen, men ble etterhvert overført til Vestbanenettet med utgangspunkt fra Oslo Vestbanestasjon. I mange år gikk lokomotivene fast på Sørlandsbanen med tilhørende linjer. Så sent som i 1980 gikk de i noen av banens ekspresstog. I 1981 ble det første lokomotivet i serien utrangert, (nummer 2054 fra 1940), etter å ha gått 4,9 millioner kilometer. De øvrige lokomotivene ble suksessivt utrangert fram til 1988. Lokomotiv nummer 8.2060 er bevart, og står utstilt på Norsk jernbanemuseum på Hamar.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- El 8 – NJK Materielldatabasen
- El 8 – Jernbane.net
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
