El 13
| El 13 | |||
|---|---|---|---|
 El 13.2125 hos Ofotbanen AS. | |||
| Informasjon | |||
| Materielltype | Elektrisk linjelokomotiv | ||
| Akselrekkefølge | Bo'Bo' | ||
| Sporvidde | 1435 mm | ||
| Produsent | NEBB, Thune | ||
| Byggeår | 1957–1966 | ||
| Antall bygget | 37 | ||
| Nummerering | 2121–2144, 2151–2163 | ||
| Tekniske spesifikasjoner | |||
| Lengde (o.b.) | 15 000 mm | ||
| Høyde | 3630 mm | ||
| Egenvekt | 72 tonn | ||
| Hjuldiameter | 1020 mm | ||
| Boggiavstand | 10 500 mm | ||
| Strømsystem | 15 kV AC, 162⁄3 Hz | ||
| Banemotor(er) | 4× NEBB ELM802St | ||
| Topphastighet | 100 km/t | ||
| Ytelse | 3600 hk | ||
| 2648 kW | |||
El 13 er et elektrisk lokomotiv som ble brukt av NSB i alle togtyper. Dette var en lisensproduksjon med tydelige forbilder i Sveits.
Lokomotivet er en tyngre og forbedret utgave av El 11 som var populær blant lokførere, men uegnet med tyngre tog på linjer med mye snø, slik som på Bergensbanen. I likhet med El 11 ble El 13 bygget av Thunes mekaniske verksted. Utseendemessig er El 13 lokomotivene svært like El 11, men er 55 cm lengre og har tre, istedenfor fire (evt. to), vinduer i hver ende. De første lokomotivene ble bygget i 1957, og de siste kom i 1966. De 37 lokomotivene fikk nummer 2121-2144 og 2151-2163.
El 13 ble tatt ut av tjeneste hos NSB i 1998 etter hvert som motorvognsett av type 70 og lokomotiver av type El 18 ble satt inn i persontogene. Noen av lokomotivene gikk på slutten av driftstiden som skiftelokomotiver på Oslo S og i Lodalen. Disse hadde ikke snøploger. Sju El 13-lokomotiver ble solgt til Ofotbanen AS.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- El 13 – NJK Materielldatabasen
- El 13 – Jernbane.net
- Materielliste for Ofotbanen AS
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
